Jesaja 23:8
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, der kjøpmennene var fyrster og handelsmennene hennes de ærede på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, kroningsbyen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens fornemme?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, som delte ut kroner, hvis kjøpmenn var fyrster og hvis handlere var jordens fornemste?
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, den majestetiske byen, hvis handelsmenn var som prinsene, og forhandlerne de mest anerkjente på jorden?
Hvem har fattet beslutningen mot Tyrus, den kronerike byen, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsmenn er jordens æreverdige?
Hvem har tatt råd mot Tyre, den kronede byen, hvis handelsmenn er prinsene, hvis deres handelsfolk er de hedeste på jorden?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den som kronet andre, hvis kjøpmenn var fyrster, hvis handelsmenn var de mest ansette i landet?
Hvem har lagt denne planen mot Tyros, byen med rikdom, der kjøpmennene var fyrster, der handelsfolkene var de ærefulle i landet?
Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, den utsmykkede by, hvis kjøpmenn er prinser og hvis handelsmenn anses som de ærverdige på jorden?
Hvem har tenkt ut dette rådet mot Tyrus, den kronede byen, hvis kjøpmenn er fyrster, og hvis handelsmenn er de hederlige på jorden?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kronesmedlende byen, hvor kjøpmennene var fyrster, og handelsmennene var de opphøyde i landet?
Who has planned this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants were princes, whose traders were honored in the earth?
Hvem var det som bestemte dette over Tyros, som skjenket rike gaver? Hennes handelsmenn var prinser, hennes kjøpmenn var de ærede på jorden.
Hvo haver raadslaget dette over Tyrus, den, som kronede (Andre), hvis Kjøbmænd vare Fyrster, hvis Kræmmere vare de Herligste i Landet?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kransede byen, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kremmere er de hederlige på jorden?
Who has taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traders are the honorable of the earth?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Hvem har bestemt dette mot Tyrus, kronenes giver, hvis handelsmenn er fyrster, hvis kjøpmenn er jordens ærbare?
Hvem har rådet dette mot Tyrus, den kronende, hvis handelsmenn er fyrster, hennes kjøpmenn de ærede på jorden?
Hvem har tenkt ut dette mot Tyros, kronenes utdeler, hvis kjøpmenn er fyrster, hvis handelsfolk er jordens æreverdige?
Hvem er det som har hatt denne hensikten mot Tyros, kroningsbyen, hvis handelsmenn er høvdinger, hvis forretningsmenn er æret i landet?
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning city, whose merchants are princes, whose traffickers are the honourable of the earth?
Who hath deuysed soch thinges vpon Tirus the crowne of al cities, whose marchautes and captaynes were the highest and principal of the worlde?
Who hath decreed this against Tyrus (that crowneth men ) whose marchantes are princes? whose chapmen are the nobles of the worlde?
Who hath deuised this agaynst Tyre that crowneth her selfe? Whose marchauntes are princes, & whose factours are honorable in the worlde.
Who hath taken this counsel against Tyre, the crowning [city], whose merchants [are] princes, whose traffickers [are] the honourable of the earth?
Who has purposed this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath counselled this against Tyre, The crowning one, whose traders `are' princes, Her merchants the honoured of earth?'
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who hath purposed this against Tyre, the bestower of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
By whom was this purposed against Tyre, the crowning town, whose traders are chiefs, whose business men are honoured in the land?
Who has planned this against Tyre, the giver of crowns, whose merchants are princes, whose traffickers are the honorable of the earth?
Who planned this for royal Tyre, whose merchants are princes, whose traders are the dignitaries of the earth?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herren, Allhærs Gud, har besluttet det for å vanhellige stoltheten over all prakt og for å ringeakte alle jordens ærede.
10Dra gjennom ditt land som Nilen, Tarsis-datter; det er ikke lenger noe som holder deg tilbake.
11Han rakte ut hånden over havet, han fikk kongeriker til å skjelve; Herren har gitt befaling mot Kanaan om å ødelegge dets festningsverker.
5Når ryktet når Egypt, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6Dra til Tarsis, klag, dere som bor på øya!
7Er dette deres glade by, hun som har sin opprinnelse fra eldgamle dager? Hennes egne føtter førte henne langt bort for å slå seg ned.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
33Da dine varer gikk ut over havene, mettet du mange folk; med mengden av din rikdom og din handel gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet, i de dype vann, gikk dine varer og hele din forsamling til bunns midt i deg.
