5 Mosebok 29:19
Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da vil Herrens vrede og hans nidkjærhet røyke mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal legge seg over ham. Herren skal utslette hans navn under himmelen.
Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da vil Herrens vrede og hans nidkjærhet røyke mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal legge seg over ham. Herren skal utslette hans navn under himmelen.
og at det ikke skal hende at noen, når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner seg i sitt hjerte og sier: «Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt hjertes egenrådighet» – for å legge drukkenskap til tørst.
Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da skal Herrens vrede og nidkjærhet flamme opp mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile over ham, og Herren skal utslette navnet hans under himmelen.
Og det skal skje at når han hører ordene i denne eden, velsigner han seg i sitt hjerte og sier: Det skal gå meg vel, selv om jeg vandrer etter mitt eget hjertes tykke -- for å legge det våte til det tørre.
Herren vil ikke spare ham, men Herrens vrede og straff vil blusse mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, vil hvile over ham, og Herren vil slette hans navn fra jorden.
Når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner han seg selv i sitt hjerte og sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt egne hjertes veier, for å legge til beruselse med tørst.
Og det skal skje, når han hører ordene fra denne forbannelsen, at han skal velsigne seg selv i sitt hjerte og si: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes innbilninger, for å tilføre drukenskap til tørsten:
Når noen hører disse forbannelsens ord og velsigner seg selv i hjertet og sier: «Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt eget hjerte, selv når jeg går i stahet,» for å legge det våte til det tørste.
Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Herrens vrede og sjalusi vil flamme opp mot den mannen, og alle edene i denne boken vil hvile over ham, og Herren vil utrydde hans navn under himlene.
Og det skjer at når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner han seg selv i sitt hjerte, idet han sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes stahet og legger drukkenskap til tørste.
Og skulle det skje at han, når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: 'Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt eget innfall og kombinerer beruselse med tørst',
Og det skjer at når han hører ordene i denne forbannelsen, velsigner han seg selv i sitt hjerte, idet han sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes stahet og legger drukkenskap til tørste.
Herren vil ikke spare ham, men Herrens vrede og nidkjærhet skal brenne mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal hvile på ham, og Herren vil utrydde hans navn under himmelen.
The LORD will not be willing to forgive such a person. His anger and jealousy will burn against them, and every curse written in this scroll will fall on them. The LORD will blot out their name from under the heavens.
Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da vil Herrens vrede og sjalusi flamme opp mot denne mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken skal hvile over ham, og Herren vil utslette hans navn under himmelen.
Og det skal skee, naar han hører denne Forbandelses Ord, og han velsigner sig i sit Hjerte og siger: Det skal gaae mig vel, endskjøndt jeg vandrer i mit Hjertes Stivhed, for at jeg kan lægge en Fuld til en Tørstig,
And it come to pass, when he heareth the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the imagination of mine heart, to add drunkenness to thirst:
Hvis noen hører ordene i denne forbannelsen, og velsigner seg selv i sitt hjerte, og sier: 'Jeg skal ha fred, selv om jeg lever etter mitt hjertes innfall, for å legge fyll til tørst.'
And it comes to pass, when he hears the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the imagination of my heart, to add drunkenness to thirst:
And it come to pass, when he heareth the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the imagination of mine heart, to add drunkenness to thirst:
Og det skjer når han hører ordene i denne forbannelsen, at han velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg følger mitt sta hjerte, for å ødelegge det fruktbare med det tørre.
Og det har vært slik at når han hørte ordene i denne eden, velsignet han seg selv i sitt hjerte, og sa: «Jeg har fred, selv om jeg går etter mitt eget stivnakkede hjerte,» for å ende overflod med tørst.
og det skal skje, når han hører ordene i denne forbannelsen, at han velsigner seg selv i sitt hjerte, og sier: Jeg skal ha fred, selv om jeg vandrer i mitt hjertes trass, til å ødelegge det fruktbare med det tørre.
