Nehemja 4:10
Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Fra den dagen gjorde halvparten av mine unge menn arbeidet, mens den andre halvparten sto med spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Juda sa: Kraften hos dem som bærer byrder, svikter, og det er mye rusk; vi makter ikke å bygge muren.
Fra den dagen var halvparten av mine folk i arbeid, og den andre halvparten holdt spydene, skjoldene, buene og brynjene. Lederne sto bak hele Juda.
Da sa Juda: Bærernes kraft svikter, og det er mye grus. Vi makter ikke å bygge muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere med oppgaven, mens den andre halvparten holdt våpen; skjold, buer og brynjer. Lederne stod bak hele Judas folk.
Juda sa: Bærernes styrke er svekket, og det er mye rusk; slik at vi ikke makter å bygge muren.
Og Juda sa: Styrken til dem som bærer byrdene er blitt svekket, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
Juda sa: De som bærer byrdene er svak og det er så mye søppel at vi ikke klarer å bygge på muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av tjenerne mine med byggingen, mens den andre halvparten holdt spyd, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele folket i Juda.
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Og Juda sa: Bærernes styrke har forfalt, og det er mye avfall, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
Og Juda sa: Bærernes styrke har sviktet, det er for mye avfall; så vi klarer ikke å bygge muren.
Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten var bevæpnet med spyd, skjold, buer og rustninger. Offiserene sto bak hele Judas folk.
From that day on, half of my servants worked on construction, while the other half held spears, shields, bows, and armor. The leaders stood behind all the people of Judah.
Fra den dagen var halvparten av mine menn engasjert i arbeidet, mens den andre halvparten hadde rustninger, spyd, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Judas folk.
Da sagde Juda: Deres Kraft er skrøbelig, (som bære) Byrden, og Støvet er meget, og vi, vi kunne ikke bygge paa Muren.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Juda sa: Bærerne av byrdene er blitt svake, og det er mye søppel; så vi klarer ikke å bygge muren.
And Judah said, The strength of the laborers is failing, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Juda sa: Bærernes krefter er sviktet, og det er for mye grus; vi klarer ikke bygge muren.
Juda sa: Bærernes styrke er svak og rasmassene er mange, og vi klarer ikke å bygge på muren.
Og Juda sa: Bærernes krefter svikter, og det er mye grus, så vi er ikke i stand til å bygge muren.
Og Juda sa: Arbeidernes styrke gir etter, og det er så mye avfall; det er umulig for oss å sette opp muren.
And Iuda saide: The stregth of the bearers is to feble, & there is to moch dust, we are not able to builde on the wall.
And Iudah said, The strength of the bearers is weakened, and there is much earth, so that we are not able to build the wall.
And Iuda sayde: The strength of the bearers is feeble, and there is yet much more morter, and we are not able to buylde on the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and [there is] much rubbish; so that we are not able to build the wall.
Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah saith, `The power of the burden-bearers hath become feeble, and the rubbish `is' abundant, and we are not able to build on the wall.'
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the bearers of burdens is decayed, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall.
And Judah said, The strength of the workmen is giving way, and there is much waste material; it is impossible for us to put up the wall.
Judah said, "The strength of the bearers of burdens is fading, and there is much rubbish; so that we are not able to build the wall."
Then those in Judah said,“The strength of the laborers has failed! The debris is so great that we are unable to rebuild the wall.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De som bygde på muren, og de som bar og lastet, arbeidet slik: Med den ene hånden gjorde hver sitt arbeid, og med den andre holdt de våpenet.
12Hver av byggerne hadde sverdet festet ved hoften mens de bygde. Hornblåseren sto ved min side.
16Myndighetene visste ikke hvor jeg hadde gått eller hva jeg gjorde. Verken jødene, prestene, stormennene, embetsmennene eller de øvrige som skulle gjøre arbeidet, hadde jeg til da fortalt noe.
17Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord som han hadde sagt til meg. Da sa de: La oss reise oss og bygge! Og de styrket hendene sine til dette gode verket.
19Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud vil gi oss framgang; vi, hans tjenere, vil reise oss og bygge. Dere har ingen del eller rett eller minne i Jerusalem.
3Men Serubabel, Jesjua og de andre overhodene for familiene i Israel sa til dem: Det er ikke deres og vår sak å bygge et hus for vår Gud. Vi alene vil bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
4Da gjorde folket i landet Judas folk motløse og skremte dem for å hindre dem i å bygge.
1Da Sanballat og Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at reparasjonen av Jerusalems murer gikk framover, fordi bruddene begynte å lukkes, ble de svært sinte.
2De slo seg sammen for å komme og angripe Jerusalem og skape forvirring der.
3Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
15Vi fortsatte arbeidet, mens halvparten holdt spyd fra daggry til stjernene kom fram.
16Samtidig sa jeg til folket: «Hver mann og hans tjener skal overnatte inne i Jerusalem. Om natten skal de være vakt for oss, og om dagen arbeide.»
