Jesaja 49:2
Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i koggeret sitt gjemte han meg.
Han gjorde min munn lik et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han gjorde meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
Han gjorde min munn til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en blankpolert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han gjorde min munn lik et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd gjemte han meg. Han gjorde meg til en glattslipt pil, i sitt kogger skjulte han meg.
Han gjorde munnen min til et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg; han gjorde meg til en lysende pil, i sin kvist gjemte han meg.
Han har gjort min munn lik en skarp sverd; i skyggen av hans hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en polert pil; i sitt kogger har han skjult meg.
Og han har gjort munnen min som et skarpt sverd; i skyggen av hånden sin har han skjult meg, og gjort meg til en slipt pil; i sine piler har han gjemt meg.
Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, skjult meg i sin hånds skygge, gjort meg til en ren pil og gjemt meg i sitt kogger.
Han har gjort min munn til et skarpt sverd, gjemt meg i skyggen av sin hånd; han har gjort meg til en polert pil, gjemt meg i sitt kogger.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han har gjort min munn til et skarpt sverd; i skyggen av hans hånd skjulte han meg, formet meg til en polert pil, og plasserte meg i sin pileveske.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en polert pil, i sitt kogger gjemte han meg.
Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en utvalgt pil, i sitt kogger gjemte han meg.
He made my mouth like a sharp sword; in the shadow of His hand, He hid me. He made me into a polished arrow and concealed me in His quiver.
Han gjorde min munn lik en skarp sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en smidd pil, i sitt pilekogger gjemte han meg.
Og han haver gjort min Mund som et skarpt Sværd, han haver skjult mig med sin Haands Skygge, og gjort mig til en reen Piil, og skjult mig i sit Kogger.
And he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me, and made me a polished shaft; in his quiver hath he hid me;
Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg, og gjort meg til en blank pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
And he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand he has hidden me, and made me a polished arrow; in his quiver he has hidden me;
And he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me, and made me a polished shaft; in his quiver hath he hid me;
Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han gjemt meg. Han har formet meg som en polert pil; i sitt kogger har han holdt meg nær.
Han har gjort min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd har Han gjemt meg. Han har gjort meg til en blank pil, skjult meg i sitt kogger.
Han har gjort min munn som et skarpt sverd; i skyggen av sin hånd har han skjult meg. Han har gjort meg til en glinsende pil; i sitt kogger har han gjemt meg.
Han har gjort munnen min som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd har han bevart meg; han har gjort meg som en polert pil, og holdt meg i sitt skjulested.
he hath made my mouth like a sharpe swerde, vnder ye shadowe of his honde hath he defended me, and hyd me in his quyuer, as a good arowe,
And hee hath made my mouth like a sharpe sworde: vnder the shadowe of his hande hath he hid mee, and made me a chosen shafte, and hid me in his quiuer,
He hath made my mouth lyke a sharpe sworde, vnder the shadowe of his hande hath he defended me, and hid me in his quiuer as a good arrowe,
And he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me, and made me a polished shaft; in his quiver hath he hid me;
and he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand has he hid me: and he has made me a polished shaft; in his quiver has he kept me close:
And he maketh my mouth as a sharp sword, In the shadow of His hand He hath hid me, And He maketh me for a clear arrow, In His quiver He hath hid me.
and he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me: and he hath made me a polished shaft; in his quiver hath he kept me close:
and he hath made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand hath he hid me: and he hath made me a polished shaft; in his quiver hath he kept me close:
And he has made my mouth like a sharp sword, in the shade of his hand he has kept me; and he has made me like a polished arrow, keeping me in his secret place;
and he has made my mouth like a sharp sword; in the shadow of his hand, he has hidden me: and he has made me a polished shaft; in his quiver has he kept me close:
He made my mouth like a sharp sword, he hid me in the hollow of his hand; he made me like a sharpened arrow, he hid me in his quiver.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Han sa til meg: Du er min tjener, Israel; ved deg vil jeg vise min herlighet.
4Men jeg sa: Forgjeves har jeg strevd, for tomhet og vind har jeg brukt opp min kraft. Likevel er min rett hos Herren, min lønn hos min Gud.
5Og nå sier Herren, han som formet meg fra mors liv til sin tjener for å føre Jakob tilbake til ham og for at Israel skal bli samlet hos ham: Jeg er blitt æret i Herrens øyne, og min Gud er min styrke.
1Hør på meg, kystland! Lytt, folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors barm nevnte han navnet mitt.
11Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
12Han spente sin bue og stilte meg opp som mål for pilen.
13Han lot pilene fra koggeret sitt trenge inn i mine innvoller.
16Jeg legger mine ord i din munn og dekker deg med skyggen av min hånd, for å plante himmelen og grunnlegge jorden, og for å si til Sion: Du er mitt folk.
