Esekiel 26:15
Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og det blir slaktet midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: «Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede jamrer, og når det er stor død midt i deg?»
Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og massakren er stor blant deg, skal øyene skjelve.'
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når sårene roper og slakten finner sted midt i deg?
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
This is what the Lord GOD says to Tyre: 'Won't the coastlands tremble at the sound of your downfall, when the wounded groan and slaughter takes place within you?'
Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
Saa sagde den Herre Herre til Tyrus: Mon ikke Øerne skulle bæve for dit Falds Lyd, naar de Saarede jamre sig, naar de aldeles ihjelslaaes midt i dig?
Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når blodbadet skjer midt i deg?
Thus says the Lord GOD to Tyre: Shall not the isles shake at the sound of your fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in your midst?
Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktet skjer midt i deg?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke øyene fra dine fall? Ved de såredes klager, når slaktet er i din midte?
Så sier Herren Jehova til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktningen foregår midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når menn blir drept i deg?
thus hath the LORDE God spoken concernynge Tyre: The Iles shall be moued at the noyse off thy fall, & at the crie of the slayne, yt shalbe murthured in the.
Thus sayth the Lorde God to Tyrus, Shall not the yles tremble at the sounde of thy fall? and at the crie of the wounded, when they shall be slaine and murthered in the middes of thee?
Thus hath the Lord God spoken concerning Tyre: Shall not the iles tremble at the noyse of thy fall, and at the crie of the wounded, when they shalbe slaine & murthered in the mids of thee?
¶ Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Thus says the Lord Yahweh to Tyre: shall not the isles shake at the sound of your fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of you?
Thus said the Lord Jehovah to Tyre: Do not -- from the noise of thy fall, In the groaning of the wounded, In the slaying of the slaughter in thy midst, The isles shake?
Thus saith the Lord Jehovah to Tyre: shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of thee?
Thus saith the Lord Jehovah to Tyre: shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of thee?
This is what the Lord has said to Tyre: Will not the sea-lands be shaking at the sound of your fall, when the wounded give cries of pain, when men are put to the sword in you?
Thus says the Lord Yahweh to Tyre: shall not the islands shake at the sound of your fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of you?
“This is what the Sovereign LORD says to Tyre: Oh, how the coastlands will shake at the sound of your fall, when the wounded groan, at the massive slaughter in your midst!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
18Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige opp over deg og de store vannmassene dekker deg,
20da fører jeg deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folk fra eldgammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, som i oldtidens ruiner, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke mer blir bebodd. Men jeg vil sette pryd i de levendes land.
2Menneske, fordi Tyros sa om Jerusalem: «Aha! Porten til folkene er brutt; den er vendt mot meg. Nå skal jeg bli mettet – hun ligger i ruiner,»
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
6Datterbyene hennes på fastlandet skal bli drept med sverd, og de skal kjenne at jeg er Herren.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg sender mot Tyros Nebukadnesar, kongen av Babylon, fra nord, en konge over konger, med hester, vogner og ryttere, en stor hær og et tallrikt folk.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
31De barberer hodet for din skyld og binder sekkestrie om seg; de gråter over deg i sjelens bitterhet, med bitter klage.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
33Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
13Jeg gjør ende på larmen av dine sanger, og lyden av dine harper skal ikke mer høres.
14Jeg gjør deg til en naken klippe; et sted der en brer ut garn, skal du være. Du skal ikke bygges opp igjen. For jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
2Du, menneskesønn, ta opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus, som troner ved havets innløp, som driver handel med folkene, til mange øyer: Så sier Herren Gud: Tyrus, du sa: Jeg er det fullendte i skjønnhet.
4Dine grenser er midt ute på havet; dine byggere har fullendt din skjønnhet.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
14Klag, Tarsis-skip, for havnen deres er ødelagt.
5Når ryktet når Egypt, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6Dra til Tarsis, klag, dere som bor på øya!
26På store vann førte roerne deg; østavinden knuste deg i havets dyp.
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
28Ved lyden av dine styrmenns skrik skjelver kystlandene.
10Jeg gjør mange folk lamslåtte over deg. Deres konger skal skjelve av skrekk når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
11For så sier Herren Gud: Babylons konges sverd skal komme over deg.
7En drept skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
11Herrens ord kom til meg:
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen i Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullendt i skjønnhet.
9Så sier Herren: For tre misgjerninger i Tyrus, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de overgav hele befolkninger til Edom og ikke husket brødrepakten.
10Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.
5Ute på marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud.
12Folkene har hørt din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For helt har støtt mot helt; sammen falt de begge.
25Dine menn skal falle for sverd, og din styrke i krigen.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
20Fiskene i havet, fuglene under himmelen, dyrene på marken, alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate skal skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, de bratte skrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
20Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone, midt ute i havet» – men du er et menneske og ikke Gud – og du gjør hjertet ditt lik Guds hjerte,
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal profetord mot helligdommene og profeter mot Israels land.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.