Jesaja 22:2
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
Du larmfylte, støyende by, du jublende stad! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke falt i kamp.
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
The city is full of noise and tumult, a city of revelry. Your slain were not killed by the sword, nor did they die in battle.
Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
(du, som var) fuld af megen Brusen, du brusende Stad, du glade Stad! dine Ihjelslagne ere ikke ihjelslagne med Sværd og ikke døde i Krigen.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av uro, en by full av larm, en gledesby: dine falne er ikke drept med sverdet, ei heller døde i kamp.
You who are full of commotion, a tumultuous city, a joyous city: your slain men are not killed with the sword, nor dead in battle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
Du, full av bråk, en by av rop, hengitt til glede; dine døde menn har ikke falt for sverdet eller mistet livet i krig.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
o thou citie of miracles, sedicious and wilfull? seinge, thy slayne me are nether killed wt swerde, ner deed in batel?
Thou that art full of noise, a citie full of brute, a ioyous citie: thy slaine men shall not bee slaine with sworde, nor die in battell.
Thou that art full of tumultuousnes, thou troublesome and proude citie: Thy slayne men are neither put to death with the sworde, nor dead in battayle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain [men are] not slain with the sword, nor dead in battle.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
Full of stirs -- a noisy city -- an exulting city, Thy pierced are not pierced of the sword, Nor dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
You, who are full of loud voices, a town of outcries, given up to joy; your dead men have not been put to the sword, or come to their death in war.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
The noisy city is full of raucous sounds; the town is filled with revelry. Your slain were not cut down by the sword; they did not die in battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Utsagn om Synsdalen: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
6Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
7Derfor sier Herren Gud: De falne som dere har lagt i dens midte – de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut fra dens midte.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
25Hvordan er lovprisningens by, byen som var min glede, blitt forlatt!
26Derfor faller de unge mennene hennes i gatene, og alle krigsmennene blir utslettet den dagen, sier Herren, Allhærs Gud.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
3Derfor skal et sterkt folk ære deg; byen til ubarmhjertige folkeslag skal frykte deg.
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
3Alle dine høvdinger flyktet sammen; uten at en bue ble spent, ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet sammen; de hadde flyktet langt av sted.
1Ve over blodbyen, helt gjennomsyret av løgn, full av plyndring – byttet tar aldri slutt.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
4Falne skal styrte i kaldeernes land, og gjennom gatene hennes ligger de gjennomborede.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.
7Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
20Midt blant dem som er drept med sverd, skal de falle. Et sverd er satt; dra henne bort, og hele hennes mengde!
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
20Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
11Med hestehovenes tråkk skal han tråkke ned alle gatene dine. Ditt folk skal han drepe med sverd, og støttestolpene for din styrke skal styrte til jorden.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
15Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
12Fra byen stønner menn, de såredes sjel roper om hjelp; men Gud tar ikke notis av uretten.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
23Gravene deres er lagt i gravens dyp, og hans forsamling ligger rundt hans grav. Alle er drept, falt for sverd, de som spredte redsel i de levendes land.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen – en gryte med rust i, og rusten går ikke av! Ta ut bitene stykke for stykke, uten at det kastes lodd om dem.
12Ve den som bygger en by på blod og grunnlegger en by med urett.
8Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
8Også sypressene og Libanons sedrer gleder seg over deg: Siden du falt, kommer ikke hoggeren opp mot oss.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
8Jeg fyller fjellene hans med de drepte; på dine høydedrag, i dine daler og i alle dine raviner skal falne for sverdet falle i dem.
25Midt blant de drepte har de gjort i stand en hvilested for henne med hele hennes mengde. Gravene hennes er rundt henne. Alle er uomskårne, drept med sverd, for de spredte redsel i de levendes land. De bærer sin skam sammen med dem som går ned i graven; midt blant de drepte er hun lagt.
2Menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme blodsbyen? Gjør henne kjent med alle hennes avskyelige handlinger.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, uten noen som gikk forbi, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
9Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
25På hvert høyt fjell og hver opphøyet høyde skal det være bekker, rennende vann, på dagen for den store slakten, når tårnene faller.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
2Jeg samler alle folkeslagene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret og kvinnene voldtatt. Halvparten av byen skal gå i eksil, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.