Jesaja 57:17
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
For hans grådighets urett var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trassig videre på sitt hjertes vei.
For hans urettmessige vinning var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk frafalt på sitt hjertes vei.
For hans grådighetens synd ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og var vred, men han fortsatte på sitt hjertes villfarne vei.
På grunn av min vrede og hans grådighet skjulte jeg meg og straffet ham; jeg lot mitt ansikt være skjult i vrede. Men han vendte seg bort og hvilte på sin egen vei.
For på grunn av hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, og han vandret gjenstridig på sitt hjertes vei.
For på grunn av hans grådighet var jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg, og var vred, og han gikk frekt videre i sitt hjerte.
Jeg var vred over hans grådighets ondskap og slo ham, skjulte meg og var vred, men han vendte seg fra meg på sitt hjertes vei.
For hans urettferdighets skyld ble jeg vred og slo ham. Jeg skjulte meg og ble vred, men han gikk gjenstridig på sitt eget hjertes vei.
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For grådighetens urett gjorde meg sint, og jeg slo ham; jeg trakk meg tilbake i min vrede, mens han stolt gikk etter sitt hjertes ønsker.
For hans grådighets synd har jeg vært vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han vendte seg bort i sitt hjertes vei.
For hans urens vinning ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred, men han gikk trossig på sitt hjerte.
Because of their sinful greed, I was angry; I struck them and turned away in anger, yet they continued in their willful ways.
På grunn av deres urettferdige grådighet ble jeg vred og slo dem. Jeg skjulte meg og var vred, men de fortsatte påfallende på sin egen vei.
Jeg var vred for hans Gjerrigheds Ondskab og slog ham, idet jeg skjulte mig, og jeg var vred; og han gik forvendt paa sit Hjertes Vei.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
På grunn av hans grådighets misgjerning var jeg vred, og slo ham: Jeg skjulte meg, og var vred, og han fortsatte trassig på sin egen hjertes vei.
For the iniquity of his covetousness I was angry and struck him; I hid myself and was angry, and he went on stubbornly in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte mitt ansikt og ble vred; og han fortsatte å vende tilbake i sitt hjertes vei.
For hans syndige vinning ble jeg vred og slo ham, jeg skjulte meg og var harm, men han vendte seg om igjen i sitt hjertes vei.
For hans grådighets synd var jeg vred, og slo ham; jeg skjulte meg og var vred; og han fortsatte å frafalle i sitt hjertes vei.
Jeg ble raskt sint over hans onde veier, og sendte straff over ham, skjulte mitt ansikt i vrede: og han fortsatte, vendte sitt hjerte fra meg.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid [my face] and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
I am wroth wt hi for his couetousnes & lust, I smyte him, I hyde me, and am angrie, whe he turneth himself, and foloweth ye bywaye of his owne hert.
For his wicked couetousnesse I am angry with him, and haue smitten him: I hid mee and was angry, yet he went away, and turned after the way of his owne heart.
I am wroth with hym for his couetousnesse, I smite hym, I hide me and am angrie, and he turneth himselfe, and foloweth thee by the way of his owne heart.
¶ For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him: I hid me, and was wroth, and he went on frowardly in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I angry, and struck him; I hid [my face] and was angry; and he went on backsliding in the way of his heart.
For the iniquity of his dishonest gain, I have been wroth, and I smite him, Hiding -- and am wroth, And he goeth on turning back in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid `my face' and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
For the iniquity of his covetousness was I wroth, and smote him; I hid [my face] and was wroth; and he went on backsliding in the way of his heart.
I was quickly angry with his evil ways, and sent punishment on him, veiling my face in wrath: and he went on, turning his heart from me.
For the iniquity of his covetousness was I angry, and struck him; I hid [my face] and was angry; and he went on backsliding in the way of his heart.
I was angry because of their sinful greed; I attacked them and angrily rejected them, yet they remained disobedient and stubborn.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Hans veier har jeg sett, men jeg vil helbrede ham og lede ham, og jeg vil gi trøst, ja trøst til ham og til dem som sørger over ham.
16For jeg vil ikke gå i rette for evig og ikke være vred for alltid; da ville ånden bli matt for mitt ansikt, livspustene som jeg har skapt.
31Så øste jeg min harme ut over dem; med min vredes ild gjorde jeg ende på dem. Deres ferd lot jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
11Så sier Herren: For tre misgjerninger i Edom, ja for fire, opphever jeg ikke straffen, fordi han forfulgte sin bror med sverd og kvelte sin barmhjertighet. Hans vrede rev og slet uten stans, og sin harme holdt han ved like for alltid.
