Men se, det blir en rest igjen der, noen som slipper unna – sønner og døtre. De kommer ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over den.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som blir ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, ja, for alt det jeg har ført over det.
Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Og dere skal bli trøstet over det onde jeg har ført over Jerusalem, over alt det jeg har ført over det.
Men se, noen få skal bli igjen som slipper unna med sønner og døtre. De skal komme ut til dere, og når dere ser veiene deres og handlingene deres, skal dere trøste dere over det onde jeg har brakt over Jerusalem, alt det onde jeg har påført det.
Likevel, se, der skal bli igjen en rest som skal føres ut, både sønner og døtre; se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal trøstes over den ondskapen jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Likevel, se, det skal bli igjen en rest der som skal bli brakt frem, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger: og dere skal bli trøstet angående den ondskap som jeg har brakt over Jerusalem, ja angående alt det som jeg har brakt over det.
se, hvis det blir noen igjen som skal unnslippe, sønner og døtre som skal gå ut, da skal dere se deres veier og gjerninger, og dere skal trøstes over den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, over alt det jeg lot komme over det.
Men se, noen av dem skal bli igjen, sønner og døtre, som skal bli ført ut. Når de kommer til dere, og dere ser deres vei og deres gjerninger, da skal dere trøste dere over ulykken som jeg har ført over Jerusalem, alt det jeg har ført over det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Likevel, se, et restfolk vil bli igjen, både sønner og døtre. Se, de vil komme til dere, og dere skal se hvordan de lever og hva de gjør, og dere vil få trøst for alt det onde jeg har påført Jerusalem, alt jeg har gjort mot det.
Men se, det skal bli igjen en rest som føres ut, både sønner og døtre: Se, de skal komme til dere, og dere skal se deres veier og handlinger: og dere skal bli trøstet om det onde jeg har ført over Jerusalem, inkludert alt det jeg har påført det.
Men se, det skal være noen få som unnslipper, både sønner og døtre, og de skal komme til dere. Når dere ser deres ferd og gjerninger, skal dere bli trøstet over den ulykken jeg har ført over Jerusalem, alt hva jeg har ført over det.
Yet, behold, there will be survivors, some sons and daughters brought out. They will come to you, and you will see their ways and their deeds. You will be comforted concerning the disaster I have brought upon Jerusalem, all I have brought upon it.
Men se, en rest skal bli igjen der, noen sønner og døtre som skal bli ført ut. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og gjerninger. Dere skal bli trøstet for den ulykke jeg har brakt over Jerusalem, alle de ting jeg har brakt over det.
da see, om der Noget overbliver derudi, som undkommer, af de udførte Sønner og Døttre, see, de skulle gaae ud til eder, og I skulle see deres Vei og deres Gjerninger, og I skulle trøstes over den Ulykke, som jeg lod komme over Jerusalem, med alt det, som jeg lod komme over den.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Og likevel skal der være igjen en rest som blir brakt ut, både sønner og døtre: og de skal komme ut til dere, og dere skal se deres veier og deres gjerninger: Dere skal bli trøstet over den ulykken jeg har brakt over Jerusalem, over alt det jeg har brakt over det.
Yet, behold, in it shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come to you, and you shall see their way and their deeds: and you shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Likevel, se, i det skal være en rest som skal bli ført bort, både sønner og døtre: se, de skal komme til dere, og dere skal se deres vei og deres gjerninger; og dere skal bli trøstet for det onde jeg har ført over Jerusalem, for alt jeg har ført mot det.
så skal det ennå bli noen som er igjen, sønner og døtre som føres ut. De skal komme til dere, og dere skal se deres adferd og handlinger, og dere skal få trøst for det onde som jeg har brakt over Jerusalem, alt det jeg har brakt over det.
Likevel vil det være noen som skal overleve og bli ført ut, både sønner og døtre. Når de kommer ut til dere, vil dere se deres veier og handlinger og bli trøstet for det onde jeg har brakt over Jerusalem, for alt jeg har brakt over det.
Men virkelig, det vil fortsatt være en liten flokk som er berget, selv sønner og døtre: og de vil komme ut til dere, og dere vil se deres veier og deres gjerninger: og dere vil få trøst av det onde som jeg har sendt over Jerusalem, selv om alt det jeg har sendt over det.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
yet shal there a remnaunt be saued therin, which shal bringe forth their sonnes and doughters. Beholde, they shal come forth vnto you, and ye shall se their waye, and what they take in honde, & ye shalbe coforted, as touchinge all the plages that I haue brought vpon Ierusalem.
Yet beholde, therein shalbe left a remnant of them that shalbe caryed away both sonnes and daughters: behold, they shal come forth vnto you, and ye shal see their way, and their enterprises: and ye shall be comforted, concerning the euill that I haue brought vpon Ierusalem, euen concerning al that I haue brought vpon it.
Beholde, there shalbe a remnaunt saued therein, whiche shall bryng foorth their sonnes and daughters, beholde, they shall come foorth vnto you, and ye shall see their way and their enterprise, and ye shalbe comforted concerning the euyll that I haue brought vpon Hierusalem euen concerning all that I haue brought vpon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be brought forth, [both] sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings: and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, [even] concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
yet, lo, there hath been left in it an escape, who are brought forth, sons and daughters, lo, they are coming forth unto you, and ye have seen their way, and their doings, and have been comforted concerning the evil that I have brought in against Jerusalem, all that which I have brought in against it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth unto you, and ye shall see their way and their doings; and ye shall be comforted concerning the evil that I have brought upon Jerusalem, even concerning all that I have brought upon it.
