2 Krønikebok 36:17

Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

Da førte han mot dem kongen av kaldeerne, og han drepte deres unge menn med sverd i deres helligdom. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller svært gammel; alt overgav han i hans hånd.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da lot han kongen av kaldeerne komme over dem. Han slo i hjel de unge mennene deres med sverd inne i deres helligdom og viste ingen medlidenhet – verken med ung mann eller jomfru, gammel eller krokrygget. Han overga dem alle i hans hånd.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Han drepte de unge mennene deres med sverd i deres helligdom; han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alt overga han i hans hånd.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da førte han kaldeernes konge over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller skrøpelig. Alle ga han i hans hånd.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da lot han kaldreerkongen komme opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus og sparte verken unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Gud overga dem alle i hans hånd.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Derfor førte han over dem Kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus. Han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller skrøpelig; alle gav han i hans hånd.

  • Norsk King James

    Derfor brakte han over dem kaldeernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medlidenhet med verken ung mann, jomfru, gammel mann, eller han som var gammel; han gav dem alle i hans hånd.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Så førte han kaldéernes konge mot dem, og han drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus og sparte verken unge menn eller jomfruer, gamle eller skrøpelige; alle ble gitt i hans hender.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Så sendte han kaldéernes konge mot dem, som drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus, og han viste ingen nåde mot ung mann eller ung kvinne, gammel mann eller gråhåret. Alt ga han i hans hånd.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Derfor brakte han over dem den chaldiske konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde verken den unge eller den gamle, eller den svake – alle ble gitt ham i sin makt.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Derfor førte han over dem kungen av kaldeerne, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller den som bøyde seg for alder: han ga alle i hans hånd.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Han sendte mot dem Kaldeernes konge, som slo deres unge menn med sverdet i deres hellige tempel, og han viste ingen medlidenhet, verken med unge eller jomfruer, gamle eller avfeldige. Alt ble overgitt i hans hånd.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    So He brought up against them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in their sanctuary and showed no mercy to young men, young women, the elderly, or the infirm; God delivered them all into his hand.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Denne drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus. Han hadde ingen medlidenhet med hverken ung mann, jomfru, gammel eller skrøpelig. Gud overgav dem alle i hans hånd.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og han førte Chaldæernes Konge op over dem, og han ihjelslog deres unge (Karle) med Sværd udi deres Helligdommes Huus og sparede hverken unge (Karle) eller Jomfruer, Gamle eller Udlevede; han gav dem alle i hans Haand.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave them all into his hand.

  • KJV 1769 norsk

    Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han viste ingen nåde, verken mot unge menn eller unge kvinner, gamle eller skrøpelige. Alle ga han i hans hånd.

  • KJV1611 – Modern English

    Therefore, he brought upon them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion on young man or young woman, old man, or aged; he gave them all into his hand.

  • King James Version 1611 (Original)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave them all into his hand.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Derfor lot han kaldeerkongen komme over dem, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdom, og han hadde ingen medfølelse med ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; han gav dem alle i hans hånd.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Han lot kaldeerkongen komme mot dem, som drepte deres beste menn med sverdet i deres helligdom, og hadde ingen medfølelse verken med unge menn, jomfruer, gamle eller skrøpelige. Alt gav Han i hans hånd.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Derfor førte han mot dem kaldeerkongen, som drepte deres unge menn med sverdet i deres helligdoms hus, og han hadde ingen medfølelse med hverken unge menn eller jomfruer, gamle eller gråhårede; han overgav dem alle i hans hånd.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Så sendte han mot dem babylonernes konge, som drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus, og han viste ingen barmhjertighet mot hverken ung mann eller jomfru, gammel mann eller gråhåret; Gud gav dem alle i hans hender.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldeans, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or virgin, old man or hoary-headed: he gave them all into his hand.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave them all into his hand.

  • Coverdale Bible (1535)

    For he broughte the kynge of the Caldees vpon them, and caused for to slaye all their yonge men with the swerde in the house of their Sanctuary, and spared nether yonge ma ner virgin, nether aged ner graudfather, but gaue them all in to his hande.

  • Geneva Bible (1560)

    For he brought vpon them the King of the Caldeans, who slewe their yong men with the sworde in the house of their Sanctuarie, and spared neither yong man, nor virgin, ancient, nor aged. God gaue all into his hande,

  • Bishops' Bible (1568)

    And so he brought vpon them the king of Chaldee, which slue their young men with the sword in their holy temple, and spared neither young man, mayden, old man, nor him that stowped for age: He gaue them all into his hande.

  • Authorized King James Version (1611)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldees, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or maiden, old man, or him that stooped for age: he gave [them] all into his hand.

  • Webster's Bible (1833)

    Therefore he brought on them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion on young man or virgin, old man or gray-headed: he gave them all into his hand.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And He causeth to go up against them the king of the Chaldeans, and he slayeth their chosen ones by the sword in the house of their sanctuary, and hath had no pity on young man and virgin, old man and very aged -- the whole He hath given into his hand.