34Han gjør mine føtter lik hindens og stiller meg på mine høyder.
35Han lærer mine hender til krig, og mine armer spenner en bronsebue.
36Du gav meg frelsens skjold, og din mildhet gjør meg stor.
33Gud væpner meg med kraft og gjør min vei hel.
34Han gjør mine føtter lik hindens og lar meg stå på mine høyder.
35Han lærer mine hender til strid, så mine armer spenner en bronsebue.
39Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
40Du omgirdet meg med kraft til strid, du bøyde dem som reiste seg mot meg, under meg.
9Så rakte Herren ut hånden og berørte min munn. Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.
11Og du, menneskesønn, stønn med knuste hofter og i bitter smerte; stønn for øynene på dem.
13Fra det høye sendte han ild inn i mine ben, og den fikk overtaket. Han spente et nett for mine føtter, han vendte meg tilbake; han gjorde meg øde, dagen lang er jeg kraftløs.
12Jeg levde i fred, men han knuste meg; han grep meg i nakken og smadret meg; han satte meg opp som målskive for seg.
13Hans bueskyttere omringer meg; han gjennomborer nyrene mine uten å spare, han heller gallen min ut på jorden.
40Du væpner meg med kraft til strid; du bøyer dem som reiser seg mot meg, under meg.
41Du lot mine fiender snu ryggen til meg; dem som hater meg, utryddet jeg.
4Han sender fra himmelen og frelser meg; han gjør til skamme dem som jager meg. Sela. Gud sender sin miskunn og sin trofasthet.
4Han spente sin bue som en fiende, hans høyre hånd sto klar som en motstander. Han drepte alt som var øyets lyst; i Sions datters telt utøste han sin harme som ild.
2Hvem vekket opp fra øst en som rettferd følger? Han overgir folkeslag for hans åsyn og lar konger falle; han gjør dem til støv for hans sverd, som bortblåst halm for hans bue.
4Herren Gud har gitt meg disiplers tunge, så jeg kan vite å styrke den trette med et ord. Morgen etter morgen vekker han meg; han vekker mitt øre til å høre som disipler hører.
5Herren Gud har åpnet mitt øre, og jeg var ikke ulydig; jeg vek ikke tilbake.
6Han har satt meg til et ordtak blant folkene; for øynene på dem blir jeg noe de spytter på.
3Du er den vakreste blant menneskenes barn; nåde er utøst over dine lepper. Derfor har Gud velsignet deg for alltid.
16Se, det er jeg som har skapt smeden som blåser på kullilden og frambringer et redskap for hans arbeid; og jeg har skapt ødeleggeren for å ødelegge.
17Ingen våpen som blir smidd mot deg, skal lykkes, og hver tunge som reiser seg mot deg i retten, skal du dømme skyldig. Dette er arven for Herrens tjenere, og deres rett fra meg, sier Herren.
43Du har løftet hans motstanderes høyre hånd; du har gjort alle hans fiender glade.
15Jeg er utøst som vann, alle mine ben er kommet fra hverandre; mitt hjerte er som voks, det smelter i mitt indre.
13Reis deg, Herre, gå ham i møte, bøy ham ned! Redd min sjel fra den onde ved ditt sverd.
4Skarpe piler fra en mektig kriger, med glødende kull fra gyvelbusker.
1Av David. Velsignet være Herren, min klippe, han som lærer mine hender til strid, mine fingre til krig.
2Han er min miskunn og min borg, mitt høye vern og min redningsmann, mitt skjold; i ham søker jeg tilflukt, han som legger mitt folk under meg.
6Lovsang til Gud er i deres munn, tveegget sverd i deres hånd.
25Min trofasthet og min miskunn skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn løftes.
44Du fridde meg fra stridene i mitt folk; du gjorde meg til hode for folkene. Et folk jeg ikke kjente, tjener meg.
21Jeg har funnet David, min tjener; med min hellige olje har jeg salvet ham.
5I din prakt, seir fram, ri for sannhet, ydmykhet og rettferd; må din høyre hånd lære deg fryktinngytende gjerninger.
49Han fører meg ut fra mine fiender. Over dem som reiser seg mot meg, løfter du meg; fra den voldelige mann frelser du meg.
22Du kalte sammen, som på en høytidsdag, mine redsler fra alle kanter; på Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De som jeg bar og oppfostret, dem gjorde fienden ende på.
8Så sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og la de øde arveloddene bli overtatt.
41når jeg kvesser mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, vil jeg ta hevn over mine motstandere og gjengjelde dem som hater meg.
42Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod, og mitt sverd skal ete kjøtt – blod av drepte og av fanger, fra fiendens høvdingers hode.
9«Sett din sak i Herrens hånd! Han får fri deg og redde deg, for han har jo behag i deg.»
2Herre, refs meg ikke i din vrede, og tukt meg ikke i din harme.