Jeremia 17:6
Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
Han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det kommer noe godt; han skal bo på svidde steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
Han skal bli som en busk i ørkenen og ikke se når det gode kommer. Han skal bo på tørre steder i ødemarken, i et saltland der ingen bor.
Han skal være som en busk i ørkenen og vil ikke se godt når det kommer. Men han skal bo i ugjestmilde, tørre steder.
For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et salt land og uten innbygger.
For han skal være som et tornerike i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i øde områder, i et saltet, ubebodd land.
Han skal være som et ensomt tre på en øde mark og skal ikke se når gode tider kommer; men han skal bo i øde steder i ørkenen, et salt land hvor man ikke kan bo.
Han skal være som en busk i ørkenen og ikke se noe godt komme. Han skal bo i uttørkede steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen bor.
For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
For han skal være som heida i ørkenen og vil ikke oppleve når det gode kommer, men han skal bo på de uttørkede stedene i ødemarken, i et salt og øde land.
For han skal være som en busk i ørkenen og skal ikke se når det gode kommer; men skal bo i de tørre stedene i villmarken, i et saltland som ikke er bebodd.
Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.
They will be like a shrub in the desert, dwelling in a parched place in the wilderness, in a land of salt where no one lives, and will not see when prosperity comes.
Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.
Og han skal være som et eenligt (Træ) paa en øde Mark, og skal ikke see, naar Godt skal komme; men han skal boe i de forbrændte (Stæder) i Ørken, i et salt Land, og du skal ikke kunne blive (der).
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh; but shall inhabit the parched places in the wilderness, in a salt land and not inhabited.
Han skal være som buskene i ørkenen og ikke se når det gode kommer, men skal bo i de tørre steder i ødemarken, i et saltland uten innbyggere.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good comes; but shall inhabit the parched places in the wilderness, in a salt land and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh; but shall inhabit the parched places in the wilderness, in a salt land and not inhabited.
For han skal være som en busk i ørkenen, og skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
Han skal være som en naken busk i ørkenen, og han ser ikke når det gode kommer, men bor i tørre steder i villmarken, et saltland uten innbyggere.
For han skal bli som en busk i ørkenen, og han skal ikke se når det gode kommer, men skal bo på skrinn jord i ørkenen, i et saltland uten beboere.
For han vil være som buskas i høylandet og vil ikke se når det gode kommer; men hans bosted vil være de tørre stedene i ødemarken, i et salt og ubebodd land.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
He shall be like the heeth, that groweth in the wildernes. As for the good thinge that is for to come, he shall not se it: but dwell in a drie place off the wildernes, in a salt and vnoccupied londe.
For he shall be like the heath in the wildernesse, and shall not see when any good commeth, but shall inhabite the parched places in the wildernesse, in a salt land, and not inhabited.
He shalbe like the heath that groweth in wildernesse: As for the good thyng that is for to come, he shall not see it, but dwell in a drye place of the wildernesse, in a salt and vnoccupied lande.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh; but shall inhabit the parched places in the wilderness, [in] a salt land and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good comes, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
And he hath been as a naked thing in a desert, And doth not see when good cometh, And hath inhabited parched places in a wilderness, A salt land, and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good cometh, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
For he will be like the brushwood in the upland, and will not see when good comes; but his living-place will be in the dry places in the waste land, in a salt and unpeopled land.
For he shall be like the heath in the desert, and shall not see when good comes, but shall inhabit the parched places in the wilderness, a salt land and not inhabited.
They will be like a shrub in the arid rift valley. They will not experience good things even when they happen. It will be as though they were growing in the stony wastes in the wilderness, in a salt land where no one can live.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Velsignet er den som stoler på Herren, som har Herren til sin tillit.
8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender røttene ut mot bekken. Det frykter ikke når heten kommer, og bladene er grønne. I tørkeåret engster det seg ikke og slutter ikke å bære frukt.
5Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren.
28Han tar bolig i byer som er lagt øde, i hus hvor ingen bor, som er gjort klare til å bli ruinhauger.
