Klagesangene 2:9
Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene; loven finnes ikke mer, og hennes profeter får heller ikke noe syn fra HERREN.
Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden, han har tilintetgjort og brutt hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant hedningene, det er ingen lov mer. Heller ikke finner hennes profeter noe syn fra HERREN.
Hennes porter sank ned i jorden; han ødela og brakk deres bommer. Hennes konge og ledere er blant folkeslagene, hvor det ikke er noen veiledning. Hennes profeter finner ingen visjon fra Herren. Sela.
Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
Hennes porter synker ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes barrikader; hennes konge og hennes prinser er blant folkene; loven finnes ikke lenger; hennes profeter finner heller ingen visjon fra Herren.
Hennes porter sank ned i jorden, han ødela og brøt i stykker hennes bjelker; hennes konge og hennes fyrster er blant hedningene, der er det ingen lov, ja, hennes profeter fant ikke visjoner fra Herren.
Dens porter sank i jorden. Han har knust og brutt dens bommer. Dens konge og fyrster er blant nasjonene, og loven er ikke der. Dens profeter har ikke funnet visjon fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
Hennes porter er sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt ned hennes låser; hennes konge og fyrster finnes nå blant folkene, loven er forsvunnet, og til og med hennes profeter mottar ikke lenger noen åpenbaring fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes slåer: hennes konge og fyrster er blant folkeslagene: loven er ikke mer; også hennes profeter finner ingen visjoner fra Herren.
Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
Her gates have sunk into the ground; he has destroyed and broken her bars. Her king and princes are among the nations, and there is no law. Even her prophets receive no vision from the LORD.
Hennes porter sank i jorden; han ødela og brøt deres bommer. Hennes konge og fyrster er blant nasjonene; ingen lov er der. Hennes profeter fant heller ingen syn fra Herren. Sela.
Hendes Porte sank ned i Jorden, han fordærvede og sønderbrød hendes Stænger; hendes Konge og hendes Fyrster ere iblandt Hedningerne, der er ikke Lov, ja, hendes Propheter fandt ikke Syn for Herren.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: her king and her princes are among the Gentiles: the w is no more; her prophets also find no vision from the LORD.
Hennes porter er sunket i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker. Hennes konge og fyrster er blant de fremmede; loven finnes ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
Her gates have sunk into the ground; He has destroyed and broken her bars: her king and her princes are among the Gentiles: the law is no more; her prophets also find no vision from the Lord.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: her king and her princes are among the Gentiles: the law is no more; her prophets also find no vision from the LORD.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt og brutt hennes bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter får ingen visjon fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden, han har ødelagt og brutt ned hennes stenger, hennes konge og fyrster er blant nasjonene, det er ingen lov, også hennes profeter har ikke funnet visjon fra Jehovah.
Hennes porter er sunket i bakken; han har ødelagt og brutt hennes bommer: Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene hvor loven ikke er; ja, hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
Hennes porter har sunket ned i jorden; han har ødelagt hennes låser: hennes konge og hennes fyrster er blant nasjonene der loven ikke er; selv hennes profeter har ikke hatt noen syn fra Herren.
Hir portes are casten downe to the grounde, hir barres are broken & smytten in sonder: hir kynge & prynces are caried awaye to the Getiles. They haue nether lawe ner prophetes, ner yet eny vision from the LORDE.
Her gates are sunke to the grounde: he hath destroyed and broken her barres: her King and her princes are among the Gentiles: the Lawe is no more, neither can her Prophets receiue any vision from the Lord.
Her gates are suncke downe to the grounde, her barres are broken and smitten in sunder, the kyng and princes are caryed away to the gentiles: they haue neither lawe nor prophetes, nor yet any vision from the Lorde.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: her king and her princes [are] among the Gentiles: the law [is] no [more]; her prophets also find no vision from the LORD.
Her gates are sunk into the ground; he has destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yes, her prophets find no vision from Yahweh.
Sunk into the earth have her gates, He hath destroyed and broken her bars, Her king and her princes `are' among the nations, There is no law, also her prophets Have not found vision from Jehovah.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yea, her prophets find no vision from Jehovah.
Her gates are sunk into the ground; he hath destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yea, her prophets find no vision from Jehovah.
Her doors have gone down into the earth; he has sent destruction on her locks: her king and her princes are among the nations where the law is not; even her prophets have had no vision from the Lord.
Her gates are sunk into the ground; he has destroyed and broken her bars: Her king and her princes are among the nations where the law is not; Yes, her prophets find no vision from Yahweh.
