Jesaja 29:4
Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
Du skal bli brakt ned; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal lyde fra jorden som fra en dødningemaner, og fra støvet skal dine ord hviske.
Da skal du bli brakt ned, du skal tale fra jorden, og talen din skal være lav fra støvet. Din stemme skal, som en dødningestemme, lyde fra jorden, og talen din skal hviske fra støvet.
Du skal bli lagt lav; fra jorden skal du tale, og fra støvet blir dine ord dempet. Din røst skal være som røsten fra et gjenferd fra jorden, og fra støvet skal dine ord hviske.
Du skal bli støtt ned og tale fra jorden, og din tale skal være dempet fra støvet. Din røst skal være som en gjenferd fra jorden, og din tale skal hviske fra støvet.
Så skal du bli ydmyket og tale fra bakken, og stemmen din skal dempes fra støvet. Din røst skal være som et hviskende ekko fra jorden, og ordene dine skal mumles ut av jorden.
Du skal bli ydmyket, og tale fra bakken, og ditt talebudskap skal bli lavt fra støvet, og stemmen din skal være som et gjenferd fra jorden, og talen din skal hviske høyt fra støvet.
Og du skal bli brakt ned, og tale ut fra jorden; stemmen din skal hviske fra støvet, som en som kaller fra de døde.
Da skal du bli ydmyket, du skal tale fra jorden, din stemme skal hviske fra støvet, som en ånd fra jorden vil du mumle dine ord.
Da skal du synke ned og tale fra jorden, din stemme skal hviske fra støvet. Din røst skal lyde som ånden fra jorden, og dine ord skal hviske fra støvet.
Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.
Du skal bli nedbrutt og tale fra jorden; din tale skal stamme lavt opp fra støvet, og stemmen din skal lyde som hos en med en besett ånd, som stiger opp fra jorden, og dine ord skal hviske opp fra støvet.
Du skal bli nedtrykt og snakke fra bakken, og din stemme skal høres lavt fra støvet, og din stemme skal være som den fra en åndemaner, fra bakken, og dine ord skal hviskes ut av støvet.
Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
You will be brought low; from the ground you will speak, and your words will come in a muffled way from the dust. Your voice will sound like that of a ghost from the earth, and your speech will whisper from the dust.
Da skal du bli slått ned og tale fra jorden, fra støvet skal dine ord komme, din stemme skal komme opp fra jorden som en ånds stemme, og dine ord skal hviske fra støvet.
Da skal du blive fornedret, du skal tale af Jorden, og din Tale skal mumle af Støvet, og din Røst skal være ligesom en Spaadomsaands af Jorden, og din Tale qviddre af Støvet.
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust, and thy voice shall be, as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
Du skal bli nedtrykt og tale fra bakken, stemmen din skal komme lavt fra støvet. Din røst skal være som en fra en åndemanger, og ditt tale skal hviske ut av støvet.
And you shall be brought down, and shall speak out of the ground, and your speech shall be low out of the dust, and your voice shall be, as one that has a familiar spirit, out of the ground, and your speech shall whisper out of the dust.
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust, and thy voice shall be, as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
Du skal bli nedbrutt og tale fra bakken, og din stemme skal bli lav ut fra støvet; og din røst skal være som en av en som har en ånd fra bakken, og din tale skal hviske ut av støvet.
Du skal bli lav, fra jorden skal du snakke, og fra støvet lavmælt tale, og din røst skal komme fra jorden, som en med en kjent ånd, og fra støvet skal du hviske.
Du skal bli lagt lavt, og du skal tale fra bakken, og ordene dine skal komme lavt fra støvet; og din stemme skal være som en ånd fra graven, og din tale skal hviske fra støvet.
Du vil bli ydmyket, og din stemme vil komme fra jorden, dine ord vil komme lavt fra støvet; din stemme vil bli som en ånds ut av jorden, lage fuglelignende lyder fra støvet.
And thou shalt be brought lowe, and speake out of the earth, and thy wordes shal go humbly out of ye grounde.
So shalt thou be humbled, and shalt speake out of the ground, and thy speach shalbe as out of the dust: thy voyce also shall be out of the ground like him that hath a spirite of diuination, and thy talking shall whisper out of the dust.
Thou shalt be brought downe, and shalt speake out of the ground, and thy speache shall go lowe out of the dust: Thy voyce also shall come out of the grounde lyke the voyce of a witche, and thy talkyng shall whisper out of the dust:
And thou shalt be brought down, [and] shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust, and thy voice shall be, as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
You shall be brought down, and shall speak out of the ground, and your speech shall be low out of the dust; and your voice shall be as of one who has a familiar spirit, out of the ground, and your speech shall whisper out of the dust.
And thou hast been low, From the earth thou speakest, And from the dust makest thy saying low, And thy voice hath been from the earth, As one having a familiar spirit, And from the dust thy saying whisperest,
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust; and thy voice shall be as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
And thou shalt be brought down, and shalt speak out of the ground, and thy speech shall be low out of the dust; and thy voice shall be as of one that hath a familiar spirit, out of the ground, and thy speech shall whisper out of the dust.
And you will be made low, and your voice will come out of the earth, and your words will be low out of the dust; and your voice will come out of the earth like that of a spirit, making bird-like noises out of the dust.
You will be brought down, and will speak out of the ground. Your speech will mumble out of the dust. Your voice will be as of one who has a familiar spirit, out of the ground, and your speech will whisper out of the dust.
You will fall; while lying on the ground you will speak; from the dust where you lie, your words will be heard. Your voice will sound like a spirit speaking from the underworld; from the dust you will chirp as if muttering an incantation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Horden av dine fiender skal bli som fint støv, hopen av de brutale som agner som blåser bort. Det skjer i et øyeblikk, plutselig.
