Nehemja 4:11
De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
Våre fiender sa: De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde de arbeidet, og med den andre holdt de våpenet.
Våre motstandere sa: De skal ikke vite det og ikke se det, før vi er midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
De som bygde muren og de som bar materialene, utførte sitt arbeid med én hånd mens de holdt et våpen med den andre.
Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
Og våre motstandere sa: De skal hverken vite eller se, før vi kommer inn blant dem og slår dem, og får arbeidet til å stoppe.
Våre fiender sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, dreper dem, og stanser arbeidet.
De som bygde på muren og de som bar byrdene, arbeidet med én hånd og holdt våpen i den andre.
Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
Våre fiender sa: De skal verken vite eller se det før vi kommer midt i deres rekker, slår dem ned og får arbeidet til å opphøre.
Og våre fiender sa: De skal hverken vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem, og slår dem ihjel og stanser arbeidet.
De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
Those who were building the wall and those who carried loads were doing their work with one hand while holding a weapon with the other.
De som bygde på muren og de som bar last, utførte arbeidet med den ene hånden mens de holdt våpenet i den andre.
Og vore Modstandere sagde: De skulle ikke vide og ikke see, førend vi komme midt iblandt dem og slaae dem ihjel; og vi ville gjøre, at Gjerningen skal holde op.
And our adversaries said, They shall not know, ither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Våre fiender sa: De skal ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem, og dreper dem, og får arbeidet til å stoppe.
And our adversaries said, They shall not know or see anything until we come in among them and kill them, and cause the work to cease.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi er midt iblant dem og slår dem i hjel og får arbeidet til å stanse.
Og våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se før vi er midt iblant dem, har drept dem og stanset arbeidet.
Våre motstandere sa: De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem og stanser arbeidet.
Og de som var imot oss sa: Uten at de vet det og uten å bli sett, vil vi komme blant dem og drepe dem, og arbeidet vil stoppe.
And or aduersaries thought: They shall not knowe nether se, tyll we come in the myddes amonge the, and slaye them, & hynder ye worke.
Also our aduersaries had sayde, They shall not knowe, neither see, till we come into the middes of them and slay them, and cause the worke to cease.
And our aduersaries sayde: They shall not knowe, neither see, till we come in the middes among them, and slay them, and cause the worke to ceasse.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come in the midst among them, and slay them, and cause the work to cease.
Our adversaries said, They shall not know, neither see, until we come into the midst of them, and kill them, and cause the work to cease.
And our adversaries say, `They do not know, nor see, till that we come in to their midst, and have slain them, and caused the work to cease.'
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come into the midst of them, and slay them, and cause the work to cease.
And our adversaries said, They shall not know, neither see, till we come into the midst of them, and slay them, and cause the work to cease.
And those who were against us said, Without their knowledge and without their seeing us, we will come among them and put them to death, causing the work to come to a stop.
Our adversaries said, "They shall not know, neither see, until we come into the midst of them, and kill them, and cause the work to cease."
Our adversaries also boasted,“Before they are aware or anticipate anything, we will come in among them and kill them, and we will bring this work to a halt!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
13Jeg sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Arbeidet er stort og omfattende, og vi er spredt utover muren, langt fra hverandre.»
14Der hvor dere hører lyden av hornet, der skal dere samle dere hos oss. Vår Gud vil kjempe for oss.
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
16Samtidig sa jeg til folket: «Hver mann og hans tjener skal overnatte inne i Jerusalem. Om natten skal de være vakt for oss, og om dagen arbeide.»
17Verken jeg eller mine brødre, mine unge menn eller vaktene som fulgte meg, tok av oss klærne. Hver hadde våpenet med seg, også når han gikk for å hente vann.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
4Juda sa: «Bærernes kraft svikter, og steinrøysa er stor; vi makter ikke å bygge på muren.»
5Fiendene våre sa: «De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og får stanset arbeidet.»
6Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
16Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
2Da sendte Sanballat og Gesjem bud til meg og sa: «Kom, la oss møtes i landsbyene i Ono-dalen.» Men de hadde planer om å gjøre meg ondt.
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for å hindre dem i å bygge.
5De bestakk rådgivere mot dem for å gjøre deres plan til intet, hele tiden Kyros, kongen av Persia, regjerte, og helt fram til Dareios’ kongedømme i Persia.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
22Vær nøye så dere ikke forsømmer å gjøre dette; hvorfor skulle ellers skaden øke til skade for kongene?
23Da avskriften av brevet fra kong Artaxerxes var blitt opplest for Rehum, stattholderen, for Shimshai, skriveren, og for kollegene deres, dro de straks til Jerusalem, til jødene, og stanset dem med makt og våpen.
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
10Jeg dro hjem til Sjemaja, sønn av Delaja, sønn av Mehetabel, som var sperret inne. Han sa: «La oss møtes i Guds hus, inne i tempelet, og la oss stenge tempeldørene. For de kommer for å drepe deg; i natt kommer de for å drepe deg.»
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
5Men deres Guds øye var over jødenes eldste, så de ble ikke hindret før saken kunne legges fram for Dareios, og det kom et skriftlig svar tilbake om dette.
8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Mot ditt folk legger de listige planer; de rådslår mot dem du verner.
14Kom i hu, min Gud, Tobia og Sanballat etter disse gjerningene deres, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å gjøre meg redd.
18De jaktet på våre skritt så vi ikke kunne gå i gatene våre. Vår ende var nær, dagene våre var fulle, ja, vår ende var kommet.
9Jeg sa: «Det dere gjør, er ikke godt. Burde dere ikke leve i frykt for vår Gud, så dere unngår spott fra folkeslagene, våre fiender?»
12Jordens konger og alle som bor i verden, trodde ikke at en motstander eller fiende skulle komme inn gjennom Jerusalems porter.
18De ropte med høy røst på jødenes språk til folket i Jerusalem som sto på muren, for å skremme og gjøre dem motløse, så de kunne innta byen.
6De vil jage oss til vi har trukket dem bort fra byen, for de vil si: ‘De flykter for oss som første gang.’ Da skal vi flykte for dem.