ט(Tet) Her city gates have fallen to the ground; he smashed to bits the bars that lock her gates. Her king and princes were taken into exile; there is no more guidance available. As for her prophets, they no longer receive a vision from the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Herren ble som en fiende; han slukte Israel. Han slukte alle hennes palasser, ødela hennes festningsverk. I Judas datter gjorde han sorg og klage stor.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
8Herren planla å ødelegge Sions datters mur; han strakte ut målesnoren. Han trakk ikke sin hånd tilbake fra å tilintetgjøre. Voll og mur sørget; sammen sank de.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
1Å, hvordan sitter hun forlatt, byen som var så folkerik! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinne blant provinsene, er blitt trell.
2Hun gråter bittert om natten, tårene renner på kinnene. Hun har ingen trøster blant alle som elsket henne; alle vennene har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil på grunn av nød og hardt slavearbeid. Hun bor blant folkene, men finner ikke ro. Alle som forfølger henne, har innhentet henne i trange pass.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter ligger øde; prestene hennes sukker; de unge kvinnene hennes sørger, og hun selv er fylt av bitterhet.
5Hennes motstandere har blitt til hode, hennes fiender er i ro. For Herren har latt henne lide for hennes mange overtredelser. Hennes barn er gått i fangenskap foran fienden.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
7Jerusalem minnes sine dager med nød og sin hjemløshet, alle de kostbare ting hun hadde i gamle dager, da hennes folk falt i fiendens hånd og ingen hjelper fantes for henne. Fiender så på henne; de lo av hennes fall.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som hedret henne, forakter henne, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
9Hennes urenhet henger ved skjørtene. Hun tenkte ikke på sin framtid, og hun falt forferdelig. Ingen trøster henne. Se, Herre, min nød, for fienden triumferer.
10Fienden har rakt ut hånden mot alle hennes kostbare ting. Hun så folkeslag gå inn i hennes helligdom, dem du hadde befalt ikke skulle gå inn i din forsamling.
2Herren har slukt uten skånsel alle Jakobs bosteder; i sin vrede har han revet ned Judas datters festningsverker. Han har brakt dem ned til jorden, han har vanhelliget riket og dets fyrster.
10Sions datters eldste sitter på bakken og tier; de har strødd støv på hodet og kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodet mot jorden.
11Mine øyne er utslitt av tårer, mine innvoller er i opprør; min lever er utøst på jorden på grunn av knusningen av mitt folks datter, mens barn og spedbarn segner om i byens gater.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver, de lar ikke noe være igjen til morgenen.
4Hennes profeter er lettsindige, troløse menn; prestene hennes vanhelliger det som er hellig, de gjør vold på loven.
2Juda sørger; portene hennes er utmattet, de er blitt mørke og synker mot jorden, og Jerusalems klagerop har steget opp.
10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.
12Bare øde ligger igjen i byen, porten er knust.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
6Jeg har utryddet folkeslag; deres hjørnetårn er lagt øde. Jeg ødela gatene deres så ingen passerer; byene deres er ødelagt, uten mennesker, uten noen som bor der.
26Derfor faller de unge mennene hennes i gatene, og alle krigsmennene blir utslettet den dagen, sier Herren, Allhærs Gud.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap. Også småbarna hennes ble knust i stykker på hvert gatehjørne. For hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store ble lagt i lenker.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt, for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
6Han kaller på sine stormenn; de snubler mens de rykker fram. De skynder seg til muren, og skjoldtaket blir reist.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
30Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes krigsmenn bli utryddet den dagen, sier Herren.
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
2Hun er falt og reiser seg ikke mer, jomfru Israel; hun ligger forlatt på sitt land, det finnes ingen som reiser henne opp.
15Hev krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har gitt seg. Grunnvollene hennes er falt, murene hennes er revet. For dette er Herrens hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
12Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde skrik ved Fiskeporten, klagerop fra den nye bydelen og et stort brak fra høydene.
17Sion rekker ut hendene, men det finnes ingen trøster for henne. Herren har befalt om Jakob at de rundt ham skal være hans fiender. Jerusalem er blitt til en urenhet blant dem.
8Mange folkeslag skal gå forbi denne byen og si, den ene til den andre: Hvorfor har Herren gjort slik med denne store byen?
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
19Hør ropet fra mitt folks datter, fra et land langt borte: «Er ikke Herren på Sion? Er ikke hennes konge der?» «Hvorfor har de provosert meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomheter?»
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
27Fyrstene hennes i hennes midte er som ulver som river bytte, for å utøse blod og ødelegge liv, for å vinne urettmessig vinning.
5For Herren, Allhærs Gud, har en dag med larm, nedtråkkelse og forvirring i Synsdalen, en dag da muren brytes ned og ropene stiger opp mot fjellet.
26Kom mot henne fra alle kanter, åpne hennes forrådshus! Haug henne opp som kornhauger, viet henne til utslettelse! La det ikke bli noen rest igjen av henne.