Jesaja 14:15
Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
Men til dødsriket skal du føres ned, til gropens dyp.
Men til dødsriket blir du styrtet, ned i den innerste gropen.
Men ned til dødsriket skal du støtes, til det dypeste av avgrunnen.
Men du skal bli dratt ned til dødsriket, til bunnen av graven.
Men du er kastet ned til dødsriket, til den dypeste avgrunn.
Likevel skal du bli brakt ned til helvete, til avgrunnen.
Men du skal føres ned til dødsriket, til hulens dyp.
Men du skal føres ned til dødsriket, til avgrunnens dyp.
Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.
Men du skal bli ført ned til helvete, til sidene av avgrunnen.
Men du skal bli ført ned til dødsriket, til gravens dybder.
Men du er støtt ned til dødsriket, til dypets bunn.
But you will be brought down to Sheol, to the depths of the pit.
Men du er blitt kastet ned til dødsriket, til dypet av graven.
Men du skal nedfare til Helvede, til Hulens Sider.
Yet thou shalt be brought down to hell, to the sides of the pit.
Men du skal føres ned til dødsriket, til avgrunnens sider.
Yet you will be brought down to hell, to the sides of the pit.
Yet thou shalt be brought down to hell, to the sides of the pit.
Men du skal føres ned til dødsriket, til den dypeste gropen.
Men du er brakt ned til Dødsriket, til gravens dyp.
Men du skal føres ned til dødsriket, til dypets bunn.
Men du vil komme ned til underverdenen, ja, til innerste delene.
Yet thou shalt be brought down to Sheol, to the uttermost parts of the pit.
Yet thou shalt be brought down to hell, to the sides of the pit.
Yet darre I laye, yt thou shalt be brought downe to the depe of hell.
But thou shalt bee brought downe to the graue, to the sides of the pit.
Yet thou shalt be brought downe to the deepe of hell, to the sides of the lake.
Yet thou shalt be brought down to hell, to the sides of the pit.
Yet you shall be brought down to Sheol, to the uttermost parts of the pit.
Only -- unto Sheol thou art brought down, Unto the sides of the pit.
Yet thou shalt be brought down to Sheol, to the uttermost parts of the pit.
Yet thou shalt be brought down to Sheol, to the uttermost parts of the pit.
But you will come down to the underworld, even to its inmost parts.
Yet you shall be brought down to Sheol, to the depths of the pit.
But you were brought down to Sheol, to the remote slopes of the Pit.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Dødsriket der nede er i opprør for å møte ditt komme; det vekker skyggeåndene, alle jordens stormenn. Alle folkenes konger reises opp fra sine troner.
10Alle svarer og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
11Din stolthet er brakt ned til dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er mark bredt ut til leie, og ormer er ditt dekke.
12Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende stjerne, morgenrødens sønn! Du er hogd ned til jorden, du som la folkeslag øde.
13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, høyere enn Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sette meg på samlingens fjell, lengst i nord.
14Jeg vil stige over skyenes høyder, gjøre meg lik Den Høyeste.
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
20da fører jeg deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folk fra eldgammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, som i oldtidens ruiner, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke mer blir bebodd. Men jeg vil sette pryd i de levendes land.
21Jeg gjør deg til en skrekk, og du er ikke mer. De skal lete etter deg, men de skal aldri mer finne deg – sier Herren Gud.
15Og du, Kapernaum, du som er blitt opphøyet til himmelen, du skal bli ført ned til dødsriket.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren.
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
4Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
16Ved lyden av dets fall fikk jeg folkene til å skjelve, da jeg førte det ned til dødsriket, til dem som går ned i graven. I underverdenens land ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste i Libanon, alle som drikker vann.
17Også de gikk ned med det til dødsriket, til dem som var drept med sverd, dets støttespillere, de som bodde i dets skygge blant folkene.
18Hvem lignet du i herlighet og i storhet blant Edens trær? Likevel ble du brakt ned sammen med Edens trær til underverdenens land; midt blant de uomskårne skal du ligge med dem som er drept med sverd. Dette er farao og hele hans mengde, sier Herren Gud.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Som noe vanhellig drev jeg deg bort fra Guds berg, og jeg gjorde ende på deg, du vernende kjerub, fra de glødende steiners midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
18Ja, du setter dem på glatte steder, du lar dem falle i ødeleggelse.
14Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne.
15Mennesket bøyes, og mannen blir ydmyket; de stoltes øyne blir senket.
2Om de bryter seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra. Og om de stiger opp til himmelen, skal jeg føre dem ned derfra.
6Jeg er blant de døde, fri som de falne som ligger i graven, dem du ikke lenger husker; de er skilt fra din hånd.
44Også har du vendt eggen på hans sverd tilbake, og du lot ham ikke stå seg i striden.
5Du elsker det onde mer enn det gode, løgn mer enn å tale rett. Sela.
16Vil det gå ned til dødsrikets bommer? Skal vi sammen få hvile i støvet?
9Du dro til kongen med olje og økte dine salver; du sendte dine sendebud langt av sted, du ydmyket deg helt til dødsriket.
23Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet helt til himmelen, du skal bli støtt ned til dødsriket. For om de mektige gjerningene som ble gjort hos deg, var blitt gjort i Sodoma, ville den ha stått den dag i dag.
15Se, han går svanger med ondskap, han unnfanger ulykke og føder løgn.
5For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
8Stiger jeg opp til himmelen, er du der; reder jeg mitt leie i dødsriket, se, så er du der.
14for at ingen trær ved vannet skal heve seg i høyden, ingen skal sette toppen blant skyene, og ingen av de velvannede trærne skal stå over dem i høyde. For alle er de gitt over til døden, til underverdenens land, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
9Min sjel holder seg tett til deg; din høyre hånd holder meg oppe.
7Likevel skal dere dø som mennesker, dere skal falle som en av fyrstene.
32Likevel blir han båret til gravene, og ved gravhaugen holdes det vakt.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
23Kast din byrde på Herren, så vil han sørge for deg; han lar ikke den rettferdige vakle til evig tid.
10Derfor, så sier Herren Gud: Fordi det raget høyt i vekst, satte toppen blant skyene, og hjertet ble hovmodig over sin høyde,
15Så jeg kan fortelle om all din pris i portene til Sions datter; jeg vil juble over din frelse.
18Menneske, klag over Egypts store mengde. Før henne ned, sammen med de mektige folkeslagene, til jordens dyp, til dem som drar ned i graven.