Jesaja 25:12
Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
Og festningen, den høye festningen på dine murer, skal han rive ned, legge lavt og kaste til jorden, helt ned i støvet.
Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
Dine murers høye festning skal han rive ned, fornedre og kaste til jorden, ned i støvet.
Han skal slå ned de høye murene dine, han skal jevne dem med jorden, og føre dem til støv.
Og høyborgens befestete murer skal han felle, jekke ned, og bringe til jorden, ned til støvet.
Og festningen av de høye murene dine skal han bringe ned, legge lavt, og forvandle til støv.
Han skal bøye ned forsvaret av dine høye murer, trykke det ned til jorden, helt ned i støvet.
Den faste festningens høye murer vil han bryte ned, ydmyke til bakken, til og med ned i støvet.
Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
Og befesterverket i dine høye murer vil han rive ned, gjøre lav og kaste til jorden, helt ned i støvet.
Og festningen i det høye bolverk av dine murer skal han rive ned, legge lavt, og bringe til bakken, ja, til støvet.
Han har brutt ned de høye murene av din festning, han har dempet dem til jorden, til støvet.
He will demolish the high fortress of your walls, bring it down to the ground, to the very dust.
Den sikre festning av dine murer, Han vil bøye ned, Han vil legge lavt, Han vil kaste det til jorden, til støvet.
Og dine høie Mures Befæstning skal han nedbøie, nedtrykke, drage ned til Jorden indtil Støvet.
And the fortress of the high fort of thy walls shall he bring down, lay low, and bring to the ground, even to the dust.
Og den sterke festningens høye mur skal han bringe ned, legge lavt, og føre til bakken, helt ned i støvet.
And the fortress of the high fort of your walls will He bring down, lay low, and bring to the ground, even to the dust.
And the fortress of the high fort of thy walls shall he bring down, lay low, and bring to the ground, even to the dust.
Den høye festningen av dine murer har han brakt ned, lagt lav, og ført til bakken, til og med til støvet.
Den sterke festningen av dine murer har han bøyd ned, han har gjort lav, han har brakt den til jorden, til støv.
Og den høye festningens mur har han brakt ned, lagt lavt og brakt til jorden, helt til støvet.
Og det sterke tårnet av dine murer har han brutt ned, gjort lavt og knust i støv.
As for his stroge holdes & hie walles: he shal buwe them, cast the downe, and sell the to the grounde in to dust.
The defence also of the height of thy walles shall he bring downe and lay lowe, and cast them to the ground, euen vnto the dust.
The strong holde also and defence of thy walles hath he ouerthrowne and cast downe, and brought them to the grounde, euen vnto dust.
And the fortress of the high fort of thy walls shall he bring down, lay low, [and] bring to the ground, [even] to the dust.
The high fortress of your walls has he brought down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
And the fortress of the high place of thy walls He hath bowed down -- He hath made low, He hath caused `it' to come to the earth, -- unto dust.
And the high fortress of thy walls hath he brought down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
And the high fortress of thy walls hath he brought down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
And the strong tower of your walls has been broken by him, made low, and crushed even to the dust.
He has brought the high fortress of your walls down, laid low, and brought to the ground, even to the dust.
The fortified city(along with the very tops of your walls) he will knock down, he will bring it down, he will throw it down to the dusty ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.
6Den skal trampes ned av foten, av den fattiges føtter, av de svakes trinn.
9Han retter rambukken mot murene dine, og med sine hakker bryter han ned tårnene dine.
10Støvet fra mengden av hans hester skal dekke deg; ved larmen av ryttere, hjul og vogner skal murene dine skjelve når han drar inn gjennom portene dine, som en drar inn i en by som er brutt ned.
11Med hestehovenes tråkk skal han tråkke ned alle gatene dine. Ditt folk skal han drepe med sverd, og støttestolpene for din styrke skal styrte til jorden.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
11Han brer ut hendene der, som en svømmer brer dem ut for å svømme. Men Herren skal ydmyke hans stolthet sammen med all hans hånds kløkt.
4De skal ødelegge Tyros’ murer og rive ned tårnene hennes. Jeg vil skrape bort hennes jord og gjøre henne til en naken klippe.
40Du har brutt din tjeners pakt, du har vanhelliget hans krone og kastet den til jorden.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
11Jeg vil utrydde trolldommene dine fra din hånd, og spåmenn skal du ikke lenger ha.
15Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
5Som hete i et tørt land demper du de fremmedes larm; som heten stilles av skyens skygge, slik blir de ubarmhjertiges sang brakt til taushet.
4Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren.
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet; han skal rive ned din styrke, og dine palasser skal bli plyndret.
15Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket.
52Det skal trenge deg i alle dine byer til dine høye og befestede murer som du stoler på, faller i hele landet ditt. Ja, det skal trenge deg i alle dine byer i hele landet som Herren din Gud gir deg.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
14Jeg river ned muren som dere har smurt med kalk, og jeg slår den til jorden, så grunnmuren blir blottlagt. Den skal falle, og dere skal omkomme midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
17Da bøyes menneskets stolthet, og menneskers hovmod blir ydmyket. Herren alene er opphøyet den dagen.
18Avgudene blir helt borte.
19Hagl skal slå ned skogen, og byen blir lagt lav i lavlandet.
11Menneskenes stolte øyne blir ydmyket, menneskers hovmod bøyd. Herren alene er opphøyet den dagen.
12For Herren over hærskarene har en dag mot alt som er stolt og høyt, mot alt som er løftet opp, og det blir ydmyket.
22Den vise går opp mot heltenes by og bryter ned festningen de satte sin lit til.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
12Og når muren har falt, vil det ikke bli sagt til dere: Hvor er kalken som dere smurte den med?
2Se, Herren har en sterk og mektig: som en haglskur, en ødeleggende storm, som en flom av mektige, strømmende vann – han slår det til jorden med kraft.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
39Jeg vil gi deg i deres hånd. De skal rive ned haugen din og bryte ned høydene dine. De skal kle av deg klærne, ta dine prydgjenstander og la deg stå naken og bar.
15mot hvert høye tårn og hver befestet mur,
12Se på enhver stolt og ydmyk ham; trå de onde ned der de står.
9han som lar ødeleggelse slå ned på den sterke, så ødeleggelse kommer over festningen.
5På gatene raser stridsvognene, de jager hverandre på torgene. De ser ut som fakler, de farer fram som lyn.
23Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
45Huset skal rives, både steinene, treverket og alt puss i huset, og det skal føres ut av byen til et urent sted.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
1Se, over fjellene kommer han som bringer gledesbud, han som forkynner fred. Feir dine høytider, Juda, og oppfyll dine løfter! For aldri mer skal undertrykkeren gå gjennom deg; han er fullstendig utryddet.
24Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand. Fra himmelen skal det falle over deg til du er ødelagt.
17Herren har gjort det han hadde bestemt; han fullbyrdet sitt ord, det han hadde befalt fra eldgamle dager. Han rev ned og sparte ikke; han lot fienden glede seg over deg, han opphøyet dine motstanderes horn.
12Når hæren er revet bort, skal hans hjerte bli hovmodig. Han skal felle titusener, men han får ikke overtaket.
19Han fører prester bort strippet og styrter de mektige.
10Han spotter konger, og fyrster er en latter for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og inntar den.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
12Alle dine festningsverk er som fikentrær med tidlig frukt: Blir de ristet, faller de ned i munnen på den som spiser.