17«Da skal min vrede bli tent mot dem den dagen; jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli til rov. Mange onder og trengsler skal ramme dem, og den dagen skal de si: Er det ikke fordi Gud ikke er midt iblant oss at disse ulykkene har funnet oss?»
18«Men jeg vil den dagen helt skjule mitt ansikt på grunn av alt det onde de har gjort, fordi de vendte seg til andre guder.»
24Jeg gjorde med dem etter deres urenhet og etter deres overtredelser, og jeg skjulte ansiktet mitt for dem.
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
38Men han er barmhjertig. Han tilgir skyld og ødelegger ikke; mange ganger holdt han sin vrede tilbake og vakte ikke opp hele sin harme.
17Rop og klag, menneskesønn, for det rammer mitt folk, det rammer alle Israels fyrster. Mitt folk er prisgitt sverdet. Derfor slå deg på låret.
10i førti år. Derfor ble jeg harm på den slekten og sa: Alltid farer de vill i sitt hjerte; de har ikke kjent mine veier.
21Da mitt hjerte var bittert, og det stakk i mitt indre.
20Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang og forvendt slekt, barn uten troskap.
21Men de som retter hjertet mot sine motbydelige avguder og avskyeligheter, deres ferd lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Gud.
59Gud hørte det og ble harm; han forkastet Israel dypt.
11Jeg straffer verden for det onde og de ugudelige for deres skyld; jeg gjør ende på de stoltes hovmod og ydmyker de grusommes overmot.
28da vil jeg i brennende fiendskap gå imot dere og tukte dere, ja, jeg, sju ganger for deres synder.
13Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.
14I hjertet hans er det forvrengning; han legger onde planer, hele tiden sprer han strid.
10Jeg, Herren, ransaker hjertet og prøver nyrene, for å gi hver og en etter hans veier, etter frukten av hans gjerninger.
9Mitt øye skal ikke skåne, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Jeg gir deg igjen etter dine veier, og dine avskyeligheter skal være midt i deg. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, slår.
8I et utbrudd av harme skjulte jeg ansiktet mitt et øyeblikk for deg, men med evig miskunn vil jeg forbarme meg over deg, sier Herren, din gjenløser.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
18for at ikke Herren skal se det og mislike det og vende sin vrede bort fra ham.
18Derfor vil også jeg handle i vrede. Mitt øye skal ikke spare, og jeg vil ikke ha medlidenhet. Selv om de roper med høy røst i mine ører, vil jeg ikke høre dem.
11Jeg ga deg en konge i min vrede, og jeg tok ham bort i min harme.
5Vil han bevare vreden for alltid, vil han holde på den til evig tid? Se, du talte og gjorde det onde – og du fikk det til.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
2Men de sier ikke i sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omringer deres gjerninger dem; de er for mitt åsyn.
17fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger. Derfor er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slokne.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
25Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
6Han som slo folk i raseri med slag som aldri tok slutt, som hersket over folkeslag i vrede, forfulgte uten skånsel,
4Assyria skal ikke frelse oss; på hester vil vi ikke ri. Vi vil ikke lenger si 'Vår Gud' til det våre hender har laget. For hos deg finner den farløse barmhjertighet.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
20Jeg vil spenne ut mitt nett over ham, og han skal fanges i min snare. Jeg fører ham til Babel og holder rett med ham der for den troløsheten han viste mot meg.
4Et vrangt hjerte skal vike fra meg; det onde vil jeg ikke ha noe med å gjøre.
6Jeg ble vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; over den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
3Menneskets dårskap fordreier hans vei, og hjertet hans raser mot Herren.
12Ødeleggelse er i dens indre; undertrykkelse og svik viker ikke fra dens torg.
10I førti år hadde jeg avsky for den slekten og sa: «De er et folk som farer vill i hjertet, de kjenner ikke mine veier.»
10«Derfor skal heller ikke jeg skåne; mitt øye skal ikke vise medlidenhet. Deres gjerning lar jeg komme over deres eget hode.»
9For mitt navns skyld holder jeg min vrede tilbake, og for min æres skyld legger jeg bånd på meg for din skyld, så jeg ikke utrydder deg.
18Jeg øste ut min harme over dem for blodet de hadde utøst i landet og for at de gjorde det urent med sine avguder.
18Hans far derimot – fordi han undertrykte grovt, begikk ran mot sin landsmann og gjorde det som ikke er godt blant sitt folk – se, han døde i sin skyld.
7Det som var gjort, var ondt i Guds øyne, og han slo Israel.
21Men barna gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine forskrifter, de holdt ikke mine lover ved å gjøre etter dem—den som gjør etter dem, skal leve ved dem—og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem i ørkenen.
1Jeg er mannen som har sett lidelse under hans vredesstav.
32dersom de vanhelliger mine forskrifter og ikke holder mine bud,