Klagesangene 2:4
Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
Han spente buen som en fiende; han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var til glede for øyet i Sions datters telt. Han øste ut sin harme som ild.
Han bøyde sin bue som en fiende, han sto med høyre hånd som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst i datter Sions telt; han utøste sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende, han sto med sin høyre hånd som en motstander og drepte alt som var dyrebart for øyet i Sions datters telt. Han utøste sin harme som ild.
Han spente sin bue som en fiende; hans høyre hånd stod opp som en motstander. Han drepte alle de kjære for øynene i Sions telt, og utøste sin vrede som ild. Sela.
Han har bøyd sin bue som en fiende, stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var velsmakende for øyet i Sions datters telt. Han tømte sin vrede som ild.
Han har strukket sin bue som en fiende; med sin høyre hånd står han som en motstander, han drepte alt som var vakkert i Sions telt; han utøste sin vrede som en brennende ild.
Han har spent sin bue som en fiende, han stilte seg med sin høyre hånd som en motstander, og har slått i hjel alle som var ønskelige for øynene; han utøste sin harme i Zions datters bolig som en ild.
Han har spent sin bue som en fiende, og hans høyre hånd står klar som en motstander. Han har drept alt som var elsket i blikket, i datteren Sions telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
Han bøyde buen som en fiende; med sin høyre hånd stod han som en motstander og drepte alt som var skjønt i Sions datters tabernakel; han utgjøds sitt raseri som ild.
Han har spent sin bue som en fiende: han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i datteren av Sions telthelligdom: han utøste sin harme som ild.
Han har spente sin bue som en fiende, med sin høyre hånd som en motstander. Han har drept alt som var til behagelig å se i datter Sions telt. Han har øst ut sin vrede som ild.
He bent his bow like an enemy, his right hand poised like an adversary. He has killed all that was precious to the eye and poured out his fury like fire on the tent of the daughter of Zion.
Han spente sin bue som en fiende, sto med sin høyre hånd som en motstander. Han slaktet alle som var til glede for øyet; i Datteren av Sions telt øste han ut sin harme som ild. Sela.
Han haver spændt sin Bue som en Fjende, han stillede sig med sin høire Haand som en Modstander, og haver ihjelslaget Alle, som vare ønskelige for Øinene; han udøste sin Grumhed i Zions Datters Paulun som en Ild.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
Han har bøyd sin bue som en fiende; han stod med sin høyre hånd som en motstander, og drepte alt som var behagelig for øyet i Sions datters telt; han utøste sin raseri som ild.
He has bent His bow like an enemy: He stood with His right hand as an adversary, and killed all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: He poured out His fury like fire.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all that were pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
Han har spent sin bue som en fiende, stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var behagelig for øyet. I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Han har spent sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto som en motstander, og han dreper enhver som er ønskelig for øyet, i teltet til datteren av Sion, han har øst ut sin vrede som ild.
Han har bøyd sin bue som en fiende, han har stått med sin høyre hånd som en motstander, og har drept alt som var til behag for øyet: I Sions datters telt har han øst ut sin vrede som ild.
Hans bue er spent for angrep, hans hvilestand klar til slag, i sitt hat har han drept dem som var tiltalende for øyet: på Sions datters telt har han sluppet sin lidenskap løs som en ild.
He hath bent his bowe like an enemie, he hath fastened his right honde as an aduersary; and euery thinge that was pleasaut to se, he hath smyten it downe. He hath poured out his wrath like a fyre, in to the tabernacle of the doughter Sion.
He hath bent his bowe like an enemie: his right hand was stretched vp as an aduersarie, and slewe al that was pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he powred out his wrath like fire.
He hath bent his bowe like an enemie, he hath fastened his ryght hande as an aduersarie, and euery thyng that was pleasaunt to see, he hath slayne: he hath powred out his wrath like a fire, into the tabernacle of the daughter of Sion.
He hath bent his bow like an enemy: he stood with his right hand as an adversary, and slew all [that were] pleasant to the eye in the tabernacle of the daughter of Zion: he poured out his fury like fire.
He has bent his bow like an enemy, he has stood with his right hand as an adversary, Has killed all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he has poured out his wrath like fire.
He hath trodden His bow as an enemy, Stood hath His right hand as an adversary, And He slayeth all the desirable ones of the eye, In the tent of the daughter of Zion, He hath poured out as fire His fury.
He hath bent his bow like an enemy, he hath stood with his right hand as an adversary, And hath slain all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he hath poured out his wrath like fire.
He hath bent his bow like an enemy, he hath stood with his right hand as an adversary, And hath slain all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he hath poured out his wrath like fire.
His bow has been bent for the attack, he has taken his place with his hand ready, in his hate he has put to death all who were pleasing to the eye: on the tent of the daughter of Zion he has let loose his passion like fire.
He has bent his bow like an enemy, he has stood with his right hand as an adversary, Has killed all that were pleasant to the eye: In the tent of the daughter of Zion he has poured out his wrath like fire.
ד(Dalet) He prepared his bow like an enemy; his right hand was ready to shoot. Like a foe he killed everyone, even our strong young men; he has poured out his anger like fire on the tent of Daughter Zion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I brennende vrede har han hogd av hele Israels kraft; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. Han brant i Jakob som en flammende ild som fortærte rundt omkring.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
2For Herrens vrede er over alle folkeslag, hans harme over hele deres hær. Han har viet dem til utslettelse og gitt dem over til slakt.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
13Hvis han ikke vender om, skjerper han sitt sverd; han spenner buen og gjør den klar.
23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
25Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
3La ikke bueskytteren spenne buen, og la ham ikke ta på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd hele hæren hennes!
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
7Har han slått Israel slik han slo dem som slo dem? Ble Israel drept slik deres drepte ble drept?
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
3Jeg slår buen din ut av venstre hånd, og pilene dine lar jeg falle fra høyre hånd.
7Gud, knus tennene i munnen på dem! HERREN, slå i stykker de unge løvenes hjørnetenner.
42Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod, og mitt sverd skal ete kjøtt – blod av drepte og av fanger, fra fiendens høvdingers hode.
20Gud skal høre og ydmyke dem, han som troner fra evighet. Sela. For hos dem er det ingen forandring, og de frykter ikke Gud.
2For se, de onde spenner buen; de har lagt pilen på strengen for å skyte i mørket mot de oppriktige av hjertet.
4Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
14De ugudelige drar sverdet og spenner buen for å felle den fattige og trengende, for å drepe dem som er rettskafne på sin vei.
25Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
23Jeg vil hope ulykker over dem; mine piler vil jeg bruke opp på dem.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
11Men nå har mange folkeslag samlet seg mot deg; de sier: «Må hun bli vanhelliget, la våre øyne stirre skadefro på Sion!»
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
32Enda i dag stanser han ved Nob; han rister hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
4Herren er rettferdig; han har hogd over de ondes tau.
4Skarpe piler fra en mektig kriger, med glødende kull fra gyvelbusker.
14Du gjennomboret med hans egne staver hodet på hans krigere. De stormet for å spre meg; deres jubel var som når de vil sluke en hjelpeløs i det skjulte.
9Din hånd skal nå alle dine fiender; din høyre hånd skal finne dem som hater deg.