  • American Standard Version (1901)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldeans, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or virgin, old man or hoary-headed: he gave them all into his hand.

  • American Standard Version (1901)

    Therefore he brought upon them the king of the Chaldeans, who slew their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion upon young man or virgin, old man or hoary-headed: he gave them all into his hand.

  • Bible in Basic English (1941)

    So he sent against them the king of the Chaldaeans, who put their young men to death with the sword in the house of their holy place, and had no pity for any, young man or virgin, old man or white-haired: God gave them all into his hands.

  • World English Bible (2000)

    Therefore he brought on them the king of the Chaldeans, who killed their young men with the sword in the house of their sanctuary, and had no compassion on young man or virgin, old man or gray-headed: he gave them all into his hand.

  • NET Bible® (New English Translation)

    He brought against them the king of the Babylonians, who slaughtered their young men in their temple. He did not spare young men or women, or even the old and aging. God handed everyone over to him.

Henviste vers

  • Sal 74:20 : 20 Se til pakten! For jordens mørke steder er fulle av voldens boliger.
  • Esra 9:7 : 7 Fra våre fedres dager og til denne dag har vi stått i stor skyld. For våre misgjerningers skyld er vi selv, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på kongene i landene – til sverd, fangenskap, plyndring og skam i ansiktet – som det er i dag.
  • Sal 79:2-3 : 2 De ga likene av dine tjenere til føde for himmelens fugler, kjøttet av dine trofaste til jordens dyr. 3 De lot deres blod flyte som vann rundt Jerusalem, og det var ingen som begravde dem.
  • Jer 15:8-9 : 8 Deres enker ble mange for meg, flere enn havets sand. Jeg lot en ødelegger komme over mor til en ung mann midt på dagen; jeg lot plutselig skrekk og redsel falle over henne og byen. 9 Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
  • Jer 18:21 : 21 Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.
  • Jer 32:42 : 42 For så sier Herren: Likesom jeg førte over dette folket all denne store ulykken, slik vil jeg føre over dem alt det gode jeg taler om dem.
  • Jer 39:1-9 : 1 I Sidkias, Judas konges, niende år, i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, Babylons konge, med hele hæren sin mot Jerusalem, og de la den under beleiring. 2 I Sidkias ellevte år, i den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble det gjort et brudd i byen. 3 Da kom alle Babylons konges stormenn og satte seg i Midtporten: Nergal-Sareser, Samgar-Nebo, Sarsekim, rabsaris, Nergal-Sareser, rabmag, og alle de øvrige av Babylons konges stormenn. 4 Da Sidkia, Judas konge, og alle krigsmennene så dem, flyktet de. De gikk ut av byen om natten, veien gjennom kongens hage, gjennom porten mellom de to murene, og han tok veien mot ødemarksletten. 5 Men kaldeernes hær satte etter dem og nådde igjen Sidkia på slettene ved Jeriko. De tok ham og førte ham opp til Nebukadnesar, Babylons konge, i Ribla i landet Hamat, og han felte dom over ham. 6 Babylons konge drepte Sidkias sønner i Ribla for øynene på ham; også alle Judas stormenn lot Babylons konge drepe. 7 Han stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronselenker for å føre ham til Babylon. 8 Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer. 9 Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til ham, og resten av folket som var igjen, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil til Babylon. 10 Men av folkets fattige, som ikke eide noe, lot Nebusaradan, sjefen for livvakten, bli igjen i landet Juda; han ga dem vingårder og åkrer den dagen. 11 Men Nebukadnesar, Babylons konge, ga gjennom Nebusaradan, sjefen for livvakten, befaling om Jeremia og sa: 12 Ta ham, hold øye med ham, og gjør ham ikke noe ondt. Slik som han sier til deg, slik skal du gjøre med ham. 13 Da sendte Nebusaradan, sjefen for livvakten, Nebusjasban, rabsaris, og Nergal-Sareser, rabmag, og alle Babylons konges stormenn, 14 og de sendte bud, tok Jeremia ut fra vaktgården og overlot ham til Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, så han kunne føre ham hjem. Og han bodde blant folket. 15 Mens Jeremia var sperret inne i vaktgården, kom Herrens ord til ham og sa: 16 Gå og si til Ebed-Melek, kusjitten: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord gå i oppfyllelse over denne byen til ulykke og ikke til lykke, og det skal skje for øynene dine den dagen. 17 Men jeg vil redde deg den dagen, sier Herren; du skal ikke bli overgitt i hendene på de mennene du frykter. 18 For jeg vil sannelig berge deg; du skal ikke falle for sverdet. Du skal få livet til bytte, for du har satt din lit til meg, sier Herren.
  • Jer 40:3 : 3 "Han har latt den komme og gjort slik han sa, for dere har syndet mot Herren og ikke lyttet til hans røst. Derfor har dette hendt dere."
  • Jer 52:1-9 : 1 Sidkia var tjueén år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Moren hans het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna. 2 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, helt som Jojakim hadde gjort. 3 Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon. 4 I det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med hele hæren sin mot Jerusalem. De slo leir mot byen og bygde beleiringsvoller rundt den. 5 Slik ble byen beleiret til det ellevte året av kong Sidkia. 6 I den fjerde måneden, på den niende dagen i måneden, ble hungersnøden stor i byen, og det fantes ikke brød for folket i landet. 7 Da ble bymuren brutt gjennom, og alle krigerne flyktet og forlot byen om natten, gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne lå rundt byen. De tok veien mot Jordandalen. 8 Kaldeernes hær satte etter kongen og tok igjen Sidkia på slettene ved Jeriko, og hele hæren hans ble spredt fra ham. 9 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla i Hamats land, og der holdt han rett over ham. 10 Kongen av Babylon drepte Sidkias sønner for øynene hans; også alle Judas stormenn drepte han i Ribla. 