Jesaja 27:11
Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
Når grenene der visner, blir de brukket av; kvinnene kommer og setter dem i brann. For det er et folk uten forstand; derfor skal han som skapte dem, ikke vise dem miskunn, og han som formet dem, skal ikke vise dem nåde.
Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
Når grenene tørker, brekkes de av. Kvinner kommer og tenner ild med dem. For det er et folk uten forståelse. Derfor forbarmer ikke deres Skaper seg over dem, og han som formet dem, viser dem ingen nåde.
Når greinene tørker og knekker, kommer kvinner for å brenne dem. For dette er et folk uten innsikt; derfor vil deres Skaper ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem vil ikke ha nåde for dem.
Når grenene tørker ut, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For de er et folk uten innsikt; derfor skal han som laget dem ikke ha medlidenhet med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
Når greinene visner, skal de brytes av; kvinnene kommer og setter fyr på dem; for det er et folk uten forståelse: derfor vil han som skapte dem ikke føle medlidenhet med dem, og han som former dem, vil ikke vise dem nåde.
Når grenene tørker ut, skal de bli brutt av; kvinner skal komme og gjøre ild med dem. For det er ikke et forstandig folk, derfor skal han som skapte det, ikke ha medlidenhet med det, og han som formet det, skal ikke være nådig.
Når dens grener visner og blir brutt av, kommer kvinner og brenner dem, for det er et folk uten forståelse. Derfor vil deres skaper ikke ha medfølelse med dem, og deres formgiver vil ikke vise dem nåde.
Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
Når grenene visner, skal de brytes av; kvinnene vil komme og sette dem i brann, for dette er et folk uten forstand. Derfor vil den som skapte dem ikke vise dem barmhjertighet, og den som formet dem vil ikke vise dem gunst.
Når grenene dens er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann, for det er et folk uten forståelse; derfor skal han som skapte dem ikke ha nåde med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
When its boughs are dry, they are broken; women come and light them on fire. For this is a people without understanding; therefore, their Maker will not have compassion on them, and their Creator will not show them favor.
Når grenene tørker opp, blir de brukket av; kvinner kommer og tenner bål med dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor vil ikke han som skapte dem, ha barmhjertighet med dem; han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
Naar dens Grene tørres, da skulle de sønderbrydes, Qvinder skulle komme og gjøre Ild dermed; thi det er ikke et forstandigt Folk, derfor skal han, som gjorde det, ikke forbarme sig over det, og den, som haver dannet det, skal ikke være det naadig.
When the boughs thereof are withered, they shall be broken off: the women come, and set them on fire: for it is a people of no understanding: therefore he that made them will not have mercy on them, and he that formed them will shew them no favour.
Når grenene er visnet, skal de brytes av: kvinnene kommer og setter dem i brann: for det er et folk uten forstand: derfor vil han som skapte dem, ikke ha nåde over dem, og han som formet dem, vil ikke vise dem gunst.
When its boughs are withered, they shall be broken off: the women come and set them on fire; for it is a people of no understanding: therefore He who made them will not have mercy on them, and He who formed them will show them no favor.
When the boughs thereof are withered, they shall be broken off: the women come, and set them on fire: for it is a people of no understanding: therefore he that made them will not have mercy on them, and he that formed them will shew them no favour.
Når dens grener visner, skal de bli brutt av; kvinnene skal komme og sette dem i brann, for det er et folk uten forstand; derfor vil han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem vil ikke vise dem gunst.
Når dens gren tørker opp, blir den brutt av. Kvinner kommer og setter den i brann, for det er ikke et folk med forstand. Derfor vises det ingen nåde fra dens skaper, og dens former råder ikke over den.
Når dens greiner vissner, skal de brytes av; kvinnene skal komme og sette dem i brann; for det er et folk uten forstand: derfor skal han som skapte dem ikke ha medfølelse med dem, og han som formet dem skal ikke vise dem nåde.
Når dens grener tørker, vil de bli brutt av; kvinnene vil komme og sette fyr på dem: for det er et uforstandig folk; derfor vil han som skapte dem ikke ha miskunn over dem, og han som laget dem vil ikke ha medfølelse med dem.
When the boughs thereof are withered, they shall be broken off; the women shall come, and set them on fire; for it is a people of no understanding: therefore he that made them will not have compassion upon them, and he that formed them will show them no favor.
Their haruest shal be brent, their wyues which were their bewtie when they came forth: shalbe defyled. For it is a people without vnderstodinge, and therfore he yt created them, shal not fauoure them: and he yt made them, shal not be merciful to the.
When the boughes of it are drie, they shalbe broken: the women come, and set them on fire: for it is a people of none vnderstading: therefore hee that made them, shall not haue compassion of them, and he that formed them, shall haue no mercie on them.
When the braunches of it are drye, they are broken of, & the women come and set them on fire: for it is a people of no vnderstanding, and therfore he that made them shall not fauour them, and he that created them shall geue them no grace.
When the boughs thereof are withered, they shall be broken off: the women come, [and] set them on fire: for it [is] a people of no understanding: therefore he that made them will not have mercy on them, and he that formed them will shew them no favour.
When the boughs of it are withered, they shall be broken off; the women shall come, and set them on fire; for it is a people of no understanding: therefore he who made them will not have compassion on them, and he who formed them will show them no favor.
In the withering of its branch it is broken off, Women are coming in setting it on fire, For it `is' not a people of understanding, Therefore pity it not doth its Maker, And its Former doth not favour it.
When the boughs thereof are withered, they shall be broken off; the women shall come, and set them on fire; for it is a people of no understanding: therefore he that made them will not have compassion upon them, and he that formed them will show them no favor.
