Klagesangene 1:7

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    I nødens og elendighetens dager minnes Jerusalem alle sine dyrebare ting som hun hadde i fordums dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så på henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Jerusalem kom i hu i sin nød og sin hjemløshet alle sine dyrebare ting fra fordums dager. Da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne, så motstandere på henne og lo av hennes fall.

  • Norsk KJV Apr 2026

    I sin nøds og elendighets dager husker Jerusalem alle de dyrebare ting det eide i fordums dager. Da folket falt i fiendens hånd, var det ingen som hjalp det. Fiendene så på det og spottet over dets undergang.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Jerusalem husker sin nød og hjemløshet, og alle de herligheter hun hadde i fortiden, da hennes folk falt for fiendens hånd, og ingen hjalp henne. Fiender så henne og lo av hennes undergang.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Jerusalem husker i sine lidelsers dager og sin karrighet alle de herlige tingene hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd og ingen hjalp henne. Motstanderne så henne og lo av hennes sabbater.

  • Norsk King James

    Jerusalem husker i tider med lidelse og elendighet alle sine gode dager, da hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; motstanderne så henne og hånte hennes hviledager.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Jerusalem minnes i sine elendighets- og forfølgelsesdager alle sine kostbare skatter fra gamle dager, da hennes folk falt for fiendens hånd, uten noen til å hjelpe. Fienden så på henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Jerusalem minnes i sin nød og sine lidelser, alle de herlighetene hun hadde i gamle dager, før folket falt for fienden og ingen hjalp dem. Fiendene så på henne og lo av hennes fall.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Jerusalem husket i sine nødens og elendighetens dager alle de gledelige tingene hun en gang hadde, da hennes folk falt i fiendens hender og ingen var der for å hjelpe; motstanderne så henne og hånet hennes sabbater.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Jerusalem minnes i sin nød og sin elendighet alle sine herligheter som hun hadde i gamle dager, da folket hennes falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne; fiendene så henne og spottet hennes sabbater.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    In the days of her affliction and wandering, Jerusalem remembers all the treasures that were hers in days of old. When her people fell into the hand of the enemy, there was no one to help her. Her enemies saw her and mocked her downfall.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Jerusalem minnes i sine nødens og hjemløshetens dager alle de herlige ting som hun hadde i gamle dager. Da folket hennes falt i fiendens hender, var det ingen til å hjelpe henne. Fiendene så på henne og lo over hennes fall.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Jerusalem ihukommer i sin Elendigheds og sin Forfølgelses Dage alle sine ønskelige Ting, som den havde i gamle Dage, at dens Folk er faldet i Modstanderens Haand, og der er Ingen, som hjælper den; Modstanderne saae den, de loe ad dens Sabbater.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • KJV 1769 norsk

    Jerusalem mintes i sine elendighetsdager alle de gode tingene hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne: motstanderne så henne og spottet hennes sabbater.

  • KJV1611 – Modern English

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none helped her: the adversaries saw her and mocked at her sabbaths.

  • King James Version 1611 (Original)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Jerusalem husker i dagene av sin nød og elendighet all den herlighet hun hadde i gamle dager: Når hennes folk falt i fiendens hånd, og ingen hjalp henne, Fiendene så henne, de spottet hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Jerusalem husker i tider med nød og sorg alle de verdifulle tingene fra gamle dager, da hennes folk falt i hånden til en fiende og hun hadde ingen hjelper. Hennes fiender så henne og lo av hennes fall.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Jerusalem minnes i sine dager av lidelse og ulykker alle sine gamle, gode ting: Da hennes folk falt i fiendens hender, og ingen hjalp henne, Så fiendene henne og lo av hennes ødeleggelse.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Jerusalem minnes i sine sorgfulle og omvandrende dager alle de ønskelige tingene hun hadde i tidligere dager; da hennes folk kom under hennes fiendes makt og hun ingen hjelper hadde, så angriperne sin vilje oppfylt over henne og gjorde narr av hennes ødeleggelse.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, and did mock at her sabbaths.

  • Coverdale Bible (1535)

    Now doth Ierusalem remembre the tyme of hir misery & disobedience, yee the ioye & pleasure yt she hath had in tymes past: seynge hir people is brought downe thorow the power of their enemie, & there is no man for to helpe her: hir enemies stode lokinge at her and laugh hir Sabbath dayes to scorne.

  • Geneva Bible (1560)

    Ierusalem remembred the dayes of her affliction, and of her rebellion, and all her pleasant things, that shee had in times past, when her people fell into the hande of the enemie, and none did helpe her: the aduersarie sawe her, and did mocke at her Sabbaths.

  • Bishops' Bible (1568)

    Nowe Hierusalem remembred in the tyme of her miserie and bare estate all her ioy & pleasure that she hath had in tymes past, seyng her people is brought downe vnder the power of their enemies, and there is no man for to helpe her: her enemies stande lokyng at her, and laugh her Sabbath daies to scorne.

