Amos 1:10
Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.
Jeg sender ild mot muren i Tyrus, den skal fortære hennes palasser.
Men jeg vil sende ild mot Tyrus' mur; den skal fortære dens palasser.
Jeg sender ild mot muren i Tyr; den skal fortære palassene der.
Jeg vil sende ild mot Tyrus' mur, og den skal fortære dets palasser.
Jeg vil sende ild over Tyruss murer, og den skal fortære deres palasser.
Men jeg vil sende en ild mot Tyrus-muren, som skal fortære palassene der.
Men jeg vil sende ild på muren av Tyrus, som skal fortære palassene der.
Derfor vil jeg sende en ild mot Tyros' mur, og den skal fortære dens palasser.
Jeg vil sende ild mot murene i Tyrus, og den skal fortære dens palasser.
Men jeg vil sende en ild på muren til Tyrus, og den skal fortære palassene der.
Men jeg vil sende en ild over Tyros mur, som skal fortære dens palasser.
Men jeg vil sende en ild på muren til Tyrus, og den skal fortære palassene der.
«Jeg vil sende en ild mot Tyres mur, og den skal fortære hennes palasser.»
So I will send fire upon the wall of Tyre, and it will consume her palaces.
Jeg vil sende ild mot muren rundt Tyrus, og den skal fortære hennes palasser.
Derfor vil jeg sende en Ild paa Tyri Muur, og den skal fortære dens Paladser.
But I will send a fire on the wall of Tyrus, which shall devour the palaces thereof.
Men jeg vil sende en ild mot muren i Tyrus, og den vil fortære palassene der.
But I will send a fire on the wall of Tyre, which shall devour its palaces.
But I will send a fire on the wall of Tyrus, which shall devour the palaces thereof.
men jeg vil sende ild på veggen til Tyrus, og den skal fortære dens palasser."
Jeg vil sende ild mot Tyres mur, og den skal fortære hennes palasser.
Men jeg vil sende en ild på muren til Tyros, og den skal fortære palassene der.
Jeg vil sende ild mot Tyres murer, som skal fortære dens store palasser.
Therfore will I sende a fyre into the walles off Tyre, that shal consume hir pallaces.
Therefore wil I send a fire vpon ye walles of Tyrus, and it shall deuoure the palaces thereof.
Therfore will I send a fire vpon the wall of Tyre, and it shall consume the palaces therof.
But I will send a fire on the wall of Tyrus, which shall devour the palaces thereof.
But I will send a fire on the wall of Tyre, And it will devour its palaces."
And I have sent a fire against the wall of Tyre, And it hath consumed her palaces.
but I will send a fire on the wall of Tyre, and it shall devour the palaces thereof.
but I will send a fire on the wall of Tyre, and it shall devour the palaces thereof.
And I will send a fire on the wall of Tyre, burning up its great houses.
but I will send a fire on the wall of Tyre, and it will devour its palaces."
So I will set fire to Tyre’s city wall; fire will consume her fortresses.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg sender ild mot muren i Gaza, den skal fortære hennes palasser.
8Jeg utrydder innbyggeren fra Asjdod og den som holder septer i Asjkelon; jeg vender min hånd mot Ekron, og resten av filisterne skal gå til grunne, sier Herren Gud.
9Så sier Herren: For tre misgjerninger i Tyrus, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi de overgav hele befolkninger til Edom og ikke husket brødrepakten.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.
12Jeg sender ild i Teman, den skal fortære palassene i Bosra.
5Jeg sender ild mot Juda; den skal fortære borgene i Jerusalem.
2Menneske, fordi Tyros sa om Jerusalem: «Aha! Porten til folkene er brutt; den er vendt mot meg. Nå skal jeg bli mettet – hun ligger i ruiner,»
3derfor sier Herren Gud: Se, jeg kommer over deg, Tyros. Jeg lar mange folkeslag stige opp mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
4Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Jeg bryter portbommen i Damaskus, utrydder innbyggeren fra Bik’at-Aven og den som holder septer i Bet-Eden. Arameerne skal gå i eksil til Kir, sier Herren.
3Tyrus har bygd seg en festning; hun har samlet sølv som støv og gull som søle i gatene.
4Se, Herren skal drive henne bort; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
14Jeg setter ild på muren i Rabba, den skal fortære palassene der, under stridsrop på krigens dag, i storm på stormens dag.
10For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til ulykke og ikke til det gode, sier Herren. Den skal overgis i Babylons konges hånd, og han skal brenne den med ild.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
2Jeg sender ild mot Moab; den skal fortære borgene i Keriot. Moab skal dø i larm, med hærrop og til lyden av horn.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
15Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
27Jeg setter ild på Damaskus’ mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
2Du, menneskesønn, ta opp en klagesang over Tyrus.
3Si til Tyrus, som troner ved havets innløp, som driver handel med folkene, til mange øyer: Så sier Herren Gud: Tyrus, du sa: Jeg er det fullendte i skjønnhet.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
7Jeg vender mitt ansikt imot dem. De kom ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg vender mitt ansikt imot dem.
8Jeg gjør landet til en ødemark fordi de har handlet troløst, sier Herren Gud.
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som smører den med kalk, og jeg skal si til dere: Det er ingen mur, og de som smurte den, finnes ikke mer.
10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.
1Budskap om Tyrus. Hyl, Tarsis-skip, for byen er ødelagt, uten hus og uten havn; fra Kypros er det gjort kjent for dem.
27Men hvis dere ikke vil høre på meg og holde sabbatsdagen hellig, og ikke bærer byrde og kommer inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild i portene; den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slukkes.
14Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere taler dette ordet, gjør jeg mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved; den skal fortære dem.
15Jeg skal slå vinterhuset sammen med sommerhuset; elfenbenshusene skal gå til grunne, og mange hus skal bli lagt øde, sier Herren.
32De stemmer i en klagesang i sin jammer og synger en dødsklage over deg: Hvem er som Tyrus, brakt til taushet midt i havet?
18Ved dine mange misgjerninger, ved uretten i din handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild bryte fram fra deg; den fortærte deg. Og jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
13Løven rev bytte nok til sine unger og kvalte for sine løvinner. Han fylte hulene sine med rov og hiene sine med opprevet kjøtt.
16Derfor sender Herren, Allhærs Gud, magerhet inn blant hans velnærede, og under hans prakt skal det brenne; det skal brenne som en ild.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
25Jeg vil igjen løfte min hånd mot deg og rense bort slagget ditt som med lut og skille ut alt tinnet ditt.
1Åpne dine porter, Libanon, så ilden kan fortære dine sedrer.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
14Jeg lar dine fiender føre deg til et land du ikke kjenner. For en ild er tent i min vrede; over dere skal den brenne.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Og byene i Juda vil jeg gjøre til øde steder uten noen som bor der.
4Så skal du ta noen av dem igjen, kaste dem inn i ilden og brenne dem i ilden. Fra den skal det gå ut en ild mot hele Israels hus.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg sender mot Tyros Nebukadnesar, kongen av Babylon, fra nord, en konge over konger, med hester, vogner og ryttere, en stor hær og et tallrikt folk.
12Slik vil jeg gjøre med dette stedet, sier Herren, og med dem som bor der; jeg gjør denne byen lik Tofet.
9Hans klippe skal gå til grunne av redsel, og ved synet av banneret skal hans fyrster bli skrekkslagne, sier Herren, han som har en ild i Sion og en ovn i Jerusalem.