11 Så blendet han Sidkia og bandt ham med lenker av bronse. Kongen av Babylon førte ham til Babylon og satte ham i fengsel til den dagen han døde. 12 I den femte måneden, på den tiende dagen i måneden – det var det nittende året av kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjef for livvakten, han som sto for kongen av Babylon, til Jerusalem. 13 Han brente ned Herrens hus og kongens slott og alle husene i Jerusalem; alle de store bygningene satte han i brann. 14 Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som sto under sjefen for livvakten. 15 Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil noen av de fattige i folket, resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, ja, resten av folkemengden. 16 Men av de fattigste i landet lot Nebusaradan, sjef for livvakten, noen bli igjen som vinedyrkere og jordbrukere. 17 Bronsesøylene som hørte til Herrens hus, stativene og bronsehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og de tok med seg all bronsen til Babylon. 18 De tok også grytene, ildskuffene, slokkepinnene, offerskålene, skålene og alle bronseredskapene som de brukte i tjenesten. 19 Fatene, ildpannene, offerskålene, grytene, lampestakene, skålene og kannene til drikkoffer – det som var av gull, og det som var av sølv – tok sjefen for livvakten. 20 Søylene, to i tallet, havet, det ene, og oksene, tolv av bronse, som var under stativene, alt dette som kong Salomo hadde laget for Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene lot seg ikke veie. 21 Hver søyle var atten alen høy, en snor på tolv alen kunne omslutte den, og den var fire fingerbredder tykk og hul. 22 På den var det en kapitèl av bronse; høyden på den ene kapitèlen var fem alen, og det var nettverk og granatepler rundt kapitèlen, alt av bronse. Det samme gjaldt den andre søylen med granateplene. 23 Granateplene var nittiseks vendt utad; i alt var det hundre granatepler rundt på nettverket. 24 Sjefen for livvakten tok også øverstepresten Seraja og presten Sefanja, nest etter ham, og de tre dørvokterne. 25 Fra byen tok han én hoffmann som var satt over krigerne, sju menn som hørte til dem som sto kongen nær og som ble funnet i byen, dessuten hærførernes skriver, han som innkalte folket i landet til krigstjeneste, og seksti menn av folket i landet som ble funnet inne i byen. 26 Nebusaradan, sjef for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 27 Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 28 Dette er folket som Nebukadnesar førte i eksil: I det sjuende året – judeere tre tusen og tjuetre. 29 I det attende året av Nebukadnesar – fra Jerusalem åtte hundre og trettito personer. 30 I det tjuetredje året av Nebukadnesar – Nebusaradan, sjef for livvakten, førte i eksil judeere, sju hundre og førtifem personer. I alt fire tusen seks hundre personer. 31 I det trettisjuende året av Jojakins eksil, kongen av Juda, i den tolvte måneden, på den tjuefemte dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår Jojakin, kongen av Juda, til nåde og førte ham ut av fengselet. 32 Han talte vennlig med ham og satte hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 33 Jojakin fikk bytte ut fengselsklærne sine, og han fikk alltid spise ved kongens bord alle dager så lenge han levde. 34 Den daglige matrasjonen hans ble gitt ham av kongen av Babylon, dag for dag, helt til den dagen han døde, alle dager så lenge han levde.
  • Klag 2:20-22 : 20 Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom? 21 Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare. 22 Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
  • Esek 9:5-7 : 5 Til de andre sa han, så jeg hørte det: «Gå gjennom byen etter ham og slå! Øynene deres skal ikke skåne, og dere skal ikke vise medlidenhet.» 6 «Gamle menn, unge menn og jenter, barn og kvinner skal dere drepe til utslettelse. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom.» Da begynte de med de eldste som sto foran tempelet. 7 Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.
  • Dan 9:14 : 14 Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
  • Luk 13:1-2 : 1 På den tiden var det noen til stede som fortalte ham om galileerne som Pilatus hadde blandet blodet deres med offerblodet. 2 Da svarte Jesus: Tror dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre galileere fordi de har lidd dette?
  • 3 Mos 26:14-46 : 14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene, 15 og hvis dere forakter mine forskrifter og deres hjerte avskyr mine rettsregler, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt, 16 da vil også jeg gjøre dette mot dere: Jeg lar redsel komme over dere, tæring og feber som gjør øynene matte og livet svinner hen. Dere skal så deres såkorn til ingen nytte, for fiendene deres skal spise det. 17 Jeg vil vende mitt ansikt mot dere, dere skal bli slått ned av deres fiender; de som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen forfølger. 18 Og dersom dere heller ikke etter dette vil høre på meg, vil jeg fortsette å tukte dere sju ganger for deres synder. 19 Jeg vil bryte stoltheten over deres styrke, og jeg vil gjøre himmelen over dere til jern og landet deres til bronse. 20 Kraften deres skal bli brukt opp til ingen nytte. Landet deres skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke bære sin frukt. 21 Hvis dere går meg imot i fiendskap og ikke vil høre på meg, skal jeg øke slagene mot dere sju ganger etter deres synder. 22 Jeg vil slippe markens ville dyr løs blant dere; de skal gjøre dere barnløse, utrydde buskapen og gjøre dere færre, og veiene deres skal bli øde. 23 Og hvis dere ikke lar dere refse av meg ved dette, men går meg imot i fiendskap, 24 da vil også jeg gå dere imot i fiendskap og selv slå dere sju ganger for deres synder. 25 Jeg vil la sverdet komme over dere som tar hevn for pakten. Når dere samler dere i byene, vil jeg sende pest midt iblant dere, og dere skal bli gitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter brødets stav for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn. De skal gi dere brødet etter vekt, og dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Og hvis dere tross dette ikke vil høre på meg, men går meg imot i fiendskap, 28 da vil jeg i brennende fiendskap gå imot dere og tukte dere, ja, jeg, sju ganger for deres synder. 