  • Authorized King James Version (1611)

    Jerusalem remembered in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that she had in the days of old, when her people fell into the hand of the enemy, and none did help her: the adversaries saw her, [and] did mock at her sabbaths.

  • Webster's Bible (1833)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Remembered hath Jerusalem `In' the days of her affliction and her mournings, all her desirable things that were from the days of old, In the falling of her people into the hand of an adversary, And she hath no helper; Seen her have adversaries, They have laughed at her cessation.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • American Standard Version (1901)

    Jerusalem remembereth in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: When her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • Bible in Basic English (1941)

    Jerusalem keeps in mind, in the days of her sorrow and of her wanderings, all the desired things which were hers in days gone by; when her people came into the power of her hater and she had no helper, her attackers saw their desire effected on her and made sport of her destruction.

  • World English Bible (2000)

    Jerusalem remembers in the days of her affliction and of her miseries all her pleasant things that were from the days of old: when her people fell into the hand of the adversary, and none did help her, The adversaries saw her, they did mock at her desolations.

  • NET Bible® (New English Translation)

    ז(Zayin) Jerusalem remembers, when she became a poor homeless person, all her treasures that she owned in days of old. When her people fell into an enemy’s grip, none of her allies came to her rescue. Her enemies gloated over her; they sneered at her downfall.

Henviste vers

  • Sal 77:5-9 : 5 Du holder mine øyelokk åpne; jeg er bestyrtet og kan ikke tale. 6 Jeg tenker på dager fra gammel tid, på år fra eldgammel tid. 7 Om natten minnes jeg min sang; i mitt hjerte grunner jeg, og min ånd gransker. 8 Vil Herren forkaste for alltid og ikke lenger vise velvilje? 9 Har hans miskunn tatt slutt for alltid? Har hans løfte opphørt fra slekt til slekt?
  • Sal 79:4 : 4 Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og latter for dem som omgir oss.
  • Sal 42:4 : 4 Mine tårer er mitt brød dag og natt, når de sier til meg hele dagen: Hvor er din Gud?
  • Sal 77:3 : 3 På nødens dag søker jeg Herren; om natten rekker jeg ut hånden uten å bli trett, min sjel nekter å la seg trøste.
  • 5 Mos 4:7-8 : 7 For hvilket stort folk har en gud som er det så nær som Herren vår Gud er oss, hver gang vi påkaller ham? 8 Og hvilket stort folk har slike rettferdige forskrifter og rettsregler som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?
  • 5 Mos 4:34-37 : 34 Eller har Gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk, med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store og skremmende gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine? 35 Deg lot han se det, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham. 36 Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg; på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden. 37 Fordi han elsket dine fedre og valgte deres etterkommere etter dem, førte han deg selv ut fra Egypt med sin store kraft.
  • 5 Mos 8:7-9 : 7 For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med bekker, kilder og dype vann som strømmer fram i dal og på fjell. 8 Et land med hvete og bygg, vinranker, fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning. 9 Et land der du ikke skal spise brød i knapphet, der du ikke skal mangle noe; et land hvor steinene er jern, og fra fjellene kan du hugge ut kobber.
  • Job 29:2-30:1 : 2 Å, om jeg var som i forgangne måneder, som i de dager da Gud vernet meg. 3 Da hans lampe skinte over mitt hode, og ved hans lys vandret jeg gjennom mørket. 4 Slik jeg var i min beste tid, da Guds fortrolighet hvilte over mitt telt. 5 Mens Den Allmektige ennå var med meg, og mine unge menn sto omkring meg. 6 Da sporene mine badet i fløte, og klippen lot bekker av olje renne ved min side. 7 Da jeg gikk ut til byporten, gjorde jeg i stand mitt sete på torget. 8 Unge menn så meg og trakk seg unna, og de gamle reiste seg og ble stående. 9 Fyrster stanset sine ord og la hånden over munnen. 10 Stormennenes røst ble tyst, og tungen deres klebet ved ganen. 11 For det øret som hørte, kalte meg lykkelig, og det øyet som så, vitnet til min fordel. 12 For jeg reddet den fattige som ropte om hjelp, og den farløse som ikke hadde noen hjelper. 13 Velsignelsen fra den som holdt på å gå til grunne, kom over meg, og enkens hjerte lot jeg juble. 14 Jeg kledde meg i rettferd, og den kledde meg; min rett var som en kappe og en turban. 15 Jeg var øyne for den blinde og føtter for den lamme. 16 Jeg var far for de nødlidende, og den saken jeg ikke kjente, gransket jeg. 17 Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet ut av tennene hans. 18 Jeg sa: I mitt rede skal jeg dø, og mine dager blir mange som sanden. 19 Min rot strakte seg mot vann, og duggen ble liggende på min gren om natten. 20 Min ære fornyet seg hos meg, og buen i min hånd fikk ny kraft. 21 Til meg lyttet de og ventet, og de tidde for å høre mitt råd. 22 Etter mine ord talte de ikke mer, og min tale dryppet over dem. 23 De ventet på meg som på regnet, og de åpnet munnen for vårregnet. 24 Jeg smilte til dem, og de trodde det knapt; de lot ikke lyset i mitt ansikt falme. 25 Jeg valgte deres vei og satte meg som leder; jeg var som en konge blant sin hær, som en som trøster sørgende. 1 Men nå gjør de narr av meg, ungdommer som er yngre enn meg, hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene som vokter min flokk.
  • Sal 137:3-4 : 3 For der krevde våre fangevoktere sang av oss, våre plageånder ville ha glede: Syng for oss en av Sions sanger! 4 Hvordan skulle vi kunne synge Herrens sang på fremmed jord?
  • Sal 147:19-20 : 19 Han kunngjør sine ord for Jakob, sine forskrifter og sine dommer for Israel. 20 Slik har han ikke gjort for noen annen nasjon; hans dommer kjenner de ikke. Halleluja!
  • Jes 5:1-4 : 1 Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer. 3 Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min! 4 Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
  • Jer 37:7 : 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til Judas konge som sendte dere til meg for å spørre meg: Se, faraos hær som har rykket ut for å hjelpe dere, skal vende tilbake til landet sitt, til Egypt.
  • Klag 2:15-16 : 15 Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden? 16 Alle dine fiender gapte mot deg; de plystret og skjærte tenner. De sa: Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
  • Klag 4:17 : 17 Ennå tærer øynene våre bort mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.
  • Hos 2:7 : 7 For deres mor har drevet hor; hun som unnfanget dem, har gjort skam. For hun sa: "Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk."
  • Mika 4:11 : 11 Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
  • Luk 15:17 : 17 Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
  • Luk 16:25 : 25 Men Abraham sa: Barn, husk at du fikk dine goder i din levetid, og Lasarus på samme vis det som var vondt. Nå blir han trøstet her, mens du pines.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Klag 1:8-12
    5 vers
    83%

