Jobs bok 8:15
Han støtter seg til huset sitt, men det står ikke; han tar tak i det, men det blir ikke stående.
Han støtter seg til huset sitt, men det står ikke; han tar tak i det, men det blir ikke stående.
Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper fast om det, men det holder ikke.
Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke; han griper det, men det reiser seg ikke.
Han støtter seg til sitt hus, men det står ikke. Han holder seg fast i det, men det holder ikke.
Han lener seg mot sitt hus, men det står ikke fast; han holder fast ved det, men det holder ikke.
Han skal støtte seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde det fast, men det skal ikke bestå.
Han skal lene seg mot huset sitt, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
Han stoler på sitt hus, men det skal ikke bestå; han holder fast ved det, men det skal ikke stå stødig.
Han støtter seg til sitt hus, men det vil ikke holde; han holder fast i det, men det vil ikke bestå.
Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
Han vil lene seg mot sitt hus, men det vil ikke stå; han vil holde fast, men det vil ikke vare.
Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
Han lener seg mot sitt hus, men det står ikke; han holder fast ved det, men det blir ikke stående.
They lean on their house, but it does not stand; they grasp it, but it does not hold firm.
De støtter seg på sitt hus, men det står ikke; de holder fast ved det, men det holder ikke.
Han skal forlade sig fast paa sit Huus, men det skal ikke bestaae; han skal holde sig til det, men det skal ikke staae (fast).
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
Han skal lene seg til sitt hus, men det skal ikke stå; han skal holde fast ved det, men det skal ikke vare.
He shall lean on his house, but it will not stand; he shall hold it fast, but it will not endure.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
Han skal lene seg på sitt hus, men det skal ikke stå. Han skal holde fast i det, men det skal ikke vare.
Han støtter seg på sitt hus — men det står ikke: Han holder fast i det — men det varer ikke.
Han skal støtte seg til sitt hus, men det skal ikke stå: Han skal holde seg fast ved det, men det skal ikke bestå.
Han ser til sin familie for støtte, men den er ikke der; han setter sitt håp til den, men det fører til ingenting.
He leeneth him vpo his house, but he shal not stonde: he holdeth him fast by it, yet shal he not endure.
He shall leane vpon his house, but it shall not stand: he shal holde him fast by it, yet shall it not endure.
He shal leane vpon his house, but it shal not stande: he shall holde him fast by it, yet shall it not endure.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: he shall hold it fast, but it shall not endure.
He shall lean on his house, but it shall not stand. He shall cling to it, but it shall not endure.
He leaneth on his house -- and it standeth not: He taketh hold on it -- and it abideth not.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: He shall hold fast thereby, but it shall not endure.
He shall lean upon his house, but it shall not stand: He shall hold fast thereby, but it shall not endure.
He is looking to his family for support, but it is not there; he puts his hope in it, but it comes to nothing.
He shall lean on his house, but it shall not stand. He shall cling to it, but it shall not endure.
He leans against his house but it does not hold up, he takes hold of it but it does not stand.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Han står grønn i solskinn; over hagen skyter skuddet hans fram.
17Røttene hans slynger seg over steinhaugen, den ser etter et sted mellom steinene.
14Hans tillit brister, og det han stoler på, er et spindelvev.
28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
29Han blir ikke rik, hans velstand får ikke stå, og hans eiendom brer seg ikke utover landet.
30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
31La ham ikke stole på tomhet og bli forført; for tomhet skal bli hans lønn.
32Før hans tid er omme, blir det fullbyrdet; og grenen hans blir ikke grønn.
33Som vintreet rister han av den umodne druen, som oliventreet kaster han blomsten sin.
14Han rykkes bort fra sitt trygge telt og føres fram til skrekkenes konge.
15Fremmede skal bo i hans telt; over boligen hans blir det strødd svovel.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
17Minnet om ham går tapt fra jorden, og han har ikke navn ute i det åpne.
18Han bygger sitt hus som en mølls bol, som en hytte en vaktmann reiser.
19Rik legger han seg, men han blir ikke samlet til sine; han åpner øynene, og han er borte.
6Lyset blir mørkt i hans telt, og lampen over ham slokner.
7Hans kraftige skritt blir hemmet, og hans egen plan styrter ham.
8For med føttene drives han inn i et nett; han går omkring i maskene.
28Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige spirer som løvet.
29Den som volder uro i sitt hus, arver vind, og dåren blir tjener for den som er vis av hjertet.
9De er sammenføyd, de hekter seg i hverandre og lar seg ikke skille.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
27Himmelen avslører hans skyld, og jorden reiser seg mot ham.
28Avlingen i hans hus blir ført bort, den skylles vekk på hans vredes dag.
15Derfor kommer ulykken brått over ham; plutselig blir han knust, og det finnes ingen legedom.
13Ve den som bygger sitt hus ved urett og sine overetasjer uten rett, som lar sin neste arbeide gratis og ikke gir ham lønnen hans.
14Han sier: Jeg vil bygge meg et hus med store mål og romslige overetasjer. Han skjærer seg ut vinduer, paneler med sedertre og maler med rødfarge.
10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.
12Mens det ennå står i sin friske vekst og ikke er skåret, visner det før alt annet gress.
7For et tre har håp: selv om det blir felt, skyter det på nytt, og skuddene tar ikke slutt.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
19For han knuste og forlot de fattige; han røvet et hus og bygde det ikke opp igjen.
20For han kjente ikke ro i sitt indre; av det han begjærer, lar han ingenting slippe unna.
11De urettferdiges hus blir ødelagt, men de rettskafnes telt får blomstre.
13Men det går ikke godt med den ugudelige, han får ikke forlenge sine dager som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.
19Han har verken avkom eller etterkommer blant sitt folk, og det finnes ingen overlevende i hans bosteder.
2Som en blomst springer han opp og visner; han flykter som en skygge og blir ikke stående.
6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
14Bryter han ned, blir det ikke bygd opp; lukker han noen inne, blir det ikke åpnet.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
19Så vender han ansiktet mot sitt lands festninger, men han snubler og faller, og han finnes ikke mer.
6Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes; fra slekt til slekt rammer ingen ulykke meg.'
18Av latskap siger taket sammen, og ved slappe hender drypper huset.
7De onde blir styrtet og er ikke mer, men de rettferdiges hus står fast.
24Men strekker vel noen hånden ut når han faller? Roper han ikke om hjelp når ulykken kommer?
30Du skal trolove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke ta den i bruk.
19Hvor mye mer da hos dem som bor i leirhus, de som har sitt grunnlag i støv! De knuses lettere enn en møll.
9Ve den som skaffer sitt hus uhederlig vinning, for å bygge sitt rede høyt oppe, for å berge seg fra ulykkens hånd.
12Hans kraft tæres av sult, og ulykke står klar ved hans side.