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg vil ødelegge offerhaugene deres og hugge ned solstøttene deres. Jeg vil legge likene deres over de livløse avgudsbildene deres, og jeg skal avsky dere. 31 Jeg vil gjøre byene deres til en ødemark og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger ta imot den liflige duften av offerene deres. 32 Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli forferdet over det. 33 Dere vil jeg spre blant folkene, og jeg vil dra sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde og byene deres til ruiner. 34 Da skal landet få nyte sine sabbater så lenge det ligger øde, mens dere er i fiendenes land; da skal landet hvile og få igjen sine sabbater. 35 Hele den tiden det ligger øde, skal det hvile, det som det ikke fikk hvile på deres sabbater da dere bodde der. 36 Og dem som blir igjen blant dere, vil jeg fylle med motløshet i hjertet i deres fienders land. Lyden av et blad som blåser, skal jage dem; de skal flykte som når en flykter for sverdet, og de skal falle, selv om ingen forfølger. 37 De skal snuble, den ene over den andre, som for sverdet, uten at noen forfølger. For dere skal ikke ha kraft til å stå dere mot fiendene deres. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendens land skal fortære dere. 39 Og de som blir igjen blant dere, skal tæres bort i sin skyld i fiendenes land; også i fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem. 40 Da skal de bekjenne sin skyld og sine fedres skyld, det troløshetsverket som de har gjort mot meg, og at de også har gått meg imot i fiendskap, 41 så jeg også gikk dem imot i fiendskap og førte dem inn i deres fienders land. Da skal deres uomskårne hjerte ydmykes, og da skal de bøte for sin skyld. 42 Da vil jeg huske min pakt med Jakob; også min pakt med Isak og min pakt med Abraham vil jeg huske, og landet vil jeg huske. 43 For landet skal forlates av dem og få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem; og de selv skal bøte for sin skyld fordi de forkastet mine dommer, og deres hjerte avskydde mine forskrifter. 44 Men, også når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud. 45 Jeg vil for deres skyld huske pakten med deres forfedre, dem jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for å være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, rettsreglene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og israelittene på Sinai-fjellet ved Moses.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men dersom du ikke hører på Herren din Guds røst og ikke tar deg i vare så du gjør alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal din kurv og ditt deigtrau være. 18 Forbannet skal være frukten av ditt morsliv og frukten av din jord, kalvene av dine okser og lammene av dine småfe. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, forvirring og refselse i alt du tar deg fore, inntil du blir utryddet og går brått til grunne, fordi dine onde gjerninger gjorde at du forlot meg. 21 Herren skal la pesten klebe ved deg, inntil den har gjort ende på deg i det landet du går inn i for å ta det i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse, brennende hete, tørke, kornbrann og meldugg. De skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal bli som bronse, og jorden under deg som jern. 24 Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand. Fra himmelen skal det falle over deg til du er ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slått av dine fiender. Du skal dra ut mot dem på én vei, men flykte for dem på sju veier. Du skal bli til skrekk for alle rikene på jorden. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren skal slå deg med Egypts byller, med svulster og hemoroider, med skabb og utslett som ikke kan leges. 28 Herren skal slå deg med vanvidd, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Du skal famle ved høylys dag, slik den blinde famler i mørket. På dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare være undertrykt og ranet alle dine dager, og ingen skal frelse deg. 30 Du skal trolove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne. Du skal bygge et hus, men ikke bo i det. Du skal plante en vingård, men ikke ta den i bruk. 31 Oksen din skal slaktes for øynene dine, men du skal ikke spise av den. Eselet ditt skal bli røvet like framfor deg og ikke komme tilbake til deg. Småfeet ditt skal bli gitt til fiendene dine, og du skal ikke ha noen som frelser. 32 Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk. Dine øyne skal se det og tære bort av lengsel etter dem hele dagen, men din hånd skal ikke makte å gjøre noe. 33 Frukten av din jord og hele ditt slit skal et folk du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare være undertrykt og knust alle dine dager. 34 Du skal bli fra vettet av det du må se med dine egne øyne. 35 Herren skal slå deg med onde byller på knær og legger, som ikke kan leges, fra fotsålen til issen. 36 Herren skal føre deg og kongen som du setter over deg, til et folk som verken du eller dine fedre har kjent. Der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til ordtak og til spott blant alle folkene som Herren fører deg til. 38 Mye såkorn skal du føre ut på marken, men lite skal du samle inn, for gresshoppen skal ete det opp. 39 Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke og ikke samle inn, for marken skal fortære det. 40 Oliventrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve deg, for oliventreet ditt skal kaste frukten. 41 Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine, for de går i fangenskap. 42 Alle trærne dine og frukten av jorden skal den hvinende gresshoppen ta i eie. 43 Innflytteren som bor hos deg, skal stige høyere og høyere over deg, men du skal synke dypere og dypere ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham. Han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen til du er ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og holdt hans bud og forskrifter som han gav deg. 46 De skal være et tegn og et varsel på deg og din ætt til evig tid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets godhet da du hadde overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender som Herren sender mot deg, i sult og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et åk av jern på din nakke til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre over deg et folk langt borte fra, fra jordens ende, som en ørn som stuper ned, et folk hvis språk du ikke forstår. 