Esekiel 11:6
Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
Dere har latt mange bli drept i denne byen, og dere har fylt gatene med drepte.
Dere har gjort mange av deres egne til falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
Dere har drept mange i denne byen og fylt dens gater med drepte.
Dere har økt antallet drepte i denne byen og fylt gatene med lik.
Dere har mangfoldiggjort de drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
Dere har mangfoldiget deres drepte i denne byen, og dere har fylt gatene med de døde.
Dere har drept mange i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
Dere har økt antallet av drepte i denne byen og fylt dens gater med døde.
Dere har forøkt de drepte i denne byen, og dere har fylt gatene med de drepte.
Dere har økt antallet av de dræpte i denne byen, og dere har fylt dens gater med dem.
Dere har forøkt de drepte i denne byen, og dere har fylt gatene med de drepte.
Dere har økt antallet av deres drepte i denne byen og fylt dens gater med døde.
You have multiplied your slain in this city and filled its streets with the dead.
Dere har økt antallet av deres drept i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
I have gjort eders Ihjelslagne mange i denne Stad, og fyldt dens Gader med Ihjelslagne.
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
Dere har multiplisert de drepte i denne byen, og dere har fylt dens gater med de drepte.
You have multiplied your slain in this city, and you have filled its streets with the slain.
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
Dere har mangedoblet de drepte i denne byen og fylt dens gater med drepte.
Dere har gjort mange til å ligge lemlestede i denne byen, og dens steder er fylt med de sårede.
Dere har økt antallet drepte i denne byen og fylt dens gater med de drepte.
Dere har gjort mengden av deres døde stor i denne byen, dere har fylt dens gater med døde menn.
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
Many one haue ye murthured in this cite, & filled the stretes full of the slayne.
Many haue ye murthered in this citie, and ye haue filled the streets thereof with the slaine.
Many one haue ye murthered in this citie, and fylled the streetes full of the slayne:
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
You have multiplied your slain in this city, and you have filled the streets of it with the slain.
Ye multiplied your wounded in this city, And filled its out-places with the wounded.
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
Ye have multiplied your slain in this city, and ye have filled the streets thereof with the slain.
You have made great the number of your dead in this town, you have made its streets full of dead men.
You have multiplied your slain in this city, and you have filled its streets with the slain.
You have killed many people in this city; you have filled its streets with corpses.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Derfor sier Herren Gud: De falne som dere har lagt i dens midte – de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut fra dens midte.
8Dere har fryktet sverdet, og sverdet vil jeg føre over dere, sier Herren Gud.
4Altarene deres skal legges øde, og solstøttene deres skal brytes ned. Jeg lar de drepte blant dere falle foran avgudene deres.
5Jeg vil legge likene av Israels barn foran avgudene deres og strø ut beina deres rundt altarene deres.
6På alle steder dere bor skal byene legges øde, og offerhaugene skal bli ødemark, slik at altarene deres blir lagt øde og ødelagt. Avgudene deres skal knuses, det blir slutt på dem; solstøttene deres skal hogges ned, og gjerningene deres skal slettes ut.
7En drept skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
2Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen – en gryte med rust i, og rusten går ikke av! Ta ut bitene stykke for stykke, uten at det kastes lodd om dem.
10Ved sverd skal dere falle. Ved Israels grense vil jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
11Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
12Dere skal kjenne at jeg er Herren. Etter mine forskrifter har dere ikke vandret, og mine lover har dere ikke holdt; etter rettsreglene til folkene omkring dere har dere handlet.
4Falne skal styrte i kaldeernes land, og gjennom gatene hennes ligger de gjennomborede.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
2Menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme blodsbyen? Gjør henne kjent med alle hennes avskyelige handlinger.
3Si: Så sier Herren Gud: Byen som lar blod flyte i sitt indre for at hennes tid skal komme, og som har laget seg avguder for å gjøre seg uren,
21Hvordan er den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rett, rettferd bodde i henne, men nå—mordere.
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
8Jeg fyller fjellene hans med de drepte; på dine høydedrag, i dine daler og i alle dine raviner skal falne for sverdet falle i dem.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
3De sier: Det er ikke snart tid for å bygge hus. Byen er gryten, og vi er kjøttet.
4Derfor: Profeter mot dem, profeter, menneskesønn!
5Herrens ånd falt over meg, og han sa til meg: Si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, Israels hus; og det som rører seg i deres tanker, det vet jeg.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
9Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen! Også jeg vil gjøre bålet stort.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud: Fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine motbydelige ting og alle dine avskyeligheter, vil også jeg trekke meg tilbake; mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
11Herrens ord kom til meg:
13Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.
14Herrens ord kom til meg:
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
11Så sier Herren Gud: Slå i hendene og stamp med foten og rop: «Å!» over alle de onde, avskyelige gjerningene til Israels hus; for ved sverdet, hungersnøden og pesten skal de falle.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av sult. Slik lar jeg min harme få fullt utløp over dem.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
24at du bygde deg en haug og laget deg en høyde på hver gateplass.
1Ve over blodbyen, helt gjennomsyret av løgn, full av plyndring – byttet tar aldri slutt.
13Dette skjedde for hennes profeters synder og hennes presters misgjerninger, de som lot blodet av de rettferdige flyte i hennes midte.
20Byene som er bebodd, skal bli ødelagt, og landet skal bli øde. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
5Du har båret et evig hat og overga israelittene til sverdet da ulykken rammet dem, ved tiden for det endelige oppgjøret for skyld.
5Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.»
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.
8Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg, for menneskeblod og vold mot landet, mot byen og alle som bor der.
15Det er skjerpet for å slakte, polert så det blinker som lyn. Skal vi da juble? Min sønns septer forakter hvert tre.
3For slik sier Herren Gud: Byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen; den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen i Israels hus.