But truly, there will still be a small band who will be safe, even sons and daughters: and they will come out to you, and you will see their ways and their doings: and you will be comforted about the evil which I have sent on Jerusalem, even about everything I have sent on it.
Yet, behold, therein shall be left a remnant that shall be carried forth, both sons and daughters: behold, they shall come forth to you, and you shall see their way and their doings; and you shall be comforted concerning the evil that I have brought on Jerusalem, even concerning all that I have brought on it.
Yet some survivors will be left in it, sons and daughters who will be brought out. They will come out to you, and when you see their behavior and their deeds, you will be consoled about the catastrophe I have brought on Jerusalem– for everything I brought on it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Da skal dere forstå at jeg ikke uten grunn har gjort alt jeg har gjort med den, sier Herren Gud.
8Men jeg lar det bli igjen noen som slipper unna sverdet blant folkene, når dere blir spredt i landene.
21For så sier Herren Gud: Enda mer når jeg sender mine fire onde dommer over Jerusalem – sverd, sult, ville dyr og pest – for å utrydde både mennesker og dyr derfra!
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynes lyst og det deres sjel skåner. Deres sønner og deres døtre, som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.
31For fra Jerusalem skal en rest gå ut, og noen som slipper unna, fra Sions fjell. Herren, hærskarenes Gud, skal gjøre dette i brennende iver.
1Se, det kommer en dag for Herren, da byttet ditt blir delt midt i byen.
2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
16Men jeg vil la noen få bli igjen av dem, et lite antall menn, så de slipper unna sverdet, hungersnøden og pesten. Da kan de fortelle om alle sine avskyelige gjerninger blant folkene de kommer til, og de skal kjenne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg:
13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.
14Dere skal se det, og hjertet deres skal juble; deres knokler skal blomstre som gresset. Det skal bli kjent at Herrens hånd er hos hans tjenere, men hans harme rammer hans fiender.
3For slik sier Herren Gud: Byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen; den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen i Israels hus.
32For fra Jerusalem skal det gå ut en rest, og noen som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, Allhærs Guds, nidkjærhet skal gjøre dette.
7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. Se, de ligger øde den dag i dag, og det bor ingen der.
17Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og alt som dine fedre har samlet til denne dagen, skal bli ført til Babel. Ingenting skal bli igjen, sier Herren.
3For så sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:
3Da skal de som er igjen på Sion, og de som er tilbake i Jerusalem, kalles hellige, hver og en som er innskrevet til livet i Jerusalem.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
16De som slipper unna, skal flykte til fjellene, som dalenes duer – alle jamrer, hver og en over sin skyld.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
14Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil oppfylle det gode ordet som jeg har talt til Israels hus og til Judas hus.
25Men du, menneskesønn: Skjer det ikke på den dagen da jeg tar fra dem deres festning, gleden og pryd, deres øynes lyst og det deres sjel lengter etter – deres sønner og døtre –
6Se, dager kommer da alt som er i huset ditt, og det som dine fedre har samlet opp til denne dag, skal bli bortført til Babylon. Ingenting skal bli tilbake, sier Herren.
21For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om de karene som ennå er igjen i Herrens hus og i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babylon skal de føres, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og bringe dem tilbake til dette stedet.
20For døden har steget inn gjennom våre vinduer, kommet inn i våre palasser for å utrydde barnet ute på gaten og de unge mennene fra torgene.
19Se, på den tiden skal jeg gjøre opp med alle som plager deg. Jeg vil frelse den halte og samle den forviste. Jeg vil gjøre dem til lov og ry over hele jorden, der de ble til skam.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle de folkeslag som jeg har spredt deg blant; men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt straffri lar jeg deg ikke være.
4Derfor sa jeg: Vend blikket bort fra meg; la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen som har rammet mitt folk.
18Men også i de dagene, sier Herren, vil jeg ikke gjøre ende på dere.
17Det er håp for din framtid, sier Herren; barna skal vende tilbake til sitt land.
22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
42For så sier Herren: Likesom jeg førte over dette folket all denne store ulykken, slik vil jeg føre over dem alt det gode jeg taler om dem.
8Jeg gjør denne byen til ruin og til spott; hver den som går forbi, skal bli forferdet og plystre over alle plagene som har rammet den.
3Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
21Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?
22Så sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkene, jeg reiser mitt banner for folkeslagene. De skal bære sønnene dine i sin favn, og døtrene dine skal bæres på skulderen.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
9Bryt ut i jubel og syng sammen, Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
8Mens de slo, ble jeg igjen alene. Jeg kastet meg ned med ansiktet mot jorden og ropte: «Å, Herre Gud! Vil du ødelegge hele resten av Israel når du øser din harme ut over Jerusalem?»
22Jeg reiser meg mot dem, sier Herren, hærskarenes Gud, og utrydder fra Babylon navn og rest, avkom og etterkommere, sier Herren.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ender. Blant dem er både blinde og halte, den gravide og hun som føder, sammen; en stor flokk skal vende tilbake hit.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.