Jesaja 34:12
Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet.
Hennes stormenn – der er det ikke noe kongedømme å kalle fram; alle hennes fyrster er blitt til intet.
Landets stormenn kalles til kongedømme, men ingen er der; alle hennes fyrster er til intet.
Hennes stormenn—det er ingen der som kan kalles til kongedømme; alle hennes fyrster blir til intet.
Dets storfolk har ingen å rope til som konge, og alle dets fyrster er blitt til intet.
Ingen hersker skal være der; ingen vil kalle seg konge; alle dens fyrster skal være som ingenting.
De skal kalle edle der til kongedømmet, men ingen skal være der, og alle hennes fyrster skal bli til intet.
De skal kalle adelen til kongeriket, men ingen skal være der, og alle prinsene skal bli til intet.
De vil prøve å kalle sammen dets adelige til kongedømmet, men det er ingen der; alle dets høvdinger vil bli til intet.
De skal mangle herskere til å vurdere det, og alle dets fyrster skal opphøre.
De skal kalle adelsmennene der til riket, men ingen skal være der, og alle deres prinser skal være ingenting.
De skal kalle hennes adelsmenn til riket, men ingen vil være der, og alle hennes fyrster skal være intet.
De skal kalle adelsmennene der til riket, men ingen skal være der, og alle deres prinser skal være ingenting.
Det skal ikke være noen adelsmenn der som skal kalles til kongesete, alle dets fyrster skal bli til intet.
Its nobles will have no one there to call them a kingdom, and all its princes will come to nothing.
Herskerne i det skal forsvinne, ingen konger skal kalles der, og alle deres prinser skal være borte.
De skulle kalde dens Ypperste til Riget, men der er Ingen; og alle dens Fyrster skulle blive til Intet.
They shall call the nobles thereof to the kingdom, but none shall be there, and all her princes shall be nothing.
De skal kalle adelige til riket, men ingen skal være der, og alle hennes prinsesser skal være intet.
They shall call its nobles to the kingdom, but none shall be there, and all its princes shall be nothing.
They shall call the nobles thereof to the kingdom, but none shall be there, and all her princes shall be nothing.
De skal kalle dens adelige til riket, men ingen skal være der; og alle dens fyrster skal bli til intet.
Til kongedømmet roper hennes frie menn, Men det er ingen der, Og alle hennes fyrster er borte.
De skal kalle adelsmennene der til riket, men ingen skal være der; og alle dets fyrster skal være intet.
Sjakaler vil være der, og hennes store vil være borte; de vil si, Det er ikke lenger et kongedømme der, og alle hennes høvdinger vil ha gått til grunne.
When kinges are called vpo, there shalbe none, and all princes shalbe awaye.
The nobles thereof shal call to the kingdome, and there shalbe none, and all the princes thereof shalbe as nothing.
Her nobles shall call, and there is no kyngdome: and all her princes shalbe nothyng.
They shall call the nobles thereof to the kingdom, but none [shall be] there, and all her princes shall be nothing.
They shall call the nobles of it to the kingdom, but none shall be there; and all its princes shall be nothing.
`To' the kingdom her freemen they call, But there are none there, And all her princes are at an end.
They shall call the nobles thereof to the kingdom, but none shall be there; and all its princes shall be nothing.
They shall call the nobles thereof to the kingdom, but none shall be there; and all its princes shall be nothing.
The jackals will be there, and her great ones will be gone; they will say, There is no longer a kingdom there, and all her chiefs will have come to an end.
They shall call its nobles to the kingdom, but none shall be there; and all its princes shall be nothing.
Her nobles will have nothing left to call a kingdom and all her officials will disappear.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13I hennes borger skyter det opp torner, brennesle og tistel i hennes festninger. Den blir en bolig for sjakaler, et tilhold for strutsehunner.
11Pelikan og pinnsvin tar den i eie; ugle og ravn skal bo der. Han spenner ut over den målesnor for øde og lodd for tomhet.
39Derfor skal ørkendyr og sjakaler bo der, og strutser skal ha tilhold der. Hun skal aldri mer bli bebodd, ikke bosatt fra slekt til slekt.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
3Hennes fyrster i hennes midte er brølende løver; hennes dommere er kveldsulver, de lar ikke noe være igjen til morgenen.
3For et folk fra nord drar opp mot henne; det gjør landet hennes til en ødemark, ingen skal bo der, verken menneske eller dyr. De har flyktet, de er dratt bort.
9Hennes porter sank i jorden; han har ødelagt og knust hennes bjelker og bommer. Hennes konge og hennes fyrster er blant folkeslagene; det finnes ingen lov. Også hennes profeter finner ikke noe syn fra Herren.