35Alle som bor på øyene, er forferdet over deg; kongene deres grøsser av redsel, og ansiktene skjelver.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
2Vær stille, dere som bor på øya; Sidons kjøpmenn, de som krysser havet, har beriket deg.
3Over store vann kom kornet fra Sikor, Nilens avling; det var hennes inntekt, og hun ble folkenes handelsplass.
7Brodert fint lin fra Egypt var ditt seil, til et banner for deg; blått og purpur fra Elisjas øyer var ditt dekke.
8Innbyggerne i Sidon og Arvad var dine roere; dine vise menn, Tyrus, var hos deg – de var dine styrmenn.
9Eldste fra Gebal og dets vise var hos deg og kalfatrerte dine sprekker. Alle havets skip og deres sjøfolk var hos deg for å bytte til seg dine varer.
2Du, menneskesønn, ta opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus, som troner ved havets innløp, som driver handel med folkene, til mange øyer: Så sier Herren Gud: Tyrus, du sa: Jeg er det fullendte i skjønnhet.
4Dine grenser er midt ute på havet; dine byggere har fullendt din skjønnhet.
3Tyrus har bygd seg en festning; hun har samlet sølv som støv og gull som søle i gatene.
12Tarsis handlet med deg på grunn av din store rikdom av alle slag; de betalte for dine varer med sølv, jern, tinn og bly.
13Javan, Tubal og Mesjek handlet med deg; mennesker som slaver og bronsegjenstander ga de som vederlag for dine varer.
22Sabas og Raamas kjøpmenn var dine kjøpmenn; de betalte for dine varer med de fineste krydder, med alle slags edelsteiner og med gull.
23Haran, Kanne og Eden, Saba-kjøpmennene, Assur og Kilmad var dine handelsmenn.
24De handlet med deg med kostbare varer: kapper av blått og brokade, og kister med kostbare, fargerike stoffer, bundet med tau og pakket i sederkasser – i ditt marked.
25Tarsis-skipene fraktet dine varer; du ble fylt og svært tungt lastet midt ute på havet.
17Når sytti år er omme, vil Herren se til Tyrus; hun vender tilbake til sin betaling og driver hor med alle jordens riker.
18Men hennes handel og hennes lønn skal være hellig for Herren; den skal ikke legges på lager og ikke gjemmes bort. Hennes handel skal være for dem som bor for Herrens ansikt, til mat i overflod og til kostbare klær.
22alle kongene i Tyros og alle kongene i Sidon, og kongene på kystlandene bortenfor havet,
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
17De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
5Med din store visdom gjennom din handel har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av rikdommen din.
4Hva har dere med meg å gjøre, Tyros og Sidon og alle områdene i Filisterlandet? Er det gjengjeld dere vil gi meg? Om dere gjengjelder mot meg, vil jeg raskt og snart la gjengjeldelsen deres komme tilbake over hodet deres.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kosteligste skatter førte dere inn i templene deres.
14Klag, Tarsis-skip, for havnen deres er ødelagt.
15Den dagen skal Tyrus bli glemt i sytti år, som i én konges tid. Når sytti år er til ende, skal det gå Tyrus som i sangen om skjøgen.
2Menneske, fordi Tyros sa om Jerusalem: «Aha! Porten til folkene er brutt; den er vendt mot meg. Nå skal jeg bli mettet – hun ligger i ruiner,»
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
11Klag, dere som bor i Morteren! For hele handelsfolket er utslettet; alle som veier opp sølv, er utryddet.
15Kjøpmennene for disse varene, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, mens de gråter og sørger,
27Din rikdom, dine varer og din handel, dine sjøfolk og dine styrmenn, dine kalfatrere og dine handelsmenn, og alle dine krigsmenn som var hos deg, sammen med hele din forsamling som var midt i deg, falt i havets dyp på dagen for ditt fall.
15Dedans menn var dine handelsmenn; mange øyer var dine partnere. Elfenbenstakker og ibenholt brakte de deg som betaling.
16Aram handlet med deg på grunn av mangfoldet av dine produkter; med turkis, purpur, brokade, fint lin, koraller og rubiner betalte de for dine varer.
11Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last.
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen i Tyrus og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var seglet på fullkommenhet, full av visdom og fullendt i skjønnhet.
14sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde øde steder for seg selv,
10Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.
13Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.