50 Et folk med hardt ansikt, som ikke viser respekt for den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 Det skal ete frukten av buskapen din og frukten av jorden din til du er tilintetgjort. Det skal ikke la deg bli igjen korn, ny vin og olje, kalver av dine okser eller lam av dine småfe, før det har gjort ende på deg. 52 Det skal trenge deg i alle dine byer til dine høye og befestede murer som du stoler på, faller i hele landet ditt. Ja, det skal trenge deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud gir deg. 53 Da skal du spise frukten av ditt eget morsliv, kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg, i den trengsel og nødsituasjon som fienden din presser deg med. 54 Den mest bortskjemte og fine mannen hos deg skal se med onde øyne på sin bror, på kvinnen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 slik at han ikke vil gi noen av dem noe av barnas kjøtt som han selv spiser, fordi han ikke har noe igjen, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i alle dine byer. 56 Den mest bortskjemte og fine kvinnen hos deg, som aldrig har våget å sette fotsålen på jorden av luksus og ømhet, skal se med onde øyne på mannen i sin favn og på sønnen sin og på datteren sin, 57 og på etterbyrden som kommer ut mellom bena hennes og på barna hun føder. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den beleiringen og nøden som fienden din volder deg i dine byer. 58 Dersom du ikke tar deg i vare så du gjør alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, og frykter dette herlige og forferdelige navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren gjøre plagene på deg og plagene på din ætt usedvanlig store: store og langvarige plager og onde og vedvarende sykdommer. 60 Han skal la alle de sykdommene fra Egypt som du gruet for, komme tilbake over deg, og de skal holde seg fast ved deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovboken, skal Herren la komme over deg, til du er ødelagt. 62 Dere skal bli bare en liten rest i stedet for å være så mange som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst. 63 Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre vel mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å gjøre ende på dere og utrydde dere. Dere skal rykkes opp fra landet som du går inn i for å ta i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre. Der skal du tjene andre guder, som verken du eller fedrene dine har kjent, guder av tre og stein. 65 Blant disse folkene skal du ikke finne ro, og du skal ikke ha hvilested for fotsålen. Herren skal der gi deg et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en fortvilet sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tynn tråd for dine øyne. Du skal være redd natt og dag og ikke være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!», og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!», på grunn av hjertets redsel som du skal være redd med, og for det synet som dine øyne må se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien jeg sa til deg: «Du skal ikke se den igjen.» Der skal dere selge dere til fiendene deres som slaver og slavekvinner, men det finnes ingen kjøper.
  • 5 Mos 29:18-28 : 18 Når noen hører ordene i denne forbannelsen og velsigner seg selv i sitt hjerte og sier: «Det skal gå meg godt, selv om jeg følger mitt stivnakkede hjerte», da vil det føre til at både det fruktbare og det tørre blir feid bort. 19 Herren vil ikke være villig til å tilgi ham. Da vil Herrens vrede og hans nidkjærhet røyke mot den mannen, og alle forbannelsene som er skrevet i denne boken, skal legge seg over ham. Herren skal utslette hans navn under himmelen. 20 Herren skal skille ham ut til ulykke blant alle Israels stammer, etter alle paktens forbannelser som er skrevet i denne lovboken. 21 Da skal den senere slekt, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et land langt borte, se plagene på dette landet og sykdommene som Herren har latt det rammes av, 22 svovel og salt, et brannherjet ødeland; det skal ikke sås, ikke spire, og ingenting skal gro der, slik som ved omveltningen av Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren omstyrtet i sin vrede og harme. 23 Da skal alle folkeslagene si: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet? Hva betyr denne store, brennende vrede? 24 Da skal de svare: Fordi de forlot Herren, fedrenes Guds pakt, som han sluttet med dem da han førte dem ut av landet Egypt, 25 og fordi de gikk og tjente andre guder og bøyde seg for dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem. 26 Derfor ble Herrens vrede tent mot dette landet, og han førte over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken. 27 Herren rykket dem opp fra landet deres i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, slik det er i dag. 28 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører til oss og våre barn for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
  • 5 Mos 30:18 : 18 da kunngjør jeg dere i dag: Dere skal sannelig gå til grunne. Dere skal ikke få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å komme inn i og ta i eie.
  • 5 Mos 31:16-18 : 16 Herren sa til Moses: «Se, du skal nå legge deg til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og være troløst og følge de fremmede gudene i landet som det går inn i. De skal forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.» 17 «Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?» 18 «Men jeg vil den dagen helt skjule mitt ansikt på grunn av alt det onde de har gjort, fordi de vendte seg til andre guder.»
