Jesaja 49:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Dine barn skynder seg tilbake; de som rev deg ned og ødela deg, drar ut fra deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 51:13 : 13 Du har glemt Herren, han som skapte deg, som spente ut himmelen og la jorden. Du er i frykt hele dagen for undertrykkerens vrede, når han legger opp til å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
  • Jes 51:22-23 : 22 Så sier Herren, din Herre og din Gud, han som fører saken for sitt folk: Se, jeg tar fra din hånd rusens beger, skålen med mitt vredesbeger; aldri mer skal du drikke den. 23 Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
  • Jes 62:5 : 5 Som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg; og som en brudgom gleder seg over sin brud, slik skal din Gud glede seg over deg.
  • Esek 28:24 : 24 Det skal ikke lenger være for Israels hus en stikkende torn eller en smertefull tistel fra noen av dem som omgir dem, de som forakter dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren Gud.
  • Jes 51:18-20 : 18 Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden. 19 To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg? 20 Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
  • Esra 1:5 : 5 Da reiste familieoverhodene for Juda og Benjamin seg, sammen med prestene og levittene – alle som Gud hadde vekket i ånden – for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
  • Neh 2:4-9 : 4 Da sa kongen til meg: Hva er det du ber om? Da ba jeg til himmelens Gud. 5 Og jeg sa til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, og om din tjener har funnet velvilje hos deg, så send meg til Juda, til byen der mine fedres graver er, så jeg kan bygge den opp igjen. 6 Kongen, mens dronningen satt ved hans side, spurte meg: Hvor lenge vil reisen din vare, og når kommer du tilbake? Det behaget kongen å sende meg, og jeg satte en tid for ham. 7 Jeg sa også til kongen: Hvis det er godt i kongens øyne, la det gis meg brev til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat, så de lar meg passere til jeg kommer til Juda. 8 Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, så han gir meg tømmer til bjelker til portene i festningen ved tempelet, til bymuren og til huset jeg skal bo i. Kongen gav meg det, fordi min Guds gode hånd var over meg. 9 Jeg kom så til stattholderne i provinsen Vest-Eufrat og gav dem kongens brev. Kongen hadde også sendt med meg hærførere og ryttere.
  • Neh 2:17 : 17 Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
  • Jes 10:6 : 6 Mot et gudløst folk sender jeg ham, mot folket som har vakt min vrede byr jeg ham: å ta bytte og rive til seg rov og gjøre det til et tråkk, som gjørme i gatene.
  • Jes 49:19 : 19 For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    18Løft øynene og se deg omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Som smykker skal du kle dem, du skal binde dem om deg som en brud.

    19For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte.

    20Enda skal barna du ble frarøvet, si i dine ører: Plassen er for trang for meg. Gjør plass for meg, så jeg kan bo her!

    21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?

    22Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkene, jeg reiser mitt banner for folkeslagene. De skal bære sønnene dine i sin favn, og døtrene dine skal bæres på skulderen.

  • 77%

    15Glemmer en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer seg over sin livsfrukt? Selv om de skulle glemme, vil ikke jeg glemme deg.

    16Se, i håndflatene mine har jeg inngravert deg; dine murer står alltid for meg.

  • 16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.

  • 4Løft blikket og se deg omkring! Alle samler seg, de kommer til deg. Dine sønner kommer fra det fjerne, og dine døtre bæres på armen.

  • 75%

    13Alle dine barn skal være opplært av Herren, og stor blir freden for dine barn.

    14I rettferd skal du bli grunnfestet. Undertrykkelse skal være langt borte fra deg, for du skal ikke frykte, og redsel skal ikke komme nær deg.

    15Om de slår seg sammen, er det uten meg; den som går til strid mot deg, skal falle.

  • 3For du skal bre deg ut til høyre og til venstre; dine etterkommere skal ta folkene i eie, og ødelagte byer skal igjen bli bebodd.

  • 15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

  • 19Da skulle din ætt vært som sanden, og dine etterkommere som dens tallrike korn. Hans navn skulle ikke blitt utryddet eller utslettet for mitt ansikt.

  • 16Gjør deg skallet og klipp håret av for dine yndlingsbarn! Gjør din skallethet stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.

  • 9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.

  • 74%

    24Kan vel bytte tas fra en kjempe, eller kan fanger fra en rettmessig seierherre bli befridd?

    25Ja, så sier Herren: Selv byttet fra en kriger skal tas, og fangene hos en tyrann skal bli befridd. Jeg vil føre sak mot dine motstandere, og dine sønner vil jeg frelse.

  • 32Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk. Dine øyne skal se det og tære bort av lengsel etter dem hele dagen, men din hånd skal ikke makte å gjøre noe.

  • 17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.

  • 17Samle sammen pakken din fra landet, du som bor under beleiring.

  • 41Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine, for de går i fangenskap.

  • 15Slik går det med dem du har strevd med, dine kjøpmenn fra din ungdom. Hver og en drar sin vei; det finnes ingen som kan frelse deg.

  • 73%

    25Jeg lar min nidkjærhet komme over deg, og de skal gå fram mot deg i vrede. Nesen og ørene dine skal de skjære av, og det som blir igjen av deg, skal falle for sverdet. Dine sønner og døtre skal de ta, og det som blir igjen av deg, skal ilden fortære.

    26De skal kle av deg klærne dine og ta smykkene som pryder deg.

  • 11La dine farløse bli igjen, jeg skal holde dem i live; la enkene dine sette sin lit til meg.

  • 7Også noen av sønnene dine, dem du kommer til å få, skal bli tatt, og de skal være hoffmenn i palasset til kongen i Babylon.

  • 14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.

  • 12Dine egne skal bygge opp igjen eldgamle ruiner; du skal reise opp grunnmurer fra slekt til slekt. Du skal kalles den som murer igjen bruddet, den som gjenreiser veier så folk kan bo der.

  • 16De blir ledet fram med glede og jubel; de går inn i kongens palass.

  • 19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?

  • 9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.

  • 18Og noen av sønnene dine, som skal utgå fra deg, som du skal få, skal bli tatt bort; de skal være hoffmenn i palasset til kongen i Babel.

  • 39Jeg vil gi deg i deres hånd. De skal rive ned haugen din og bryte ned høydene dine. De skal kle av deg klærne, ta dine prydgjenstander og la deg stå naken og bar.

  • 12Selv om de oppfostrer barna sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke finnes mennesker igjen. Ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 17Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.

  • 72%

    20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.

    21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.

  • 26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.

  • 22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.

  • 17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.

  • 57og på etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes og på barna hun føder. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i dine byer.

  • 12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.

  • 7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.

  • 20Hans barn skal være som før, og hans forsamling skal bli stående for mitt ansikt. Jeg vil straffe alle som undertrykker ham.

  • 3Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til rov, og dine offerhauger – for syndens skyld – overalt innenfor dine grenser.

  • 44de skal jevne deg med jorden, du og barna dine innenfor dine murer. De skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke kjente din besøkelsestid.»

  • 12Deres mor er storlig til skamme, hun som fødte dere, er vanæret. Se, den siste blant folkene er hun – en ørken, et tørt land og en ødemark.

  • 15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.