Klagesangene 2:22
Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
Som til en høytidsdag kalte du mine redsler rundt omkring, så ingen slapp unna eller ble igjen på HERRENs vredes dag. Dem jeg svøpte og fostret, har min fiende fortært.
Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.
Som til en høytidsdag kalte du mine redsler fra alle kanter. På HERRENs vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg hadde vugget og oppfostret, har min fiende tilintetgjort.
Du kalte på mine redsler rundt omkring som på en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg bar og fostret, fienden oppslukte dem alle. Sela.
Du har kalt slik som til en festdag mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp eller overlevde. De som jeg har båret og fostret, har min fiende utslettet.
Du har kalt mine skrekk som på en festdag; så i Herrens vredens dag var det ingen som unnslapp eller ble igjen; de jeg har svøpt og oppfostret, har min fiende fortært.
Du kalte som til en høytidsdag mine redsler over meg rundt omkring, og det var ingen som slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag; de jeg hadde bært i armene og oppdratt, dem har mine fiender ødelagt.
Du kalte som på en høytidsdag mine fryktede alle veier rundt. Ingen har på Herrens vredes dag riddet eller sluppet unna. De jeg har båret og oppdratt min fiende har fortært.
Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
Du har samlet mine rædsler som på en høytidelig dag, slik at på Herrens vrede ingen rømte eller overlevde; de jeg svøpte inn og oppdro, har min fiende fortært.
Du har kalt, som på en høytidsdag, til mine redsler rundt omkring, slik at på Herrens vredes dag ingen unnslapp og ingen unnkom: de som jeg pleide og oppdro, har min fiende fortært.
Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
You summoned, as if to a feast day, terrors on every side. On the day of the LORD’s anger, no one escaped or survived. Those I cared for and raised, my enemy has destroyed.
Du har innkalt min fryktelige dag, som om det var en festdag, og på Herrens vredes dag var det ingen flyktning eller overlevende. De som jeg har født og fostret, fienden har utryddet dem alle. Sela.
Du kaldte som til en Forsamlingsdag mine Rædsler over mig trindt omkring, og der var Ingen, som undkom eller blev tilovers paa Herrens Vredes Dag; dem, som jeg havde baaret paa Hænderne og opdraget, dem haver min Fjende ødelagt.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
Du har kalt sammen min frykt som på en høytidsdag, slik at ingen slapp unna eller ble tilbake på Herrens vredes dag. De jeg har båret fram og oppdratt, har min fiende fortært.
You have called as on a solemn day my terrors all around, so that in the day of the Lord's anger none escaped nor remained: those that I have nurtured and brought up my enemy has consumed.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
Du har kalt som på en høytidsdag, alle mine redsler fra alle kanter; ingen unnslapp eller overlevde på Herrens vredes dag. De jeg bar på fanget og oppdro har fienden fortært.
Du har kalt som på en møtedag, mine redsler fra alle kanter, og det har ikke vært noe i Jehovas vredes dag, som slapp unna eller overlevde, de som jeg har båret og nærte, min fiende har fortært!
Du har kalt, som på en høytidsdag, min skrekk fra alle kanter; og det var ingen som unnslapp eller ble igjen på Herrens vredes dag: Dem som jeg har båret og oppdratt, har min fiende fortært.
Som på en hellig møtedag har du latt angsten omslutte meg på alle kanter, og ingen slapp unna eller ble reddet på Herrens vredes dag: de som jeg holdt i armene, som jeg tok vare på, er sendt til sin ødeleggelse av min hater.
My neghbours that are rounde aboute me, hast thou called, as it were to a feast daye: so that in the daye of the LORDES wrath none escaped, nether was eny left behinde. Those that I had brought vp & norisshed, hath myne enemy destroyed.
Thou hast called as in a solemne daye my terrours rounde about, so that in the day of the Lordes wrath none escaped nor remained: those that I haue nourished and brought vp, hath mine enemie consumed.
My neighbours that are rounde about me hast thou called as it were to a feast day, so that in the day of the lordes wrath none escaped, neither was any left behinde: those that I haue brought vp and nourished, hath myne enemie destroyed.
Thou hast called as in a solemn day my terrors round about, so that in the day of the LORD'S anger none escaped nor remained: those that I have swaddled and brought up hath mine enemy consumed.
You have called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; There was none that escaped or remained in the day of Yahweh's anger: Those that I have dandled and brought up has my enemy consumed.
Thou dost call as `at' a day of appointment, My fears from round about, And there hath not been in the day of the anger of Jehovah, An escaped and remaining one, They whom I stretched out and nourished, My enemy hath consumed!
Thou hast called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; And there was none that escaped or remained in the day of Jehovah's anger: Those that I have dandled and brought up hath mine enemy consumed.
Thou hast called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; And there was none that escaped or remained in the day of Jehovah's anger: Those that I have dandled and brought up hath mine enemy consumed.
As in the day of a holy meeting you have made fears come round me on every side, and no one got away or was kept safe in the day of the Lord's wrath: those who were folded in my arms, whom I took care of, have been sent to their destruction by my hater.
You have called, as in the day of a solemn assembly, my terrors on every side; There was none that escaped or remained in the day of Yahweh's anger: Those that I have dandled and brought up has my enemy consumed.
ת(Tav) As if it were a feast day, you call enemies to terrify me on every side. On the day of the LORD’s anger no one escaped or survived. My enemy has finished off those healthy infants whom I bore and raised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
8Men nylig har mitt folk reist seg som en fiende; dere river kappen, praktkledningen, av dem som går trygt forbi, av dem som vender tilbake fra krig.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
14Mine overtredelsers åk ble bundet fast i hans hånd; de flettet seg sammen, de steg opp på min nakke. Han brøt min kraft. Herren gav meg i hendene på dem jeg ikke kan stå meg mot.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
21De har hørt at jeg stønner; det finnes ingen trøster for meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gledet seg fordi du har gjort det. Du har brakt den dagen du kunngjorde. La dem bli som meg.
8Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.
16Alle dine fiender gapte mot deg; de plystret og skjærte tenner. De sa: Vi har slukt henne! Ja, dette er dagen vi ventet på; vi fant den, vi så den.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
25Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne skal redselen råde; både ung mann og jomfru, spebarn og olding.
21Du slaktet også mine sønner og lot dem gå gjennom ilden for dem.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
25Gå ikke ut på marken, og på veien må dere ikke gå, for fienden har sverd, redsel på alle kanter.
26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.
41Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg.
38Jeg forfølger mine fiender og utrydder dem; jeg vender ikke tilbake før de er tilintetgjort.
20Mitt telt er plyndret, alle mine liner er revet over. Barna mine har forlatt meg og er ikke mer. Ingen spenner ut mitt telt lenger eller reiser dukene mine.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
3Alle dine høvdinger flyktet sammen; uten at en bue ble spent, ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet sammen; de hadde flyktet langt av sted.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
7Jeg har forlatt mitt hus, jeg har oppgitt min arv. Jeg har overgitt min sjels kjære i hennes fienders hånd.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
22La et skrik høres fra husene deres når du plutselig fører en tropp over dem! For de har gravd en grop for å fange meg og lagt snarer for mine føtter.
25Utøs din vrede over folkene som ikke kjenner deg, og over slektene som ikke påkaller ditt navn. For de har fortært Jakob, ja, de har fortært ham og gjort ende på ham; de har lagt beitemarken hans øde.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke finnes mennesker igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
17Fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv evig svanger.
19De kom mot meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
22Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
17Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.
10Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig skrekk forferder deg.
30Forgjeves slo jeg barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
2Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.