Jeremia 50:11
For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.
For dere jublet, ja, dere jublet, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang omkring som en fet kvige som tresker, og dere vrinsket som sterke hingster.
Fordi dere var glade, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som kvigen på beite og brølte som okser,
For dere jublet og gledet dere, dere som plyndret min eiendom. Dere sprang om som en kvige som tresker, og dere vrinsket som hingster.
For dere var glade, dere jublet, dere som plyndret min arv. Dere hoppet som en kalv på gresset og vrinsket som hingster.
For dere jublet og gledet dere som de som plyndret min arv; dere hoppet som kalver på grønne marker og vrinskende som sterke hester.
Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kvige på beite, dere rautet som sterke okser,
Fordi dere var glade og frydet dere, o dere som ødela mitt arveland, fordi dere har blitt feite som en kalv som beiter, og brøler som okser;
Fordi dere gledet dere, fordi dere jublet over min arv da dere plyndret den, fordi dere hoppet som en kalv på beite og vrinsket som sterke hester.
Ja, gledes, ja, frydes, dere som har nedtrådt min arv, ja, sprenges som en ung okse i engen og vrinsker som sterke hester.
Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
For dere gledet dere og jublet, dere ødeleggere av min arv, for dere har blitt fete som kalver på beite og brølt som okser;
Fordi dere jublet, fordi dere frydet dere, dere som ødela min arv, fordi dere ble fete som en kalv på gresset og rautet som okser;
For dere kan glede dere og juble, dere som plyndrer min arv. For dere sprikker som en ung ku som tråkker, og dere vrinsker som sterke hester.
'Because you rejoice and celebrate, you who plunder my inheritance; because you frolic like a threshing heifer and neigh like stallions,'
Fordi dere jublet, fordi dere frodet, dere som plyndret min arv, fordi dere tråkket som en kalv på en treskeplass og spratt som hingster,
fordi I glædede, fordi I frydede eder, da I plyndrede min Arv, fordi I sloge (op) som en Kalv i Græs, og vrinskede som de stærke (heste).
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
Fordi dere gleder dere og fryder dere, dere ødeleggere av min arv, fordi dere er blitt fete som en kalv på marken og bærer dere som okser,
Because you were glad, because you rejoiced, O you destroyers of my heritage, because you have grown fat as the heifer at grass, and bellow like bulls;
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er så lystige som en kvige som tråkker ut kornet, og vrinsker som sterke hester;
Fordi dere gleder dere, fordi dere jubler, dere som plyndret min arv, fordømmer dere som en kalv i det grønne gresset, og brøler som okser,
Fordi dere fryder dere, fordi dere jubler, dere som plyndrer min arv, fordi dere er lystne som kviger som tråkker kornet, og vrinsker som sterke hester;
Fordi dere er glade, fordi dere er hovmodige, dere ødeleggere av min arv, fordi dere leker som en ung ku sluppet ut på gresset, og lager en lyd som sterke hester;
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
because ye were so chearfull & glad, to treade downe myne heretage, & fulfilled youre pleasures, as the calues in the grasse: and triumphed ouer them like the bulles, when ye had gotten the victory.
Because yee were glad and reioyced in destroying mine heritage, & because ye are growen fatte, as the calues in the grasse, and neied like strong horses,
Although ye were so chearfull & glad, to treade downe myne heritage, and fulfylled your pleasures as the calues in the grasse, and triumphed ouer them like bulles when ye had gotten the victorie
Because ye were glad, because ye rejoiced, O ye destroyers of mine heritage, because ye are grown fat as the heifer at grass, and bellow as bulls;
Because you are glad, because you rejoice, O you who plunder my heritage, because you are wanton as a heifer that treads out [the grain], and neigh as strong horses;
Because thou rejoicest, because thou exultest, O spoilers of Mine inheritance, Because thou increasest as a heifer `at' the tender grass, And dost cry aloud as bulls,
Because ye are glad, because ye rejoice, O ye that plunder my heritage, because ye are wanton as a heifer that treadeth out `the grain', and neigh as strong horses;
Because ye are glad, because ye rejoice, O ye that plunder my heritage, because ye are wanton as a heifer that treadeth out [the grain], and neigh as strong horses;
Because you are glad, because you are lifted up with pride, you wasters of my heritage, because you are playing like a young cow put out to grass, and you make a noise like strong horses;
Because you are glad, because you rejoice, O you who plunder my heritage, because you are wanton as a heifer that treads out [the grain], and neigh as strong horses;
“People of Babylonia, you plundered my people. That made you happy and glad. You frolic about like calves in a pasture. Your joyous sounds are like the neighs of a stallion.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Kaldea skal bli til bytte; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
27Slakt alle hennes okser! La dem gå ned til slaktingen! Ve dem! For dagen er kommet, tiden for deres straff.