  • 5 Mos 32:15-28 : 15 Jeshurun ble fet og sparket; du ble fet, tykk og mett. Han forlot Gud som skapte ham, og han vanæret Klippen, hans frelse. 16 De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting krenket de ham. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye som nylig var kommet, som fedrene deres ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, forsømte du; du glemte Gud som gav deg livet. 19 Herren så det og forkastet dem, fordi hans sønner og døtre krenket ham. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap. 21 Med det som ikke er Gud gjorde de meg nidkjær, med sine tomme guder krenket de meg; jeg vil gjøre dem nidkjær med et ikke-folk, med en tåpelig nasjon vil jeg egge dem til vrede. 22 For en ild er tent i min vrede, den brenner til dødsrikets dyp; den fortærer jorden og dens grøde og setter fjellenes grunnvoller i brann. 23 Jeg vil hope ulykker over dem; mine piler vil jeg bruke opp på dem. 24 De skal tæres av sult, herjes av pest og dødelig plage. Jeg sender mot dem de ville dyrs tenner sammen med giften fra kryp som kravler i støvet. 25 Utenfor skal sverdet gjøre barnløse, og inne skal redselen råde; både ung mann og jomfru, spebarn og olding. 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem, utslette minnet om dem blant menneskene. 27 Hadde det ikke vært for fiendens vrede, som jeg fryktet, at motstanderne deres skulle misforstå, at de skulle si: Vår hånd har seiret, ikke Herren har gjort alt dette. 28 For de er et rådløst folk, og det er ingen innsikt i dem.
  • 2 Kong 24:2-3 : 2 Da sendte Herren mot ham avdelinger av kaldeere og også avdelinger fra Aram, Moab og ammonittene. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sine tjenere, profetene. 3 Dette skjedde mot Juda etter Herrens ord, for å fjerne dem fra hans åsyn, på grunn av Manasses synder, alt det han hadde gjort.
  • 2 Kong 25:1-9 : 1 I hans niende regjeringsår, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, han og hele hæren hans, mot Jerusalem. De slo leir mot den og bygde beleiringsvoller rundt den. 2 Byen var under beleiring helt til kong Sidkias ellevte år. 3 På den niende dagen i måneden ble hungersnøden sterk i byen, så det ikke fantes brød for landets folk. 4 Da ble byen brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten på veien gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, mens kaldeerne lå rundt byen. Kongen tok veien mot Arabah. 5 Kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham på slettene ved Jeriko. Hele hæren hans ble spredt fra ham. 6 De grep kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, og de avsa dom over ham. 7 For øynene på Sidkia slaktet de sønnene hans, og Sidkias øyne stakk de ut. De bandt ham med bronselenker og førte ham til Babylon. 8 I den femte måneden, på den sjuende dagen i måneden – det var det nittende året til kong Nebukadnesar, kongen av Babylon – kom Nebusaradan, sjefen for livvakten, kongen av Babylons tjener, til Jerusalem. 9 Han brente ned Herrens hus og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; hvert stort hus brant han ned. 10 Hele kaldeerhæren som var sammen med sjefen for livvakten, brøt ned murene rundt Jerusalem. 11 Resten av folket som var igjen i byen, og dem som hadde gått over til kongen av Babylon, og resten av mengden, førte Nebusaradan, sjefen for livvakten, bort i eksil. 12 Men av landets fattige lot sjefen for livvakten noen bli igjen som vinedyrkere og jordbruksarbeidere. 13 Bronsesøylene i Herrens hus, understellene og bronsehavet som var i Herrens hus, slo kaldeerne i stykker, og bronsen tok de med til Babylon. 14 Grytene, ildskuffene, lysesaksene, bollene og alle bronseredskapene som de gjorde tjeneste med, tok de med seg. 15 Og ildpannene og offerskålene, alt som var av gull – gull, og alt som var av sølv – sølv, tok sjefen for livvakten. 16 De to søylene, det ene havet og understellene som Salomo hadde laget til Herrens hus – bronsen i alle disse gjenstandene kunne ikke veies. 17 Den ene søylen var atten alen høy, og den hadde en kapitél av bronse. Høyden på kapitélen var tre alen, og det var nettverk og granatepler på kapitélen rundt omkring, alt av bronse. Det samme gjaldt den andre søylen med nettverket. 18 Sjefen for livvakten tok Seraia, øverstepresten, og Sefanja, nestpresten, og de tre dørvokterne. 19 Fra byen tok han også én hoffmann som var satt over krigerne, fem menn av dem som hadde adgang til kongen og som ble funnet i byen, dessuten hærførerens skriver som mønstret landets folk, og seksti menn av landets folk som ble funnet i byen. 20 Nebusaradan, sjefen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla. 21 Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Slik ble Juda ført bort fra sitt land. 22 Folk som var igjen i Juda, dem Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen i landet, over dem satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan. 23 Da alle hærførerne og mennene deres fikk høre at kongen av Babylon hadde satt Gedalja over landet, kom de til Gedalja i Mispa: Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhummet, Netofatitten, og Jaasanja, Maakatitten, de og mennene deres. 24 Gedalja ga dem og mennene deres en ed og sa til dem: Vær ikke redde for kaldeernes tjenere! Bli boende i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere godt. 25 Men i den sjuende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, sammen med ti menn. De slo Gedalja i hjel, og han døde, og det samme gjorde de med jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa. 26 Da brøt hele folket opp, små og store, sammen med hærførerne, og de dro til Egypt, for de var redde for kaldeerne. 27 I det trettisjuende året av Jojakins, kongen av Juda, eksil, i den tolvte måneden, på den tjuesjuende dagen i måneden, tok Evil-Merodak, kongen av Babylon, i det året han ble konge, Jojakin, kongen av Juda, til nåde og tok ham ut av fengselet. 28 Han talte vennlig med ham og gav ham en plass over tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29 Han la av fangedrakten og fikk stadig spise ved hans bord alle sine levedager. 30 Den daglige rasjonen hans ble gitt ham av kongen, dag for dag, hele hans liv.
  • 2 Krøn 24:21 : 21 Da la de en sammensvergelse mot ham, og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Herrens hus.
  • 2 Krøn 33:11 : 11 Da lot Herren hærførerne til Assyrias konge komme over dem. De tok Manasse til fange med kroker, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Alle karene i Guds hus, både de store og de små, og skattene i Herrens hus og skattene hos kongen og hans stormenn – alt førte han til Babylon.

