Jesaja 51:20
Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner har segnet om, de ligger ved hvert gatehjørne som en vill okse i garn. De er fulle av Herrens vrede, din Guds refselse.
Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
Dine sønner ligger avmektige i alle gatehjørner som en antilope i garnet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds trussel.
Dine sønner har besvimt, de ligger på hvert gatehjørne, som en antilope i et nett; de er fylt med Herrens vrede, fra trusler fra din Gud.
Dine sønner har besvimt, de ligger i hodet av alle gatene som en villokse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds tukt.
Dine sønner har svimt av; de ligger ved hodet av alle gatene, som en vill okse i et nett; de er fulle av Herrens vrede, irettesettelsen fra din Gud.
Dine barn har kollapset, de lå i de brede gatene, som en antilope i et nett; de er fulle av Herrens vrede, av din Guds trusler.
Dine sønner har besvimt, de ligger på gatehjørnene som en antilope i nettet, fulle av Herrens vrede, din Guds trussel.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner har sviktet; de ligger først i gatene, som en vill okse fanget i et nett. De er fylt av HERRENS vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatens hoder, som en villokse i et nett: de er fylt av Herrens raseri, din Guds bebreidelser.
Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
Your sons have fainted; they lie at the head of every street like antelopes caught in a net. They are filled with the wrath of the Lord, with the rebuke of your God.
Dine sønner ligger utslått, de ligger på toppen av alle gater som en antilope i fangenskap, fylt med Herrens vrede, din Guds trusler.
Dine Børn ere forsmægtede, de laae foran paa alle Gader, ligesom en Uroxe i Garnet; de ere fulde af Herrens Grumhed, af din Guds Skjælden.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatehjørner, som en vill okse i et nett: de er full av Herrens vrede, av din Guds refselse.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, like a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of your God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved alle gatenes ender, som en antilope i et garn; de er fulle av Yahwehs vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger ved hodet på hver gate, som en villokse i et nett. De er fulle av Herrens vrede, av din Guds irettesettelse.
Dine sønner har besvimt, de ligger i alle gatehjørner som en gasell i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds irettesettelse.
Dine sønner er overvunnet, som en hjort i et nett; de er fulle av Herrens vrede, din Guds straff.
Thy sonnes lie comfortles at ye heade of euery strete like a take venyson, & are ful of ye terrible wrath of ye LORDE, & punyshmet of thy God.
Thy sonnes haue fainted, and lye at the head of all the streetes as a wilde bull in a nette, and are full of the wrath of the Lorde, and rebuke of thy God.
Thy sonnes lye comfortlesse at the head of euery streete like a take venison, and are full of the terrible wrath of the Lorde, and punishment of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as a wild bull in a net: they are full of the fury of the LORD, the rebuke of thy God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Thy sons have been wrapt up, they have lain down, At the head of all out places, as a wild ox `in' a net, They are full of the fury of Jehovah, The rebuke of Thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Thy sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Jehovah, the rebuke of thy God.
Your sons are overcome, like a roe in a net; they are full of the wrath of the Lord, the punishment of your God.
Your sons have fainted, they lie at the head of all the streets, as an antelope in a net; they are full of the wrath of Yahweh, the rebuke of your God.
Your children faint; they lie at the head of every street like an antelope in a snare. They are left in a stupor by the LORD’s anger, by the battle cry of your God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Våkn opp, våkn opp, reis deg, Jerusalem, du som drakk fra Herrens hånd vredens beger, skålen for fortumling; du drakk, du tømte den.
18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
12Til sine mødre sier de: Hvor er korn og vin? De segner som sårede i byens gater, når deres liv ebber ut i sine mødres fang.
21Derfor, hør dette, du elendige, du drukken, men ikke av vin!
22Så sier Herren, din Herre og din Gud, han som fører saken for sitt folk: Se, jeg tar fra din hånd rusens beger, skålen med mitt vredesbeger; aldri mer skal du drikke den.
23Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
19Stå opp, klag om natten, ved begynnelsen av nattevaktene! Utøs ditt hjerte som vann rett foran Herrens ansikt! Løft hendene mot ham for livet til dine små, som segner av sult ved hvert gatehjørne.
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.
17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.
11Også du skal bli drukken, du skal bli skjult; også du vil søke tilflukt fra fienden.
26Derfor faller de unge mennene hennes i gatene, og alle krigsmennene blir utslettet den dagen, sier Herren, Allhærs Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
4Falne skal styrte i kaldeernes land, og gjennom gatene hennes ligger de gjennomborede.
30Forgjeves slo jeg barna deres; de tok ikke imot tukt. Deres sverd har fortært profetene deres som en ødeleggende løve.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
16Og folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungersnød og sverd. Ingen vil begrave dem – verken dem selv, deres koner, sønner eller døtre. Jeg vil utøse over dem deres ondskap.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
17Jeg vil bringe trengsel over menneskene, og de skal gå som blinde fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv, og deres kjøtt som gjødsel.
10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
11Jeg er fylt av Herrens vrede, jeg er trett av å holde den tilbake. Tøm den ut over barna i gaten og over de unges samling, alle sammen; for både mann og kone blir tatt, gammel og mett av dager.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
11For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.
6Dere har mangedoblet de falne i denne byen, og dere har fylt dens gater med drepte.
22Vinden skal føre bort alle dine hyrder, og dine elskere skal gå i fangenskap. Da skal du bli til skamme og bli ydmyket for all din ondskap.
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
38De brøler alle sammen som unge løver, de knurrer som løveunger.
32Vadestedene er tatt, myrene er brent opp med ild, og krigsmennene er grepet av redsel.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
23Bue og spyd griper de; grusomme er de og viser ingen miskunn. Røsten deres bruser som havet; på hester rir de, oppstilt som en mann til krig mot deg, datter Sion.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
2Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
3Alle dine høvdinger flyktet sammen; uten at en bue ble spent, ble de tatt til fange. Alle som ble funnet hos deg, ble bundet sammen; de hadde flyktet langt av sted.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
21Gjør klar slakteplass for hans sønner for fedrenes skyld, så de ikke reiser seg og tar landet i eie og fyller jorden med byer.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
21For hyrdene er uforstandige og har ikke søkt HERREN; derfor handlet de uten innsikt, og hele deres hjord er spredt.
15Unge løver brølte mot ham, de lot sin røst høre. De gjorde hans land til en ørken; hans byer er brent opp, uten noen innbygger.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
31For jeg hører en røst som hos en kvinne i barns nød, angst som hos en førstegangsfødende, Sions datters røst som gisper og brer ut hendene: «Ve meg! For min sjel går til grunne for morderne.»
27Slakt alle hennes okser! La dem gå ned til slaktingen! Ve dem! For dagen er kommet, tiden for deres straff.
9Stirr og bli forferdet, blend dere og bli blinde! De er drukne, men ikke av vin; de vakler, men ikke av sterk drikk.
6Da ble min vrede og min harme utøst; den brant i Judas byer og på Jerusalems gater, og de ble til ruiner, til ødemark, slik det er i dag.