Jeremia 4:14
Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
Jerusalem, vask hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
Vask ditt hjerte for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine syndige tanker bo i deg?
Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene hvile i deg?
Å Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker være hos deg?
O Jerusalem, rengjør ditt hjerte for ondskap, så du kan bli reddet. Hvor lenge skal dine forgjeves tanker hvile i deg?
Jerusalem, rens hjertet ditt fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge vil urettferdighetens tanker vare i deg?
Rens hjertet ditt fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal de onde tankene være i deg?
Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
O Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
Å Jerusalem, rens ditt hjerte fra ondskap, slik at du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine tomme tanker bo i deg?
Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i ditt indre?
Wash the evil from your heart, O Jerusalem, so that you may be saved. How long will your wicked thoughts lodge within you?
Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du skal bli frelst. Hvor lenge vil du holde på dine onde tanker inne i deg?
Afto dit Hjerte, Jerusalem! fra Ondskab, paa det du kan frelses; hvorlænge vil du lade din Uretfærdigheds Tanker blive om Natten midt udi dig?
O usalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine fruktløse tanker forbli i deg?
O Jerusalem, wash your heart from wickedness, that you may be saved. How long shall your vain thoughts lodge within you?
O Jerusalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde tanker bo i deg?
Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal du holde styrkens tanker i hjertet ditt?
Å Jerusalem, vask ditt hjerte fra ondskap for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i deg?
Jerusalem, gjør hjertet ditt rent fra ondskap, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde planer ha en plass i deg?
O Jerusalem, wash thy heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thine evil thoughts lodge within thee?
O Jerusalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
O Ierusalem, wash thine hert from wickednesse, that thou mayest be helped. How longe shal thy noysome thoughtes remayne with the?
O Ierusalem, wash thine heart from wickednes, that thou maiest be saued: how long shall thy wicked thoughtes remaine within thee?
O Hierusalem, washe thine heart from wickednesse, that thou mayest be helped: Howe long shall thy vayne thoughtes remayne with thee?
O Jerusalem, wash thine heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thy vain thoughts lodge within thee?
Jerusalem, wash your heart from wickedness, that you may be saved. How long shall your evil thoughts lodge within you?
Wash from evil thy heart, O Jerusalem, That thou mayest be saved, Till when dost thou lodge in thy heart Thoughts of thy strength?
O Jerusalem, wash thy heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thine evil thoughts lodge within thee?
O Jerusalem, wash thy heart from wickedness, that thou mayest be saved. How long shall thine evil thoughts lodge within thee?
O Jerusalem, make your heart clean from evil, so that you may have salvation. How long are evil purposes to have a resting-place in you?
Jerusalem, wash your heart from wickedness, that you may be saved. How long shall your evil thoughts lodge within you?
“Oh people of Jerusalem, purify your hearts from evil so that you may yet be delivered. How long will you continue to harbor up wicked schemes within you?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
27Dine utroskap og dine brunstige vrinsk, din skammelige hor på høydene ute på marken—dine avskyeligheter har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge ennå før du blir ren?
4Herren skal vaske bort skitten fra Sions døtre og skylle bort Jerusalems blodskyld fra hennes indre med dommens ånd og med en ånd som brenner.
13Se, han stiger opp som skyer, vognene hans er som en storm; hestene hans er raskere enn ørner. Ve oss, for vi er ødelagt!
16Vask dere, gjør dere rene! Ta bort det onde i deres gjerninger fra mine øyne. Slutt å gjøre ondt.
3For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.
4Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, Juda menn og Jerusalems innbyggere, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av det onde dere gjør.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
15For en røst bringer budskap fra Dan, og fra Efraims fjell kunngjøres ulykken.
16Gjør det kjent blant folkene; se, rop det ut om Jerusalem: Beleirere kommer fra et land langt borte; de hever sin røst mot Judas byer.
17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn, til Jerusalem, og de skal ikke lenger følge sitt onde hjertes stahet.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
11På den tiden skal det sies til dette folket og til Jerusalem: En brennende vind fra de nakne høydene i ørkenen blåser på veien mot mitt folk – ikke for å treske og ikke for å rense.
1Våkn opp, våkn opp! Kle deg i din styrke, Sion. Ta på deg dine vakre klær, Jerusalem, du hellige by! For aldri mer skal uomskårne og urene komme inn i deg.
2Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.
2Menneskesønn, gjør Jerusalems avskyelige ting kjent for henne.
13I din urenhet er det skamløshet. Fordi jeg ville rense deg, men du ble ikke ren, skal du ikke bli ren fra din urenhet mer, før jeg har lagt min vrede ned i deg.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
4Herren sa til ham: «Gå gjennom byen, gjennom Jerusalem, og sett et merke i pannen på alle som sukker og jamrer over alle de avskyelige tingene som blir gjort der.»
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
14Bryt ut i jubel, Sions datter! Rop av glede, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, Jerusalems datter!
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
1På den dagen skal en kilde åpnes for Davids hus og for Jerusalems innbyggere, til renselse fra synd og urenhet.
29Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.
1Dersom du vender om, Israel – sier Herren – vender du om til meg. Om du tar bort dine avskyeligheter fra mitt ansikt og ikke flakker mer.
15Slik har jeg nå vendt tilbake og besluttet i disse dagene å gjøre godt mot Jerusalem og Judas hus. Frykt ikke!
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
1Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
12Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
13Dette skjedde for hennes profeters synder og hennes presters misgjerninger, de som lot blodet av de rettferdige flyte i hennes midte.
10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen – en gryte med rust i, og rusten går ikke av! Ta ut bitene stykke for stykke, uten at det kastes lodd om dem.
10Stå opp og gå! For dette er ikke et hvilested; for urenhet ødelegger, ja, ødeleggelsen er hard.
1Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
17Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som drakk fra Herrens hånd vredens beger, skålen for fortumling; du drakk, du tømte den.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
30Hvor sykt er ditt hjerte, sier Herren Gud, siden du gjør alt dette som en skamløs hore.