    19De brente opp Guds hus og brøt ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de kostelige gjenstandene ødela de.

    20Dem som var igjen etter sverdet, førte han bort til Babylon. De ble slaver for ham og for hans sønner til perserriket fikk makt.

  • 16Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, til Herrens vrede steg mot hans folk, så det ikke lenger fantes noen legedom.

  • 7Nebukadnesar brakte også noen av karene fra Herrens hus til Babylon og satte dem i tempelet sitt i Babylon.

  • 21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.

  • 18Med sine buer knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene skåner ikke guttebarn.

  • 30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.

  • 12Men siden fedrene våre gjorde himmelens Gud vred, overga han dem i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, kaldeeren. Han rev dette huset ned, og folket førte han i eksil til Babel.

  • 21Gi derfor sønnene deres over til hungersnød, overgi dem i sverdets vold! Må kvinnene deres bli barnløse og enker; må mennene deres bli slått i hjel, deres unge menn hugget ned med sverd i krigen.

  • 8Kaldeerne brente kongens palass og folkets hus med ild, og de rev ned Jerusalems murer.

  • 74%

    3La ikke bueskytteren spenne buen, og la ham ikke ta på seg brynjen! Skån ikke hennes unge menn, utrydd hele hæren hennes!

    4Falne skal styrte i kaldeernes land, og gjennom gatene hennes ligger de gjennomborede.

  • 74%

    6«Gamle menn, unge menn og jenter, barn og kvinner skal dere drepe til utslettelse. Men kom ikke nær noen som har merket. Begynn ved min helligdom.» Da begynte de med de eldste som sto foran tempelet.