    8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.

    9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.

    10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.

    11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.

    12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.

  • Klag 1:1-6
    6 vers
    81%

    1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.

    2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.

    3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.

    4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.

    5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.

    6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.

  • Klag 1:16-18
    3 vers
    78%

    16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.

    17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.

    18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.

  • Klag 2:15
    76%

    15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?

  • Jer 14:2
    75%

    2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.

  • Jes 3:26
    75%

    26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.

  • Klag 2:7-10
    4 vers
    74%

    7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.

    8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.

    9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.

    10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.

  • Jer 15:5
    74%

    5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?

  • Mika 1:9
    74%

    9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.

  • Sal 137:7
    74%

    7Herre, husk edomittene på Jerusalems ulykkesdag, de som sa: Riv den ned, riv den ned, helt til grunnvollen!

  • Mika 4:10-11
    2 vers
    73%

    10Vri deg og stønn, Sions datter, som en kvinne i barnsnød! For nå skal du gå ut av byen og bo på marken; du skal komme til Babel. Der skal du bli berget, der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.

    11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»

  • Jes 64:10
    73%

    10Vårt hellige og herlige hus, der fedrene våre lovpriste deg, er blitt til brann, og alt det vi holdt kjært, er blitt til ruiner.

  • Obad 1:11
    73%

    11Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede tok hans eiendom og utlendinger gikk inn gjennom portene hans og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.

  • Jer 14:19
    73%

    19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.

  • 2 Krøn 29:8
    73%

    8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.

  • Jes 1:7
    73%

    7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.

  • Mika 7:10
    72%

    10Min fiende skal se det, og skammen skal dekke henne som sier til meg: «Hvor er Herren, din Gud?» Mine øyne skal se det; nå blir hun tråkket ned som sølen i gatene.

  • Klag 2:1
    72%

    1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.

  • Jes 3:8
    72%

    8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.

  • Joel 3:1
    72%

    1For se, i de dagene og på den tiden vil jeg vende skjebnen for Juda og Jerusalem.

  • Sef 2:15
    72%

    15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.

  • Jes 52:9
    72%

    9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.

  • Klag 2:13
    72%

    13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?

  • Jer 6:6
    71%

    6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.

  • Jer 6:8
    71%

    8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.

  • Jer 8:19
    71%

    19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»

  • Jes 51:19
    71%

    19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

  • Jer 4:31
    71%

    31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»

  • Sef 3:19
    71%

    19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.

  • Jer 4:14
    71%

    14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?

  • Klag 4:12
    71%

    12Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.

  • Dan 9:12
    71%

    12Han har stadfestet sitt ord, som han talte mot oss og mot våre dommere som dømte oss, ved å føre en stor ulykke over oss. Slik noe tilsvarende er ikke blitt gjort under hele himmelen som det som er blitt gjort i Jerusalem.

  • Nah 3:10
    71%

    10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.

  • Sak 14:2
    71%

    2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.

  • Jer 9:19
    71%

    19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.