Klagesangene 2:21
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du har slått dem på din vredes dag, du har drept uten medynk.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn er falt for sverd. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte dem på din vredes dag, du slaktet uten medlidenhet.
Ung og gammel ligger på jorden, de små gatene. Mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet; du har drept dem i din vredes dag, du har slaktet uten nåde. Sela.
Ung og gammel ligger på bakken ute; mine jomfruer og unge menn er falt ved sverdet. Du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet og ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har drept dem på din vredens dag; du har drept, og ikke vist barmhjertighet.
Ung og gammel lå på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du drepte på din vredes dag, du slaktet, du sparte ikke.
Unge og gamle ligger på jorden i gatene. Mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept på din vredes dag, nedslaktet ikke spart.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Unge og gamle ligger spredd på gatene; mine jomfruer og unge menn har falt for sverdet. Du tok deres liv på din vredes dag, du drepte uten å vise barmhjertighet.
De unge og de gamle ligger på bakken i gatene: mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet; du har slaktet dem på din vredes dag; du har drept, og ikke hatt medlidenhet.
Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
Young and old lie together in the dust of the streets; my young women and young men have fallen by the sword. You have slain them in the day of your anger; you have slaughtered them without pity.
Både ungdom og gammel ligger på jorden i gatene; mine unge kvinner og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde. Sela.
Der laae paa Jorden i Gaderne Ung og Gammel; mine Jomfruer og mine unge Karle ere faldne ved Sværdet; du ihjelslog paa din Vredes Dag, du slagtede, du sparede ikke.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast sin them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Både unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverd. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet uten nåde.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men have fallen by the sword; You have slain them in the day of Your anger; You have killed, and not pitied.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast killed, and not pitied.
Unge og gamle ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet og ikke vist noen nåde.
Unge som gamle ligger på jorden i utplassene, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet, du har drept dem på din vredes dag, du har slaktet — du har ikke spart.
Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet: Du har drept dem på din vredes dag; du har slaktet, og ikke vist nåde.
De unge mennene og de gamle ligger utstrakt på jorden i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er blitt drept med sverdet: du har sendt død over dem på din vredes dag, forårsaket død uten medynk.
Yonge & olde lye behinde the stretes vpon the grounde, my maydens & yonge men are slayne with the swearde: whom thou in the daye of thy wrothfull indignacion hast put to death: Yee euen thou hast put them to death, & not spared them.
The yong and the olde lie on the ground in the streetes: my virgins and my yong men are fallen by the sworde: thou hast slaine them in the day of thy wrath: thou hast killed and not spared.
Young and olde lye thorowe the streetes vpon the grounde, my maydens and young men are slayne with the sworde, whom thou in the day of thy wrathfull indignation hast put to death, yea euen thou hast put them to death, and not spared them.
The young and the old lie on the ground in the streets: my virgins and my young men are fallen by the sword; thou hast slain [them] in the day of thine anger; thou hast killed, [and] not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
Lain on the earth `in' out-places have young and old, My virgins and my young men have fallen by the sword, Thou hast slain in a day of Thine anger, Thou hast slaughtered -- Thou hast not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; thou hast slaughtered, `and' not pitied.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: Thou hast slain them in the day of thine anger; Thou hast slaughtered, [and] not pitied.
The young men and the old are stretched on the earth in the streets; my virgins and my young men have been put to the sword: you have sent death on them in the day of your wrath, causing death without pity.
The youth and the old man lie on the ground in the streets; My virgins and my young men are fallen by the sword: You have killed them in the day of your anger; you have slaughtered, [and] not pitied.
ש(Sin/Shin) The young boys and old men lie dead on the ground in the streets. My young women and my young men have fallen by the sword. You killed them when you were angry; you slaughtered them without mercy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
12Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.
21Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
25Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne skal redselen råde; både ung mann og jomfru, spebarn og olding.
26Derfor faller de unge mennene hennes i gatene, og alle krigsmennene blir utslettet den dagen, sier Herren, Allhærs Gud.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
2Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
6Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
3La ikke bueskytteren spenne buen, og la ham ikke ta på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd hele hæren hennes!
4Falne skal styrte i kaldeernes land, og gjennom gatene hennes ligger de gjennomborede.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
20Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
5Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.»
6«Gamle menn, unge menn og jenter, barn og kvinner skal dere drepe til utslettelse. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom.» Da begynte de med de eldste som sto foran tempelet.
7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
17Da førte han mot dem kongen av kaldeerne, og han drepte deres unge menn med sverd i deres helligdom. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller svært gammel; alt overgav han i hans hånd.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
9Se, våre fedre er falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette.
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
17De unge mennene i On og Pi-Beset skal falle for sverdet, og de blir ført i fangenskap.
21Du slaktet også mine sønner og lot dem gå gjennom ilden for dem.
22Og midt i alle dine avskyelige ting og dine horedommer husket du ikke din ungdoms dager, da du var naken og bar og lå og vasset i ditt blod.
24Hvis du låner penger til mitt folk, til den fattige hos deg, skal du ikke opptre som en kreditor mot ham. Dere skal ikke ta renter av ham.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
21Si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Se, jeg vanhelliger min helligdom, deres stolte styrke, deres øynes lyst og det deres sjel skåner. Deres sønner og deres døtre, som dere lot bli igjen, skal falle for sverdet.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
20Midt blant dem som er drept med sverd, skal de falle. Et sverd er satt; dra henne bort, og hele hennes mengde!
12Er det ingenting for dere, alle dere som går forbi? Se og se om det finnes en smerte lik min smerte, den som er påført meg, som Herren har latt komme over meg på sin brennende vredes dag.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
14Stå ikke ved veikrysset for å utrydde hans flyktninger. Overgi ikke hans overlevende på nødens dag.
8Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen.
11Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den tilbake. Tøm den ut over barna i gaten og over de unges samling, alle sammen; for både mann og kone blir tatt, gammel og mett av dager.
33På den dagen skal Herrens drepte ligge fra den ene enden av jorden til den andre. De skal ikke bli sørget over, ikke samles og ikke begraves; til gjødsel på marken skal de bli.
14Jeg knuser dem, den ene mot den andre—fedre og sønner sammen—sier Herren. Jeg vil ikke spare, ikke ha medynk og ikke vise barmhjertighet; jeg vil ikke holde meg tilbake fra å ødelegge dem.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
26Mitt folks datter, bind sekk omkring deg og velt deg i aske. Bær sorg som over en eneste sønn, gjør deg en bitter klage, for plutselig kommer ødeleggeren over oss.