Dersom en slik mann, etter å ha hørt ordene i denne eden, finner trøst i tanken om at han vil ha fred, selv om han fortsetter i sitt hjertes stolthet, tar hva sjansen kan gi ham:
And it come to pass, when he heareth the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the imagination of mine heart, to add drunkenness to thirst:
so that when he heareth the wordes of this curse, he blesse him selfe in his hert sayenge: I feare it not, I will ther fore walke after the lust of myne awne hert, that the drounken destroye the thurstie.
so that though he heare the wordes of this curse, he blesse him selfe yet in his hert, and saye: Tush, it shal not be so euell. I wil walke after the meanynge of myne awne hert, that the dronken maye perishe with the thyrstie.
So that when he heareth the words of this curse, he blesse him selfe in his heart, saying, I shall haue peace, although I walke according to the stubburnes of mine owne heart, thus adding drunkennesse to thirst.
So that when he heareth the wordes of this othe, he blesse hym selfe in his heart, saying: I shall haue peace, I wyll walke in the meanyng of myne owne heart: to put the drunken to the thirstie.
And it come to pass, when he heareth the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the imagination of mine heart, to add drunkenness to thirst:
and it happen, when he hears the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the stubbornness of my heart, to destroy the moist with the dry.
`And it hath been, in his hearing the words of this oath, and he hath blessed himself in his heart, saying, I have peace, though in the stubbornness of my heart I go on, in order to end the fulness with the thirst.
and it come to pass, when he heareth the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the stubbornness of my heart, to destroy the moist with the dry.
and it come to pass, when he heareth the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, I shall have peace, though I walk in the stubbornness of my heart, to destroy the moist with the dry.
If such a man, hearing the words of this oath, takes comfort in the thought that he will have peace even if he goes on in the pride of his heart, taking whatever chance may give him:
and it happen, when he hears the words of this curse, that he bless himself in his heart, saying, "I shall have peace, though I walk in the stubbornness of my heart, to destroy the moist with the dry."
When such a person hears the words of this oath he secretly blesses himself and says,“I will have peace though I continue to walk with a stubborn spirit.” This will destroy the watered ground with the parched.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Herren skal skille ham ut til ulykke blant alle Israels stammer, etter alle paktens forbannelser som er skrevet i denne lovboken.
21Da skal den senere slekt, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et land langt borte, se plagene på dette landet og sykdommene som Herren har latt det rammes av,
15Men dersom du ikke hører på Herren din Guds røst og ikke tar deg i vare så du gjør alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen.
16Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken.
17Forbannet skal din kurv og ditt deigtrau være.
18Forbannet skal være frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, kalvene av dine okser og lammene av dine småfe.
19Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut.
20Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refselse i alt du tar deg fore, inntil du blir utryddet og går brått til grunne, fordi dine onde gjerninger gjorde at du forlot meg.
17Til dem som forakter meg, sier de stadig: «Herren har sagt: Fred skal dere ha.» Og til hver og en som følger sitt harde hjerte, sier de: «Ulykke skal ikke komme over dere.»
18Når noen hører ordene i denne forbannelsen og velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Det skal gå meg godt, selv om jeg følger mitt stivnakkede hjerte», da vil det føre til at både det fruktbare og det tørre blir feid bort.
1Når alt dette kommer over deg, velsignelsen og forbannelsen som jeg har lagt fram for deg, og du tar det til hjertet blant alle de folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til,
27Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag.
5Så sier Herren: Forbannet er den som stoler på mennesker og søker sin styrke i det som er menneskelig; hans hjerte vender seg bort fra Herren.
6Han blir som en busk i ørkenen, han ser ikke det gode når det kommer; han skal bo i parched steder i ødemarken, i et salt land hvor ingen kan bo.
23Presten skal skrive disse forbannelsene i en bok og stryke dem ut ned i det bitre vannet.
24Så skal han gi kvinnen det bitre forbannelsesvannet å drikke. Vannet som bringer forbannelse, skal komme inn i henne som bitterhet.