17Verken jeg eller mine brødre, mine unge menn eller vaktene som fulgte meg, tok av oss klærne. Hver hadde våpenet med seg, også når han gikk for å hente vann.
5Fiendene våre sa: «De skal verken vite eller se noe før vi er midt iblant dem og dreper dem og får stanset arbeidet.»
6Da kom jødene som bodde nær dem, og de sa til oss igjen og igjen, ti ganger: «Hvor dere enn vender dere, vil de komme mot oss.»
7Da stilte jeg opp folk i de lave partiene, bak muren, på de åpne stedene. Jeg stilte dem etter familier med sverdene sine, spydene sine og buene sine.
8Jeg så det, sto fram og sa til stormennene, lederne og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Husk Herren, den store og fryktinngytende. Kjemp for brødrene deres, sønnene og døtrene deres, konene deres og husene deres.»
9Da fiendene våre hørte at saken var blitt kjent for oss og at Gud hadde gjort deres plan til intet, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
12La kongen få vite at jødene som kom opp fra deg til oss, er kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13La det nå være kjent for kongen at dersom denne byen blir bygd opp og murene blir gjenreist, vil verken skatt, avgift eller toll bli betalt, og kongenes inntekter vil lide skade.
8La det bli kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til Guds store hus. Det blir bygd med store steiner, og tømmer legges i murene. Arbeidet blir utført med iver, og det går godt under deres hender.
9Da spurte vi disse eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
3De sa til meg: De som er igjen der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene hennes er brent opp.
1Da hørte motstanderne av Juda og Benjamin at de som var kommet tilbake fra fangenskapet, var i ferd med å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
3På den tiden kom Tattenai, stattholderen i provinsen bortenfor Eufrat, og Sjetar-Bosnai med sine medarbeidere til dem og sa: Hvem har gitt dere tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne bygningen?
4Vi sa også til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
9For vi er slaver, men i vår trelldom har vår Gud ikke forlatt oss; han lot oss finne miskunn hos kongene i Persia, så vi fikk liv til å reise opp vår Guds hus, gjenreise ruinene og fikk en mur i Juda og i Jerusalem.
9For alle sammen ville de skremme oss og sa: «Hendene deres vil bli svake og arbeidet blir ikke fullført.» Men styrk nå mine hender!
16Da alle våre fiender hørte det, og alle folkene omkring oss så det, ble de svært motløse; de forsto at dette arbeidet var blitt gjort ved vår Guds hjelp.
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
13Men folket er mange, og det er regntid; vi har ikke styrke til å stå ute, og dette arbeidet kan ikke fullføres på én dag eller to, for vi har gjort oss svært skyldige i denne saken.
7Asa hadde en hær: fra Juda tre hundre tusen menn som bar store skjold og spyd, og fra Benjamin to hundre og åtti tusen som bar skjold og var bueskyttere. Alle var tapre krigere.
1Da Sanballat og Tobia og Gesjem araberen og resten av våre fiender fikk høre at jeg hadde bygd muren, og at det ikke lenger var noen åpning i den – enda jeg til da ennå ikke hadde satt inn dørene i portene –.
10Herren reiser opp Rezins motstandere mot dem, og han egger opp fiendene deres.
4Byen var vid og stor, men det var få folk i den, og husene var ennå ikke bygd.
16Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke jord. Alle mine tjenere var samlet der om arbeidet.
16Vi gjør kongen kjent med at hvis denne byen blir bygd opp og murene blir fullført, vil du ikke ha noen del igjen i provinsen bortenfor Eufrat.
23Da avskriften av brevet fra kong Artaxerxes var blitt opplest for Rehum, stattholderen, for Shimshai, skriveren, og for kollegene deres, dro de straks til Jerusalem, til jødene, og stanset dem med makt og våpen.
4Men nå: Vær sterke, Serubabel, sier Herren. Vær sterke, Josva, Josadaks sønn, øverstepresten. Vær sterke, hele folket i landet, sier Herren. Gå i gang og arbeid! For jeg er med dere, sier Herren over hærskarene.
13Arbeiderne gjorde arbeidet, og reparasjonen gikk fram under deres hånd. De satte Guds hus i stand etter dets rette mål og gjorde det sterkt.
11De ga dem til håndverkerne og til bygningsmennene for å kjøpe huggen stein og tømmer til sammenføyninger og til bjelker, for de bygningene som Judas konger hadde ødelagt.
16Så kom denne Sjesjbassar og la grunnvollen til Guds hus i Jerusalem. Fra den tid og til nå blir det bygd, men det er ennå ikke fullført.
7La arbeidet på dette Guds hus fortsette! Jødenes stattholder og jødenes eldste skal bygge dette Guds hus på dets plass.
5På gatene raser stridsvognene, de jager hverandre på torgene. De ser ut som fakler, de farer fram som lyn.