Amos 5:2
Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer. Hun ligger forlatt på sitt land; ingen reiser henne opp.
Hun er falt, hun reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sin jord, det finnes ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru er falt, hun reiser seg ikke mer. Hun er forlatt på sin jord, det er ingen som reiser henne opp.
Jomfruene i Israel har falt og reiser seg ikke igjen. De ligger forlatt på jorden, uten noen som løfter dem opp.
Israels jomfru er falt; hun reiser seg ikke mer: Hun er forlatt i sitt land; ingen løfter henne opp.
Jomfruen i Israel er falt; hun skal ikke reise seg mer: hun er forlatt på sin jord; det er ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru har falt, hun reiser seg ikke igjen; hun er forlatt i sitt land, ingen reiser henne opp.
Jomfruen Israel er falt og vil ikke reise seg igjen. Hun ligger forlatt på sin jord, ingen er der til å reise henne.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, og det finnes ingen som kan reise henne opp.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er forlatt på sin jord; ingen er der til å reise henne opp.
Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
She has fallen, never to rise again—the virgin Israel; she is deserted on her land, with no one to lift her up.
Jomfruen Israel har falt, hun reiser seg ikke igjen. Hun er forlatt på sitt land, ingen løfter henne opp.
Israels Jomfru er falden, hun skal ikke opstaae mere; hun er forladt i sit Land, der er Ingen, som opreiser hende.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
Israels jomfru er falt; hun skal ikke reise seg igjen. Hun er forlatt på sitt land, det er ingen som kan reise henne opp.
The virgin of Israel has fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; there is none to raise her up.
«Israels jomfru har falt; Hun skal ikke reise seg igjen. Hun er kastet ned i sitt land; Det er ingen som reiser henne opp.»
‘Fallen, aldri mer å reise seg, har Israels jomfru, forlatt på sitt land – ingen reiser henne opp.’
Israels jomfru har falt; hun skal ikke reise seg igjen: hun er kastet ned på sitt land; det er ingen som reiser henne opp.
Israels jomfru har blitt ydmyket, kan aldri mer reise seg: hun ligger nede på sitt land; ingen er der til å reise henne opp.
The vyrgin Israel shall fall, & neuer ryse vp agayne: she shall be cast downe vpon hir owne grounde, and no man shal helpe hir vp.
The virgine Israel is fallen, and shall no more rise: shee is left vpon her lande, and there is none to raise her vp.
The virgin Israel is fallen, & shall no more rise: she is left vpon her lande, and there is none to rayse her vp.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken upon her land; [there is] none to raise her up.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; There is no one to raise her up."
`Fallen, not again to rise, hath the virgin of Israel, Left on her land -- she hath no raiser up.'
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is cast down upon her land; there is none to raise her up.
The virgin of Israel has been made low, never again to be lifted up: she is stretched out by herself on her land; there is no one to put her on her feet again.
"The virgin of Israel has fallen; She shall rise no more. She is cast down on her land; there is no one to raise her up."
“The virgin Israel has fallen down and will not get up again. She is abandoned on her own land with no one to help her get up.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
3For slik sier Herren Gud: Byen som drar ut med tusen, skal ha hundre igjen; den som drar ut med hundre, skal ha ti igjen i Israels hus.
19Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er heltene falt!
18Ingen av alle de sønnene hun har født, leder henne; ingen av alle de sønnene hun har oppfostret, tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg; hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og sammenbrudd, sult og sverd – hvem trøster deg?
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slikt? En grufull ting har jomfruen Israel gjort.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din troløse datter? Din dal flommer over. Du som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
9Hun som fødte sju, visnet bort; hun ga opp ånden. Solen hennes gikk ned mens det ennå var dag. Hun ble til skamme og fornedret. Resten av dem gir jeg til sverdet foran fiendene, sier Herren.
21Sett opp veimerker for deg, reis varder! Vend hjertet ditt mot hovedveien, veien du gikk. Vend tilbake, Jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
28Jeg vil gjøre landet til ødemark og ørken, den stolte styrken det har, skal ta slutt. Israels fjell skal bli øde, så ingen ferdes der.
6For som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, kalte Herren på deg, som en ung hustru som blir forkastet, sier din Gud.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
1Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babylons datter! Sett deg på bakken uten trone, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg fin og bortskjemt.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
17Du skal si dette ordet til dem: Mine øyne renner med tårer natt og dag og stanser ikke, for jomfruen, mitt folks datter, er blitt knust; hun er slått av et svært alvorlig sår.
9Du har ødelagt deg selv, Israel, for hos meg er din hjelp.
9Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel feller sitt løv.
13Nå er hun plantet i ørkenen, i et land med tørke og tørst.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
2Treskeplass og vinpresse skal ikke fø dem, og mosten skal svikte landet.
1Hvordan Herren i sin vrede har gjort Sions datter mørk! Han kastet Israels prakt ned fra himmelen til jorden; på sin vredes dag kom han ikke sin fotskammel i hu.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med, så jeg kan trøste deg, Sions jomfru, datter? For din ødeleggelse er stor som havet – hvem kan lege deg?
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli en skjøge i byen; sønnene og døtrene dine skal falle for sverd; landet ditt skal deles med målesnor; du selv skal dø i et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
15Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.
5Du skal snuble om dagen, også profeten snubler med deg om natten; din mor vil jeg gjøre ende på.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter. Reis deg, dra over til Kypros! Heller ikke der får du ro.
14Sion sa: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
20Sannelig, som en kvinne sviker sin ektemann, slik har dere sviktet meg, Israels hus, sier Herren.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
2Klag, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Jamre dere, Basjans eiker, for den tette skogen er hogd ned.