    7Han sa til dem: «Gjør tempelet urent og fyll forgårdene med drepte! Gå så ut.» De gikk ut og slo i byen.

  • 16Småbarna deres blir knust for øynene på dem, husene deres blir plyndret, og kvinnene deres blir voldtatt.

  • 36Og nå, derfor, så sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge ved sverd, hungersnød og pest:

  • 7Deretter, sier Herren, vil jeg overgi Judas konge Sidkia, hans tjenere, folket og dem som er igjen i denne byen etter pest, sverd og sult, i hendene på Nebukadnesar, Babylons konge, i hendene på deres fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke skåne, ikke vise medlidenhet og ikke forbarme seg.

  • 73%

    28Derfor, så sier Herren: Se, jeg overgir denne byen i kaldeernes hånd og i Nebukadnesar, Babylons konges hånd, og han skal ta den.

    29Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme inn, sette denne byen i brann og brenne den ned, også husene der de har brent røkelse på takene for Baal og øst ut drikkoffer til andre guder for å vekke min harme.

  • 26Jeg overgir dem i hendene på dem som står dem etter livet, i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babel, og i hendene på hans tjenere. Men deretter skal hun igjen være bebodd som i fordums dager, sier Herren.

  • 6For se, jeg reiser opp kaldeerne, det harde og bråsinte folket, som drar gjennom de vide land for å ta i eie boliger som ikke er deres.

  • 22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.

  • 8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.

  • 2Herren ga Jojakim, kongen i Juda, i hans hånd, sammen med noen av karene fra Guds hus. Dem førte han til landet Sinear, til sin guds hus; karene satte han i sin guds skattkammer.

  • 27Kongen av Babylon slo dem og henrettet dem i Ribla i Hamats land. Slik ble Juda ført bort fra sitt land.

  • 72%

    13Han brente ned Herrens hus og kongens slott og alle husene i Jerusalem; alle de store bygningene satte han i brann.

    14Alle murene rundt Jerusalem ble revet ned av hele kaldeerhæren som sto under sjefen for livvakten.

  • 26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.

  • 6Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.

  • 12Men når sytti år er fullført, vil jeg straffe Babylons konge og det folket, sier Herren, for deres skyld, og kaldeernes land. Jeg vil gjøre det til evige ødemarker.

  • 8Men det folket og det riket som ikke vil tjene Nebukadnesar, kongen av Babylon, og som ikke vil legge sin nakke under åket til kongen av Babylon, det folket vil jeg straffe med sverd, sult og pest, sier Herren, til jeg har gjort ende på dem ved hans hånd.

  • 5De kommer for å kjempe mot kaldeerne, og husene skal fylles med menneskelik — dem jeg har slått i min vrede og harme — og jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.

  • 10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.

  • 6Babylons konge drepte Sidkias sønner i Ribla for øynene på ham; også alle Judas stormenn lot Babylons konge drepe.

  • 14Også alle lederne blant prestene og folket økte sin troløshet etter alle de avskyelige skikkene hos folkeslagene. De gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.

  • 12Si nå til opprørshuset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem, tok byens konge og høvdinger og førte dem til seg, til Babel.

  • 7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så stort ondt mot dere selv, så både mann og kvinne, barn og diebarn blir utryddet fra Juda, slik at det ikke blir noen rest igjen for dere?

  • 2Da sendte Herren mot ham avdelinger av kaldeere og også avdelinger fra Aram, Moab og ammonittene. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge det, etter Herrens ord som han hadde talt gjennom sine tjenere, profetene.

  • 72%

    20Dem vil jeg overgi i hendene på fiendene deres og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr.

    21Også Sidkia, Juda-kongen, og hans stormenn vil jeg overgi i hendene på fiendene deres, i hendene på dem som står dem etter livet, og i hendene på Babel-kongens hær, som nå har trukket bort fra dere.

  • 17De dro opp mot Juda, brøt seg inn der og tok som krigsbytte alt som fantes i kongens hus, også hans sønner og hans koner. Det var ikke igjen noen sønn for ham, bortsett fra Joahas, den yngste.

  • 23Alle dine koner og sønner skal føres ut til kaldeerne; du skal ikke slippe unna deres hånd, men du skal bli grepet av Babylons konge, og du skal sette denne byen i brann.

  • 8Kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen, de skal innta den og brenne den ned.

  • 9se, jeg sender bud og henter alle slektene fra nord, sier Herren, og min tjener Nebukadnesar, kongen av Babylon. Jeg lar dem komme over dette landet og dets innbyggere og over alle folkeslagene rundt. Jeg legger dem under bann, gjør dem til øde, til spott og til evige ruiner.

  • 3Det skjedde på grunn av Herrens vrede mot Jerusalem og Juda, inntil han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot kongen av Babylon.

  • 9Han brente ned Herrens hus og kongens palass, og alle husene i Jerusalem; hvert stort hus brant han ned.

  • 2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.