Esekiel 11:3
De sier: Det er ikke snart tid for å bygge hus. Byen er gryten, og vi er kjøttet.
De sier: Det er ikke snart tid for å bygge hus. Byen er gryten, og vi er kjøttet.
som sier: 'Det er ikke nært; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
De sier: «Det er ikke tiden for å bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.»
De sier: Det er ikke nær. La oss bygge hus! Byen er gryten, og vi er kjøttet.
De sier: 'Det kommer ikke fare; la oss bygge boliger. Byen er som en gryte, og vi er kjøttet i den.'
De sier: Det er ikke nær; la oss bygge hus. Byen er gryten, og vi er kjøttet.
De sier: «Det er ikke nært; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet i den.»
De sier: 'Det er ikke så nær; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
De sier: 'Det er ikke tid for å bygge hus nå; denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
De sier: «Det er ikke tid enda; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.»
De sier: «Det nærmer seg ikke; la oss bygge hus. Denne byen er gryta, og vi er kjøttet.»
De sier: «Det er ikke tid enda; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.»
De sier: «Det er ikke tiden for å bygge hus. Denne byen er gryten og vi er kjøttet.»
They say, 'It is not time to build houses; this city is the pot, and we are the meat.'
De sier: 'Det er ikke tid for å bygge hus; denne byen er kjelen, og vi er kjøttet.'
de, som sige: (Det er) ikke saa nær, lader os bygge Huse; denne er Gryden, og vi ere Kjødet.
Which say, It is not near; let us build houses: this city is the caldron, and we be the flesh.
De sier: «Det er ikke nær; la oss bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet i den.»
Who say, It is not near; let us build houses: this city is the cauldron, and we are the meat.
Which say, It is not near; let us build houses: this city is the caldron, and we be the flesh.
De sier: Tiden er ikke inne for å bygge hus. Denne byen er gryten, og vi er kjøttet.
De sier: Det er ikke tiden for å bygge hus; gryten er her, og vi er kjøttet.
De sier: 'Tiden er ikke inne til å bygge hus; denne byen er gryten, og vi er kjøttet.'
De sier, Dette er ikke tiden for å bygge hus; denne byen er gryten og vi er kjøttet.
sayenge: Tush, there is no destruccion at honde, let vs buylde houses: This Ierusalem is the cauldron, & we be the flesh.
For they say, It is not neere, let vs builde houses: this citie is the caldron, and wee be the flesh.
Saying, It is not neare, let vs builde houses: this Hierusalem is the cauldron, and we be the fleshe.
Which say, [It is] not near; let us build houses: this [city is] the caldron, and we [be] the flesh.
who say, [The time] is not near to build houses: this [city] is the caldron, and we are the flesh.
who are saying, It `is' not near -- to build houses, it `is' the pot, and we the flesh.
that say, `The time' is not near to build houses: this `city' is the caldron, and we are the flesh.
that say, [The time] is not near to build houses: this [city] is the caldron, and we are the flesh.
Who say, This is not the time for building houses: this town is the cooking-pot and we are the flesh.
who say, [The time] is not near to build houses: this [city] is the caldron, and we are the flesh.
They say,‘The time is not near to build houses; the city is a cooking pot and we are the meat in it.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han sa til meg: Menneskesønn, dette er mennene som planlegger urett og gir onde råd i denne byen.
6Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
7Derfor sier Herren Gud: De falne som dere har lagt i dens midte – de er kjøttet, og byen er gryten. Men dere vil jeg føre ut fra dens midte.
4Derfor: Profeter mot dem, profeter, menneskesønn!
11Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøtt i den. Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
2Dere som hater det gode og elsker det onde, dere som river huden av folk og kjøttet fra bena deres.
3De eter mitt folks kjøtt, flår huden av dem, knuser bena deres og bryter dem i stykker; de hakker dem opp som i gryten, som kjøtt i kjelen.
3Si: Så sier Herren Gud: Byen som lar blod flyte i sitt indre for at hennes tid skal komme, og som har laget seg avguder for å gjøre seg uren,
3De sa til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem godt!» De brukte teglstein i stedet for stein, og jordbek som mørtel.
4De sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn med toppen i himmelen. La oss gjøre oss et navn, så vi ikke blir spredt utover hele jorden.»
10Fordi, ja fordi de har forført mitt folk ved å si: «Fred!» – og det er ikke fred – og når noen bygger en mur, smører de den med kalk.
11Si til dem som smører med kalk: Den skal falle! Det kommer styrtregn; store haglsteiner skal falle, og en stormvind skal bryte den ned.
12Ve den som bygger en by på blod og grunnlegger en by med urett.
5Ta det beste av småfeet; legg også en haug av bein under den. La det koke opp kraftig; kok også beinene i den.
6Derfor, så sier Herren Gud: Ve, blodbyen – en gryte med rust i, og rusten går ikke av! Ta ut bitene stykke for stykke, uten at det kastes lodd om dem.
3Fortell en lignelse om det trassige huset og si til dem: Så sier Herren Gud: Sett gryten på, sett den på, og hell også vann i den.
14Herrens ord kom til meg:
15Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
3Dere skyver ulykkens dag langt bort, men lar voldens herredømme komme nær.
1Herrens ord kom til meg, og det lød:
11Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er blitt tørre, vårt håp er borte, vi er avskåret.
10Dere bygger Sion med blod og Jerusalem med urett.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: «Synet han skuer, gjelder mange dager; han profeterer om fjerne tider.»
30Og du, menneske, ditt folk snakker om deg ved murene og i husenes dører. Den ene taler med den andre, mann med sin bror, og sier: «Kom, la oss høre hvilket ord som går ut fra Herren.»
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som smører den med kalk, og jeg skal si til dere: Det er ingen mur, og de som smurte den, finnes ikke mer.
16Israels profeter, de som profeterte om Jerusalem og så syner om fred for henne – men det er ingen fred, sier Herren Gud.
10Legg på mye ved, tenn ilden, kok kjøttet ferdig; kok kraften inn, og la beinene bli forkullet.
1Han ropte med høy røst i mine ører: «Kom nær, dere som er satt til å føre dom over byen, hver med sitt ødeleggelsesvåpen i hånden!»
5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
4Byen var vid og stor, men det var få folk i den, og husene var ennå ikke bygd.
10Herre, ødelegg dem, forvirr deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
11Dag og natt omringer de den på murene; ondskap og elendighet er midt i den.
21Herrens ord kom til meg:
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
3Og du, menneskesønn, gjør deg i stand med bagasje for eksil og flytt bort ved høylys dag for øynene på dem. Gå fra ditt sted til et annet for øynene på dem. Kanskje de ser det, for de er et trassig folk.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
3Derfor sier Herren: Se, jeg legger onde planer mot denne slekten; fra det skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ond tid.
2Anlegg beleiring mot den, bygg en beleiringsmur mot den, kast opp en stormvoll mot den, sett leirer mot den, og still rambukker rundt om.
11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
11Herrens ord kom til meg:
28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
24Han sa til meg: Dette er kokehusene der husets tjenere skal koke folkets slaktoffer.
15For dere sier: Vi har sluttet pakt med døden og gjort en avtale med dødsriket. Når den strømmende svøpen går forbi, skal den ikke nå oss; for vi har gjort løgnen til vårt skjul og skjult oss i falskhet.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
23Herrens ord kom til meg, og det lød:
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
12Fra byen stønner menn, de såredes sjel roper om hjelp; men Gud tar ikke notis av uretten.