6For så sier Herren Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med foten og frydet deg med all din dype forakt mot Israels land,
3Lyden av hyrdenes klagerop, for deres herlighet er ødelagt! Lyden av ungløvenes brøl, for Jordan-krattet er ødelagt!
12Deres mor er storlig til skamme, hun som fødte dere, er vanæret. Se, den siste blant folkene er hun – en ørken, et tørt land og en ødemark.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
45Derfor, hør Herrens råd som han har fattet mot Babylon, og planene han har lagt mot kaldeernes land: Sannelig, de minste i småfeet blir dratt bort; sannelig, han gjør beitelandet deres øde over dem.
46Av lyden når Babylon blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
21Fordi dere med side og skulder skubber og med hornene deres stanger alle de svake, helt til dere har spredt dem ut av flokken,
16Derfor skal alle som har fortært deg, bli fortært. Alle dine motstandere, alle som én, skal gå i fangenskap. De som plyndret deg, skal bli til bytte, og alle som ranet deg, vil jeg gi til plyndring.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
5De som kjøper dem, slakter dem uten å kjenne skyld, og de som selger dem, sier: Velsignet være Herren, jeg er blitt rik! Og hyrdene deres viser dem ingen medlidenhet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
38De brøler alle sammen som unge løver, de knurrer som løveunger.
63Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre vel mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra landet som du går inn i for å ta i eie.
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver? For hver gang du talte om ham, ristet du på hodet.
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
13Dere har pløyd ondskap, dere har høstet urett og spist frukten av løgn, for du har satt din lit til din vei, til mengden av dine krigere.
14Derfor skal det bli larm i ditt folk, og alle dine festninger blir ødelagt, som da Sjalman ødela Bet-Arbel på krigens dag; mor ble knust sammen med barna.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
20Dine sønner lå sanseløse, de lå på alle gatehjørner som antiloper i nettet; de var fulle av Herrens vrede, av din Guds refselse.
17De skal ete din høst og ditt brød; dine sønner og dine døtre skal de ete; de skal ete småfeet og storfeet ditt, de skal ete vintrærne og fikentrærne dine. De bryter ned de befestede byene dine, som du stoler på, med sverd.
3For åket som tynget ham, stangen over skulderen hans, kjeppen til hans undertrykker har du brutt som på Midians dag.
11så dere kan die og bli mette ved hennes trøstens bryst, så dere kan drikke dypt og fryde dere ved hennes herlighets overflod.
12for å ta bytte og gripe rov, for å rekke hånden ut mot bebodde ruiner og mot et folk som er samlet fra folkene, som skaffer seg buskap og eiendom, de som bor midt i landet.
13Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: «Du fortærer mennesker og gjør ditt folk barnløst,»
5Samarias innbyggere skal skjelve for kalven i Bet-Aven. Folket sørger over den, og dens avgudsprester jamrer over dens herlighet, for den er tatt bort.
17Da skal lammene beite som på sin egen mark, og i ruinene etter de rike skal fremmede ete.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
19For dine ruiner og ødemarker og ditt ødelagte land blir nå for trangt for dem som bor der, og de som ville sluke deg, blir langt borte.
6For se, jeg reiser opp kaldeerne, det harde og bråsinte folket, som drar gjennom de vide land for å ta i eie boliger som ikke er deres.
8Babylons datter, du som skal ødelegges: Salig er den som gjengjelder deg for det du har gjort mot oss.
51Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er tilintetgjort. Det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, kalver av dine okser eller lam av dine småfe, før det har gjort ende på deg.
9Er min arv blitt en flekket rovfugl for meg? Rovfugler samler seg rundt den. Kom, samle alle markens dyr, før dem fram for å fortære.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kosteligste skatter førte dere inn i templene deres.
3Mitt fjell på marken! Din rikdom og alle dine skatter overgir jeg til rov, og dine offerhauger – for syndens skyld – overalt innenfor dine grenser.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud; for dagen din er kommet, tiden da jeg straffer deg.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
19Jeg fører Israel tilbake til hans beite; han skal beite på Karmel og Basan, og i Efraims fjell og i Gilead skal hans sjel bli mettet.