29Han blir ikke rik, hans velstand får ikke stå, og hans eiendom brer seg ikke utover landet.
30Han slipper ikke unna mørket; flammen tørker ut skuddet hans, og han drives bort av pusten fra Guds munn.
34Fruktbart land gjør han til saltmark på grunn av ondskapen hos dem som bor der.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
17Minnet om ham går tapt fra jorden, og han har ikke navn ute i det åpne.
18De jager ham fra lys til mørke og støter ham ut av verden.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
13Men landet skal bli til øde på grunn av dem som bor der, som frukt av deres gjerninger.
11Da sa jeg: Hvor lenge, Herre? Han svarte: Til byene ligger øde uten innbyggere, husene uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.
12Herren sender folket langt bort, og tomheten blir stor i landet.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
18Han er rask på vannflaten; deres arvelodd er forbannet i landet; han vender ikke inn på vingårdenes vei.
3Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann, som bærer frukt i rett tid; bladene visner ikke. Alt han gjør, lykkes.
4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? For ondskapen hos dem som bor der går både dyr og fugl til grunne, for de sier: Han ser ikke vår ende.
34Det øde landet skal bli dyrket i stedet for å ligge øde for øynene på alle som går forbi.
7Også Gud vil rive deg ned for alltid; han skal gripe deg og rive deg ut av teltet og rykke deg opp med rot fra de levendes land. Sela.
8Veiene ligger øde, ferdselen har opphørt. Han har brutt pakten, foraktet byene, han bryr seg ikke om mennesker.
22For dem han velsigner, skal arve landet, men dem han forbanner, skal utryddes.
6For så sier Herren om Judas konges hus: Gilead er du for meg, Libanons topp. Men jeg vil gjøre deg til ørken, til byer uten innbyggere.
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
8Men om den bærer torner og tistler, blir den forkastet og er nær ved forbannelse; enden er at den blir brent.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
11Men sumpene og dammene skal ikke bli friske; de blir stående som saltmarker.
6Jeg gjorde ørkenen til hans hjem og saltlandet til hans boplass.
16Derfor gjør jeg landet deres til en ødemark, til evig spott. Alle som går forbi, skal bli forferdet og riste på hodet.
15Derfor kommer ulykken brått over ham; plutselig blir han knust, og det finnes ingen legedom.
6Flykt! Berg deres liv! Bli som Aroer i ørkenen.
2Hver av dem skal være som et skjul mot vinden og et ly mot uvær, som bekker av vann i et tørt land, som skyggen av en mektig klippe i et utmattet land.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
15Selv om han trives blant brødre, kommer en østavind, Herrens vind, stigende opp fra ørkenen. Den tørker ut kilden hans og gjør brønnen hans tørr. Den skal plyndre hans skattkammer for alle kostelige gjenstander.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
6Derfor har en forbannelse fortært jorden, og de som bor der må bøte. Derfor brenner jordens innbyggere, og det blir bare få mennesker igjen.
18Som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra og nabobyene, sier Herren, skal ingen bo der, og ingen menneske slå seg ned.
10Han vender ikke mer tilbake til sitt hus, hans sted kjenner ham ikke lenger.
21Ja, slik er boligene til den urettferdige, dette er stedet for den som ikke kjenner Gud.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg, ellers gjør jeg deg til ødemark, et land uten innbyggere.
9For fra klippenes topper ser jeg dem, fra høydene skuer jeg dem. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regnes blant folkene.
10En kort stund, så er den ugudelige ikke mer; ser du etter stedet hans, er han borte.
17Han får ikke se bekker og elver med honning og fløte.
2Men også han er vis; han fører ulykken, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot huset til dem som gjør ondt og mot hjelpen til dem som gjør urett.
19Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da vil Herrens vrede og hans nidkjærhet røyke mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal legge seg over ham. Herren skal utslette hans navn under himmelen.
3Utmattet av mangel og sult, utmagrede, gnager de i det tørre landet, om natten i øde og ødeland.
16Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.