Klagesangene 1:8
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt til noe en vender seg bort fra. Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet tungt, derfor er det blitt en uren ting. Alle som æret det, forakter det, for de har sett dets nakenhet. Det selv sukker og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt og er blitt uren. Alle som en gang æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun sukker dypt og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, og derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes avskuelighet. Ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har begått store synder; derfor er hun blitt bortført. Alle som hedret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes skam; ja, hun sukker og skammer seg.
Jerusalem har syndet stort; derfor har hun blitt uren. Alle som pleide å hedre henne, ser ned på henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Selv sukker hun og vender seg bort.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne nå fordi de så hennes nakenhet. Hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grufullt; derfor er hun forvist. Alle som en gang ærmet henne, forakter henne nå fordi de har sett hennes skam; ja, hun sørger og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet, derfor er hun blitt uren; alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet; ja, hun sukker og trekker seg tilbake.
Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has sinned greatly and so has become unclean. All who honored her despise her, for they have seen her nakedness; she herself groans and turns away.
Jerusalem har syndet grovt, derfor har hun blitt til noe avskyelig. Alle som æret henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Hun selv sukker og vender ansiktet bort.
Jerusalem haver syndet svarlig, derfor er den som en ureen Qvinde; Alle, som ærede den, agte den ringe, thi de saae dens Blusel, ja, den sukkede selv og har vendt sig tilbage.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun foraktet: alle som hedret henne, forakter henne nå, fordi de har sett hennes nakenhet: ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is removed: all that honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem har syndet grovt; derfor er hun blitt som noe ureint; Alle som æret henne forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker, og snur seg bort.
Jerusalem har syndet alvorlig, derfor har hun blitt uren. Alle som æret henne, ser ned på henne fordi de har sett hennes nakenhet, ja, hun sukker og vender seg bort.
Jerusalem har grovt syndet; derfor er hun blitt som noe urent; Alle som æret henne, forakter henne, fordi de har sett hennes nakenhet: Ja, hun sukker og vender seg bort.
Stor er Jerusalems synd; av denne grunn er hun blitt en uren ting: alle som æret henne ser ned på henne, fordi de har sett hennes skam: nå, mens hun sukker dypt, har hun vendt tilbake.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Ierusalem synned euer more & more, therfore is she come in decaye. All they that had her in honoure, despise her: for they haue sene hir fylthinesse. Yee she sigheth, and is a shamed of herselfe.
Ierusalem hath grieuously sinned, therefore shee is in derision: all that honoured her, despise her, because they haue seene her filthinesse: yea, she sigheth and turneth backeward.
Hierusalem hath sinned greeuouslye, therfore is she come in decay: all they that had her in honour dispise her, for they haue seene her filthinesse, yea she sigheth and is ashamed of her selfe.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is removed: all that honoured her despise her, because they have seen her nakedness: yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All who honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yes, she sighs, and turns backward.
A sin hath Jerusalem sinned, Therefore impure she hath become, All who honoured her have esteemed her lightly, For they have seen her nakedness, Yea, she herself hath sighed and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Jerusalem hath grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; All that honored her despise her, because they have seen her nakedness: Yea, she sigheth, and turneth backward.
Great is the sin of Jerusalem; for this cause she has become an unclean thing: all those who gave her honour are looking down on her, because they have seen her shame: now truly, breathing out grief, she is turned back.
Jerusalem has grievously sinned; therefore she is become as an unclean thing; all who honored her despise her, because they have seen her nakedness: yes, she sighs, and turns backward.
ח(Khet) Jerusalem committed terrible sin; therefore she became an object of scorn. All who admired her have despised her because they have seen her nakedness. She groans aloud and turns away in shame.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
26Derfor vil også jeg løfte skjørtene dine opp over ansiktet ditt, så din skam blir synlig.
27Dine utroskap og dine brunstige vrinsk, din skammelige hor på høydene ute på marken—dine avskyeligheter har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge ennå før du blir ren?
1Ve, du opprørske og besmittede, du undertrykkende by!
8For dette vil jeg klage og hyle; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil jamre som sjakaler og sørge som strutser.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
5Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkene se din nakenhet og rikene din skam.
9På grunn av hennes horeliv ble landet vanhelliget; hun drev hor med stein og med tre.
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slikt? En grufull ting har jomfruen Israel gjort.
2Menneskesønn, gjør Jerusalems avskyelige ting kjent for henne.
15Hva har min kjære i mitt hus når hun gjør sine mange onde planer? Kan hellig kjøtt ta bort din skyld fra deg? For din ondskaps skyld—skulle du da juble?
7Som en brønn holder vannet friskt, slik holder hun sin ondskap frisk. Vold og ødeleggelse høres i henne; stadig står sykdom og sår for mitt ansikt.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst. Hvor lenge skal dine onde planer få bo i ditt indre?
17Babels sønner kom til henne i kjærlighetsleiet; de gjorde henne uren med sin horedom, og hun ble uren ved dem. Så fikk hun avsky for dem.
18Da hun blottet sin horedom og avdekket sin nakenhet, fikk jeg også avsky for henne, slik jeg hadde fått avsky for hennes søster.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
12Ble de skamfulle over at de hadde gjort en styggedom? Nei, de skammer seg ikke i det hele tatt, å bli til skamme kan de ikke. Derfor skal de falle blant dem som faller; når deres tid for oppgjør kommer, skal de snuble, sier Herren.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
57Før din ondskap ble avslørt – som på tiden da du ble hånet av Arams døtre og alle hennes naboer, og av filisterdøtrene som foraktet deg fra alle kanter.
58Din skjensel og dine avskyelige ting har du måttet bære, lyder ordet fra Herren.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
5For hvem viser medynk med deg, Jerusalem, hvem sørger med deg? Hvem vender av veien for å spørre hvordan det står til med deg?
13Jeg så at hun var blitt uren; begge gikk på samme vei.
7Jeg sa: «Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg.» Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
16Herre, la etter dine rettferdige gjerninger din vrede og din harme vike fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres skyld er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle som bor omkring oss.
10Han blottla sin fars nakenhet hos deg; kvinner i sin menstruasjons-urenhet krenket de hos deg.
6Men hun trosset mine lover mer enn folkene, og mine forskrifter mer enn landene rundt henne. For mine lover foraktet de, og etter mine forskrifter gikk de ikke.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
29Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.
2Løft blikket mot de nakne høydene og se: Hvor er det du ikke er blitt krenket? Ved veiene satt du og ventet på dem som en ørkennomade i ødemarken. Du gjorde landet urent med dine horeliv og din ondskap.