11Volden har reist seg og blitt til en ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen – verken av mengden eller av rikdommen – og ingen storhet blant dem.
37Babylon skal bli til ruinhauger, et tilhold for sjakaler, en redsel og en spott, uten noen som bor der.
34Hyl, dere gjetere, og rop! Velt dere i støvet, dere mektige i flokken! For dagene deres er fulle, tiden er inne for slakt; dere skal spres, og dere skal falle som et kostelig kar.
35Flukten er borte for gjeterne, og ingen redning for de mektige i flokken.
36Hør gjeternes skrik og de mektiges hyl i flokken! For Herren ødelegger deres beitemark.
17Dine fyrster er som gresshopper, dine embetsmenn som en sverm av gresshopper som sitter på murene en kald dag; når solen stiger, flykter de, og ingen vet hvor de er blitt av.
18Dine hyrder sover, Assyrias konge; dine mektige ligger i ro. Ditt folk er spredt over fjellene, og ingen samler dem.
40Han øser forakt over fyrster og lar dem flakke om i en ødemark uten vei.
20Aldri i evighet skal den være bebodd, fra slekt til slekt skal ingen bo der. Ingen araber slår opp telt der, og gjetere lar ikke flokkene hvile der.
21Der skal ørkendyr legge seg, husene deres fylles av ugler; der slår strutser seg ned, og villgeiter danser der.
22Hyener hyler i hennes ruiner, og sjakaler i lystpalassene. Hennes tid er nær til å komme, og hennes dager skal ikke bli forlenget.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne og ikke stein til grunnvoll, for til evige ødemarker skal du bli, lyder ordet fra Herren.
27Fyrstene hennes i hennes midte er som ulver som river bytte, for å utøse blod og ødelegge liv, for å vinne urettmessig vinning.
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
2For du har gjort en by til en steinrøys, en befestet by til ruiner; fremmedes palass er ikke lenger en by, det skal aldri bygges opp igjen.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
14For palasset er forlatt, den folkerike byen er oppgitt; borg og vakttårn er blitt til huler for alltid, en glede for villesler, en beitemark for flokker.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
28Jeg ser meg om, men det er ingen; blant disse er det ingen rådgiver. Jeg spør dem, men får ikke svar.
26Hun skal sukke og sørge ved sine porter; ribbet for alt skal hun sette seg på bakken.
3Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
7De skal bli øde midt blant ødelagte land, og byene hennes skal være blant byer i ruiner.
14I den skal flokker legge seg ned, alle slags ville dyr; både ørkenugle og piggsvin skal overnatte på søylehodene hennes. En røst skal synge i vinduet; øde ligger terskelen, for sederpanelet er lagt bart.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg og ingen ved siden av meg! Hvordan er den blitt til en ødemark, et hvilested for villdyr! Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
14sammen med konger og jordens rådgivere, de som bygde øde steder for seg selv,
7Se, heltene deres roper ute på gaten; fredens sendebud gråter bittert.
23Han gjør fyrster til intet og gjør jordens dommere til tomhet.
10Rov sølv, rov gull! Det er ingen ende på skattene, en overflod av alle kostelige gjenstander.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
29Ved lyden av rytter og bueskytter flykter hver by. De går inn i kratt og klatrer opp på klippene. Hver by er forlatt; det bor ikke et menneske i dem.
10Han spotter konger, og fyrster er en latter for ham. Han ler av hver festning; han hoper opp jord og inntar den.
11Hvem er den vise som forstår dette? Og hvem har Herren talt til, så han kan kunngjøre det? Hvorfor er landet gått til grunne, lagt øde som ørkenen, så ingen passerer gjennom?
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
12De skal plyndre din rikdom, røve dine handelsvarer, bryte ned murene dine og rive dine kostelige hus. Steinene dine, tømmeret ditt og jorden din skal de kaste i vannet.
13På grunn av Herrens vrede skal hun ikke bli bebodd; hele landet blir til en ødemark. Hver den som går forbi Babylon, skal bli forferdet og plystre over alle hennes plager.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
8For han sier: Er ikke mine høvdinger alle konger?
43Byene hennes er blitt til en ødemark, et landet av tørke og ørken. Et land hvor ingen bor, og hvor intet menneske går gjennom.
22Hør, et rykte! Se, det kommer, og et stort drønn fra landet i nord for å gjøre Judas byer til ødemark, en bolig for sjakaler.
12Du skal lete etter dem, men ikke finne dem; de som tvister med deg, blir som ingenting, de som fører krig mot deg, som et null.
12For det folket og det riket som ikke vil tjene deg, skal gå til grunne; slike folk skal fullstendig legges øde.
33Likene av dette folket skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr, og det er ingen som skremmer dem bort.