6Fra Herren over hærskarene skal du få ditt oppgjør, med torden og jordskjelv og veldig drønn, med storm og uvær og flammen av en fortærende ild.
15Men til dødsriket blir du ført ned, til den dypeste gropen.
16De som ser deg, stirrer på deg; de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet riker,
19Men du er kastet bort fra din grav som et foraktet skudd, kledd i de drepte, de som er gjennomboret av sverd, som går ned til gropens steiner, som et nedtråkket lik.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
12Den faste festningen av dine høye murer river han ned, han legger den lav og fører den ned til jorden, helt til støvet.
9Dødsriket der nede er i opprør for å møte ditt komme; det vekker skyggeåndene, alle jordens stormenn. Alle folkenes konger reises opp fra sine troner.
10Alle svarer og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.
11Din stolthet er brakt ned til dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er mark bredt ut til leie, og ormer er ditt dekke.
20da fører jeg deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folk fra eldgammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, som i oldtidens ruiner, sammen med dem som går ned i graven, så du ikke mer blir bebodd. Men jeg vil sette pryd i de levendes land.
3Jeg slår leir rundt deg som en ring; jeg beleirer deg med voll og reiser skanseverk mot deg.
30De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
17Se, Herren skal kaste deg, kaste deg voldsomt, du mann; han skal rulle deg hardt sammen og vikle deg inn.
18Han skal rulle deg tett som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine vogner, din herlighet, bli til skam for din herres hus.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
15For se, jeg gjør deg liten blant folkene, foraktet blant mennesker.
16Skrekken du spredte og hjertets overmot har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder til på de høye høyder. Selv om du gjør redet ditt høyt som ørnens, skal jeg styrte deg ned derfra, sier Herren.
19Alle som kjente deg blant folkene, ble forferdet over deg. Du ble til et skrekkens syn; du er borte for alltid.
5Som hete i et tørt land demper du de fremmedes larm; som heten stilles av skyens skygge, slik blir de ubarmhjertiges sang brakt til taushet.
24Herren skal gjøre regnet over landet ditt til støv og sand. Fra himmelen skal det falle over deg til du er ødelagt.
25Herren skal la deg bli slått av dine fiender. Du skal dra ut mot dem på én vei, men flykte for dem på sju veier. Du skal bli til skrekk for alle rikene på jorden.
17De skal slikke støv som slangen, som kryp på jorden; skjelvende skal de komme ut fra sine festninger. Til Herren vår Gud skal de komme i redsel, og de skal frykte deg.
3Din hjertes stolthet har forført deg, du som bor i klippens kløfter, i den høye boligen din, du som sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg ned til jorden?»
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, derfra vil jeg styrte deg ned, sier Herren.
9Du skal dra opp; som en storm kommer du. Som en sky som dekker landet skal du være, du og alle dine tropper og mange folk med deg.
1Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babylons datter! Sett deg på bakken uten trone, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg fin og bortskjemt.
8Til graven skal de styrte deg, og du skal dø som de drepte dør, midt i havet.
36Kjøpmenn blant folkene plystrer hånlig over deg. Du er blitt til skrekk, og du finnes ikke mer for evig.
5For han har bøyd dem som bor i det høye, den utilgjengelige byen; han senker den, senker den ned til jorden, lar den nå helt ned i støvet.
5Men nå, når det kommer til deg, blir du trett; når det rører ved deg, blir du forferdet.
17Redsel, fallgrop og snare venter deg, du som bor på jorden.
18Den som flykter for redselens rop, faller i gropen, og den som kommer opp av gropen, blir fanget i snaren. For himmelens sluser er åpnet, og jordens grunnvoller skjelver.
18Menneske, klag over Egypts store mengde. Før henne ned, sammen med de mektige folkeslagene, til jordens dyp, til dem som drar ned i graven.
5Ute på marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.
43Innflytteren som bor hos deg, skal stige høyere og høyere over deg, men du skal synke dypere og dypere ned.
13Gjem dem alle sammen i støvet, bind ansiktene deres i det skjulte.
15Der skal ilden fortære deg, sverdet utrydde deg; det skal ete deg som gresshoppen. Gjør deg tallrik som den unge gresshoppen, gjør deg tallrik som gresshoppesvermen!
19Dine døde skal leve, mine døde skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For din dugg er en dugg av lys, og jorden skal kaste ut skyggeåndene.
7Vil ikke plutselig dine kreditorer reise seg, og de som ryster deg, våkne? Da blir du til rov for dem.
14HERREN har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. Fra din guds hus skal jeg utrydde utskåret bilde og støpt gudebilde. Jeg gjør din grav i stand, for du er foraktelig.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
23Og jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, som sa til deg: «Bøy deg, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din lik jorden, som en gate for dem som passerer.
23Gravene deres er lagt i gravens dyp, og hans forsamling ligger rundt hans grav. Alle er drept, falt for sverd, de som spredte redsel i de levendes land.
5Både de nærmeste og de fjerneste skal håne deg, du med vanry og stor uro.
11Men ulykke skal komme over deg; du vil ikke vite hvordan du skal mane den bort. Uhell skal falle over deg; du vil ikke kunne avverge det. Plutselig skal ødeleggelse komme over deg, uten at du vet det.
49Herren skal føre over deg et folk langt borte fra, fra jordens ende, som en ørn som stuper ned, et folk hvis språk du ikke forstår.
10Jeg gjør mange folk lamslåtte over deg. Deres konger skal skjelve av skrekk når jeg svinger mitt sverd foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på dagen for ditt fall.
14Du skal spise, men ikke bli mett; en tomhet skal være i ditt indre. Du skal prøve å berge, men du berger ikke; og det du berger, vil jeg gi til sverdet.