Jobs bok 15:28
Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
Han bor i øde byer og i hus som ingen bebor, som står for å bli til hauger.
Han bosetter seg i byer som ligger øde, i hus der ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
Han bor i odelagte byer, i hus som ingen bor i, som er nær ved a bli til ruinhauger.
Han bor i byer som er i ruiner, i hus uten beboere, som er klare for å falle.
Og han bor i ødelagte byer, i hus som ingen bor i, som er bestemt til å bli ruiner.
Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er klare til å bli hauger.
Men nå bor han i byer som er i ruiner, i hus ingen bebor, som er bestemt til å falle i grus.
Han bor i ødelagte byer, i hus som ikke er bebodd, som er bestemt for ruiner.
Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er i ferd med å bli til ruiner.
Han bor i øde byer, i hus hvor ingen bor, som allerede er i ferd med å forfalle til ruiner.
Og han bor i øde byer, i hus som ingen bebor, som er i ferd med å bli til ruiner.
Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.
he will dwell in desolated cities, in houses no one inhabits, destined to become ruins.
Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, som er bestemt til å bli ruiner.
Men (nu) boer han i Stæder, som ere ødelagte, i Huse, som Ingen boer udi, som ere rede til (at falde) i Hobe.
And he dwelleth in desolate cities, and in houses which no man inhabiteth, which are ready to become heaps.
Og han bor i øde byer, i hus som ikke er bebodd, som er klare til å falle i ruiner.
And he dwells in desolate cities, and in houses which no one inhabits, which are ready to become heaps.
And he dwelleth in desolate cities, and in houses which no man inhabiteth, which are ready to become heaps.
Han har bodd i øde byer, i hus ingen har bodd, som var klare til å bli ruiner.
Og han bor i byer som er ødelagt, hus som ikke er bebodd, som er klare til å bli hauger.
og han har bodd i øde byer, i hus som ingen har bebodd, som var klare til å bli ruinhauger;
Og han har gjort sin bolig i de byer som er revet ned, i hus hvor ingen mann hadde rett til å være, som er bestemt til å bli hauger av falne murer.
And he hath dwelt in desolate cities, In houses which no man inhabited, Which were ready to become heaps;
And he dwelleth in desolate cities, and in houses which no man inhabiteth, which are ready to become heaps.
Therfore shall his dwellynge be in desolate cities, & in houses which no ma inhabiteth, but are become heapes of stones.
Though he dwell in desolate cities, and in houses which no man inhabiteth, but are become heapes,
Therefore shall his dwelling be in desolate cities, and in houses which no man inhabiteth, but are become heapes of stones.
And he dwelleth in desolate cities, [and] in houses which no man inhabiteth, which are ready to become heaps.
He has lived in desolate cities, In houses which no one inhabited, Which were ready to become heaps.
And he inhabiteth cities cut off, houses not dwelt in, That have been ready to become heaps.
And he hath dwelt in desolate cities, In houses which no man inhabited, Which were ready to become heaps;
And he hath dwelt in desolate cities, In houses which no man inhabited, Which were ready to become heaps;
And he has made his resting-place in the towns which have been pulled down, in houses where no man had a right to be, whose fate was to become masses of broken walls.
He has lived in desolate cities, in houses which no one inhabited, which were ready to become heaps.
he lived in ruined towns and in houses where no one lives, where they are ready to crumble into heaps.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han blir ikke rik, hans velstand får ikke stå, og hans eiendom brer seg ikke utover landet.
30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
27For han har dekket ansiktet med sitt fett og lagt valker over hoftene.
6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
15Fremmede skal bo i hans telt; over boligen hans blir det strødd svovel.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
17Minnet om ham går tapt fra jorden, og han har ikke navn ute i det åpne.
18De jager ham fra lys til mørke og støter ham ut av verden.
19Han har verken avkom eller etterkommer blant sitt folk, og det finnes ingen overlevende i hans bosteder.
18Han bygger sitt hus som en mølls bol, som en hytte en vaktmann reiser.
19Rik legger han seg, men han blir ikke samlet til sine; han åpner øynene, og han er borte.
19For han knuste og forlot de fattige; han røvet et hus og bygde det ikke opp igjen.
20For han kjente ikke ro i sitt indre; av det han begjærer, lar han ingenting slippe unna.
21Det finnes ingen rest etter det han har spist; derfor varer ikke hans velstand.
8Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
21Kroppen hans tæres bort så den ikke lenger synes, og knoklene, som før var skjult, blir blottlagt.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
26Dypeste mørke er lagt på lur for hans skatter; en ild som ingen har blåst opp, skal fortære ham. Det skal gå ille med den som er igjen i hans telt.
15Han støtter seg til huset sitt, men det står ikke; han tar tak i det, men det blir ikke stående.
25Øs din harme ut over dem, la din brennende vrede nå dem.
39Derfor skal ørkendyr og sjakaler bo der, og strutser skal ha tilhold der. Hun skal aldri mer bli bebodd, ikke bosatt fra slekt til slekt.
40Som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og nabobyene deres, sier Herren, skal ingen bo der, og intet menneske skal slå seg ned der.
28Avlingen i hans hus blir ført bort, den skylles vekk på hans vredes dag.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
21Ja, slik er boligene til den urettferdige, dette er stedet for den som ikke kjenner Gud.
14sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde øde steder for seg selv,
6Jeg gjorde ørkenen til hans hjem og saltlandet til hans boplass.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38Som en ungløve har han forlatt sin hule, for landet deres er blitt en ødemark på grunn av undertrykkerens brennende vrede og på grunn av hans harme.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
23Han flakker omkring etter brød: «Hvor finnes det?» Han vet at mørkedagen er ham nær.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
8Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
28For dere sier: «Hvor er fyrstens hus, og hvor er teltet, boligene til de onde?»
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.
12Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
21Han utbytter den barnløse som ikke føder, og enken gjør han ikke godt.
9Ve den som skaffer sitt hus uhederlig vinning, for å bygge sitt rede høyt oppe, for å berge seg fra ulykkens hånd.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
15Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
21Lyden av redsler er i hans ører; når han er i fred, kommer en ødelegger over ham.
7Han ødela deres festninger og la byene deres øde; landet og alt som fylte det, ble øde ved lyden av hans brøl.