17Han elsket forbannelse, så kom den over ham; han hadde ingen glede i velsignelse, så drog den bort fra ham.
18Han kledde seg i forbannelse som i sin kappe; den trengte inn i hans indre som vann og i hans bein som olje.
26Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse:
3Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet er den mann som ikke lyder ordenene i denne pakten.
28og forbannelsen dersom dere ikke lyder Herren deres Guds bud, men viker av fra den veien som jeg i dag befaler dere, og følger andre guder som dere ikke har kjent.
29Når Herren din Gud fører deg inn i landet som du går for å ta i eie, skal du legge velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.
3Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.
18Jerusalem og byene i Juda, kongene der og lederne der – for å gjøre dem til en ødemark, til forferdelse, til spott og til forbannelse, slik det er i dag.
45Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen til du er ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og holdt hans bud og forskrifter som han gav deg.
11Om en mann går etter vind og løgn og taler falskt og sier: «Jeg vil profetere for deg om vin og sterk drikk,» da ville han være profet for dette folket.
27Når han har gitt henne vannet å drikke, og hun er blitt uren og har vært troløs mot sin mann, da skal det vannet som bringer forbannelse, komme inn i henne som bitterhet: Buken skal svulme, og låret skal falle sammen. Kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
2Om dere ikke vil høre og ikke legger dere på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen over dere og jeg vil forbande velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
21Ta heller ikke alle ord som blir sagt, til hjertet, så du ikke får høre at din tjener forbanner deg.
22For ditt hjerte vet at også du mange ganger har forbannet andre.
3Da sa han til meg: Dette er forbannelsen som går ut over hele landet. For hver den som stjeler, blir rensket ut på den ene siden etter det som står på den, og hver den som sverger falskt, blir rensket ut på den andre siden etter det som står på den.
18Han er rask på vannflaten; deres arvelodd er forbannet i landet; han vender ikke inn på vingårdenes vei.
15Du skal tale til israelittene og si: Hver og en som forbanner sin Gud, skal bære sin synd.
17Da vil Herrens vrede tennes mot dere; han skal stenge himmelen, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde. Dere skal snart gå til grunne i det gode landet som Herren gir dere.
18Forbannet er den som fører en blind vill på veien. Da skal hele folket svare: Amen.
19Forbannet er den som fordreier retten for innflytteren, den farløse og enken. Da skal hele folket svare: Amen.
8Hvordan kan jeg forbande dem som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme dem som Herren ikke har fordømt?
10Forbannet være den som gjør Herrens verk skjødesløst, og forbannet være den som holder sverdet sitt tilbake fra blod.
17Alt byttet fra den skal du samle på byens torg og brenne byen og alt byttet fullstendig for Herren din Gud. Den skal bli en ruinhaug for alltid; den skal ikke bygges opp igjen.
6Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7For slik som han tenker i sitt indre, slik er han. «Spis og drikk», sier han til deg, men hjertet hans er ikke med deg.
65Gi dem forherdet hjerte; la din forbannelse komme over dem.
6Han sier i sitt hjerte: 'Jeg skal aldri rokkes; fra slekt til slekt rammer ingen ulykke meg.'
5Ja, vinen er svikefull; den hovmodige mannen får ikke ro. Som dødsriket utvider han sin grådighet, han er som døden, han blir aldri mett. Han samler alle folkene hos seg og hoper sammen alle folkeslag.
3Jeg har sett en dåre slå rot, men brått erklærte jeg hans bolig for forbannet.
28Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring i hjertet.
18Han foraktet eden og brøt pakten. Se, han ga sitt håndslag, og alt dette gjorde han; likevel skal han ikke slippe unna.
18for at ikke Herren skal se det og mislike det og vende sin vrede bort fra ham.
19Presten skal ta henne i ed og si til kvinnen: Hvis ingen mann har ligget med deg, og du ikke har vært troløs under din mann, skal du være fri fra dette bitre forbannelsesvannet.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede må vende seg fra oss.