Jeremia 10:25
Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
Øs ut din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, slukt ham, gjort ende på ham og lagt hans bolig øde.
Øs din harme ut over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham helt og holdent, og de har lagt hans bolig øde.
Øs din harme ut over de hedningefolk som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke påkaller ditt navn! For de har fortært Jakob, ja, fortært ham og gjort ende på ham, og hans bosted har de lagt øde.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob og gjort ham øde, ødelagt hans bolig.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, og de har fortært ham og gjort ende på ham, og gjort hans bolig øde.
Utgytt din vrede over hedningene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke kaller på ditt navn: for de har fortært Jakob, og slukt ham, og gjort hans bolig øde.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, fortært ham og ødelagt hans bolig.
Utøs din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn, for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham, og ødelagt hans bosted.
Øs ut din harme over hedningene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke kaller ditt navn: for de har fortært Jakob, fortært ham, konsumert ham, og ødelagt hans bolig.
Hell ut din raseri over hedningene som ikke kjenner deg, og over de slektene som ikke kaller på ditt navn; for de har fortært Jakob, ødelagt ham og gjort hans bolig øde.
Øs ut din harme over hedningene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke kaller ditt navn: for de har fortært Jakob, fortært ham, konsumert ham, og ødelagt hans bolig.
Utøs din harme over de nasjoner som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke priser ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham, og de har ødelagt hans bolig.
Pour out Your wrath on the nations that do not acknowledge You and on the families that do not call on Your name. For they have devoured Jacob; they have consumed him, destroyed him, and ruined his homeland.
Øs ut din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært og tilintetgjort ham og lagt hans bolig øde.
Udøs din Grumhed over Hedninger, som ikke kjende dig, og over Slægter, som ikke paakalde dit Navn; thi de have ædet Jakob, ja ædet ham og fortæret ham, og ødelagt hans Bolig.
Pour out thy fury upon the heathen that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Utøs din vrede over de folk som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke påkaller ditt navn; for de har oppslukt Jakob, fortært ham og tilintetgjort ham, og hans bolig har de lagt øde.
Pour out your fury upon the heathen that do not know you, and upon the families that do not call on your name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Pour out thy fury upon the heathen that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over de familiene som ikke kaller på ditt navn: for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og lagt hans bolig øde.
Utøs din vrede over nasjonene som ikke kjenner deg, og over familiene som ikke har påkalt ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham, de har ødelagt hans bolig og gjort den øde.
Utøs din vrede over de folkeslag som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke påkaller ditt navn; for de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og oppslukt ham, og har ødelagt hans bolig.
La din vrede slippes løs over nasjonene som ikke kjenner deg, og over de familier som ikke tilber ditt navn: for de har ødelagt Jakob, de har virkelig spist ham og gjort slutt på ham og lagt hans marker til øde.
Poure out thy indignacion rather vpon the Getiles, that knowe ye not, and vpon the people that call not on thy name: And that because they haue consumed, deuoured and destroyed Iacob, and haue roted out his glory.
Powre out thy wrath vpon the heathen, that knowe thee not, and vpon the families that call not on thy Name: for they haue eaten vp Iaakob and deuoured him & consumed him, & haue made his habitation desolate.
Powre out thyne indignation vpon the gentiles that knowe thee not, and vpon the people that call not vpon thy name, and that because they haue consumed, deuoured, and destroyed Iacob, and haue made his habitation waste.
Pour out thy fury upon the heathen that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have eaten up Jacob, and devoured him, and consumed him, and have made his habitation desolate.
Pour out your wrath on the nations that don't know you, and on the families that don't call on your name: for they have devoured Jacob, yes, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Pour out Thy fury on the nations that have not known Thee, And on the families that have not called in Thy name, For they have eaten up Jacob, Yea, they have eaten him up, yea, they consume him, And his habitation they have made desolate!
Pour out thy wrath upon the nations that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have devoured Jacob, yea, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Pour out thy wrath upon the nations that know thee not, and upon the families that call not on thy name: for they have devoured Jacob, yea, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Let your wrath be let loose on the nations which have no knowledge of you, and on the families who give no worship to your name: for they have made a meal of Jacob, truly they have made a meal of him and put an end to him and made his fields a waste.
Pour out your wrath on the nations that don't know you, and on the families that don't call on your name: for they have devoured Jacob, yes, they have devoured him and consumed him, and have laid waste his habitation.
Vent your anger on the nations that do not acknowledge you. Vent it on the peoples who do not worship you. For they have destroyed the people of Jacob. They have completely destroyed them and left their homeland in utter ruin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Øs ut din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over rikene som ikke påkaller ditt navn.
7For de har fortært Jakob og lagt hans bosted øde.
13La dem bli fanget i sin stolthet på grunn av synden i deres munn og ordene på deres lepper, for forbannelsen og løgnen som de taler.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
3I brennende vrede har han hogd av hele Israels kraft; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. Han brant i Jakob som en flammende ild som fortærte rundt omkring.
24Hvem overga Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren? Det er mot ham vi har syndet. De ville ikke vandre på hans veier, og de hørte ikke på hans lov.
25Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
24La øynene deres formørkes så de ikke ser; gjør hoftene deres ustø hele tiden.
25Øs din harme ut over dem, la din brennende vrede nå dem.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
24Tukt meg, HERRE, men med rette, ikke i din vrede, så du ikke gjør meg til intet.
14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.
66Forfølg dem i vrede og gjør ende på dem under Herrens himmel.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
9Din hånd skal nå alle dine fiender; din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
2For Herrens vrede er over alle folkeslag, hans harme over hele deres hær. Han har viet dem til utslettelse og gitt dem over til slakt.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
18Jakobs hus skal være ild, Josefs hus en flamme, men Esaus hus halm. De skal sette fyr på dem og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus. For Herren har talt.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
8Derfor: Vent på meg, sier Herren, på den dagen jeg reiser meg som anklager. For min dom er å samle folkene, å sanke rikene, for å øse ut over dem min harme, hele min brennende vrede. For i min nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært.
15Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
4Forstår da ikke alle som gjør urett, de som sluker mitt folk slik de spiser brød? De påkaller ikke Herren.
4Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært, for han gjør ende, ja en brå og skremmende ende, på alle som bor på jorden.
9Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
4Du skal selv gi slipp på arven som jeg ga deg, og jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner; for dere har tent en ild i min vrede, den skal brenne til evig tid.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
16For slik som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag drikke stadig; de skal drikke og sluke og bli som om de aldri hadde vært.
22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli utøst over dette stedet og den skal ikke slokne.
18Jeg øste ut min harme over dem for blodet de hadde utøst i landet og for at de gjorde det urent med sine avguder.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
8Herren Gud har sverget ved seg selv – slik lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, jeg hater hans palasser; jeg overgir byen og alt som fyller den.
1En salme av Asaf. Gud, folkeslag har trengt inn i din eiendom; de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har gjort Jerusalem til ruinhauger.
15Se, jeg fører over dere et folk langt borte fra, Israels hus, sier Herren, et sterkt folk, et folk fra oldtiden, et folk hvis språk du ikke kjenner, og du forstår ikke hva de taler.