When the boughs thereof are withered, they shall be broken off; the women shall come, and set them on fire; for it is a people of no understanding: therefore he that made them will not have compassion upon them, and he that formed them will show them no favor.
When its branches are dry they will be broken off; the women will come and put fire to them: for it is a foolish people; for this cause he who made them will have no mercy on them, and he whose work they are will not have pity on them.
When its boughs are withered, they will be broken off. The women will come and set them on fire, for they are a people of no understanding. Therefore he who made them will not have compassion on them, and he who formed them will show them no favor.
When its branches get brittle, they break; women come and use them for kindling. For these people lack understanding, therefore the one who made them has no compassion on them; the one who formed them has no mercy on them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han skal ikke se mot altrene, et verk av hans hender; det hans fingre har laget, vil han ikke feste blikket på – verken Asjerapælene eller solsøylene.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på høydene, slik de ble forlatt for israelittene; og det blir øde.
14Ild gikk ut fra en av hennes staver og fortærte frukten hennes. Nå er det ikke i henne noen sterk stav, et septer til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
5Se, da det var helt, ble det ikke brukt til arbeid. Hvor mye mindre når ilden har fortært det og det er svidd! Skulle det så kunne brukes til arbeid?
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
10For den befestede byen står øde, et forlatt bosted, øde som ørkenen. Der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
12Men hun ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten hennes. Grenene ble brukket av og tørket inn, staven som var hennes styrke; ild fortærte den.
11Dere unnfanger halm og føder stubb; deres pust er en ild som skal fortære dere.
12Folkene blir som kalk som brennes, som nedhugde torner som antennes i ilden.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
18Ved Herren over hærskarenes vrede blir landet svidd, og folket blir som brensel for ilden; ingen sparer sin bror.
19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
11overgav jeg det i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med det etter dets ondskap. Jeg drev det bort.
12Fremmede, de grusomme blant folkene, hugget det ned og lot det ligge. På fjellene og i alle daler falt grenene, og skuddene ble brutt i alle landets bekkefar. Alle jordens folk gikk bort fra dets skygge og forlot det.
14Israel har glemt sin skaper og bygd palasser; Juda har bygd mange festningsbyer. Jeg sender ild mot deres byer, og den skal fortære borgene.
14Se, de er som halm: Ilden brenner dem opp. De kan ikke redde seg selv fra flammens kraft. Det er ikke en glød å varme seg ved, ingen ild å sitte ved.
31Så sier Herren Gud: Ta av turbanen og løft av kronen. Dette skal ikke bli ved det samme. Det lave skal opphøyes, og det høye skal fornedres.
19Han tar det ikke til hjertet, har verken kunnskap eller innsikt til å si: «Halvparten brente jeg i ild; på glørne bakte jeg brød, jeg steker kjøtt og spiser. Og det som er igjen, skulle jeg gjøre til en styggedom? Skulle jeg bøye meg for en vedkubbe?»
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
14Han slår den i stykker som når en pottemakers kar knuses, ubarmhjertig knust, så det ikke finnes en skår blant bruddstykkene til å hente ild fra arnen eller øse vann av sisternen.
7Jeg kaller fram ødeleggere mot deg, hver med sine våpen. De skal hogge ned de beste sedrene dine og kaste dem i ilden.
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
17Israels lys blir til ild og hans Hellige til en flamme; den skal brenne og fortære hans torner og tistler på én dag.
18Prakten i hans skog og i hans fruktbare mark skal han gjøre ende på, både sjel og kropp; det skal være som når en syk tæres bort.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
25Så øste han over dem sin brennende vrede og krigens makt; den flammet rundt dem, men de skjønte det ikke, den brant mot dem, men de tok det ikke til hjertet.
10De skal ikke hente ved fra marken og ikke hugge fra skogene, for av våpnene skal de lage bål. De skal plyndre sine plyndrere og røve sine røvere, sier Herren Gud.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
7Jeg kastet dem med kasteskovlen ved landets porter. Jeg gjorde dem barnløse og ødela mitt folk. Fra sine veier vendte de ikke om.
11Herren har fullført sin vrede, han har øst ut gløden av sin harme; han tente en ild i Sion som fortærte hennes grunnvoller.
29For dere skal skamme dere over eiketrærne som dere hadde lyst til, og bli til skamme for hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en eik med visnende løv, som en hage uten vann.
31Den sterke skal bli som trevler, og hans gjerning som en gnist; begge skal brenne sammen, og ingen slukker.
3I brennende vrede har han hogd av hele Israels kraft; han trakk sin høyre hånd tilbake for fienden. Han brant i Jakob som en flammende ild som fortærte rundt omkring.
28For de er et rådløst folk, og det er ingen innsikt i dem.
14Jeg vil holde dere til regnskap etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil tenne ild i hennes skog, og den skal fortære alt omkring den.
13Jeg skal samle dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fiken på fikentreet, og bladet er visnet. Det jeg ga dem, går fra dem.
20Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og min harme skal øses ut over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og landets grøde. Den skal brenne og ikke slukkes.
18Med sine buer knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene skåner ikke guttebarn.
15Det blir til brensel for mennesket. Han tar av det og varmer seg, han tenner også opp og baker brød. Og så lager han en gud og bøyer seg, han gjør det til et gudebilde og tilber det.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
10For som sammenfiltrede torner og som drukne av sin drikk blir de fortært som helt tørr halm.
12Den strakte sine grener ut til havet, sine skudd til elven.
5For de forstår ikke Herrens gjerninger, verket av hans hender; han river dem ned og bygger dem ikke opp.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
12Den dagen skal Herren slå av aks fra Storelven til Egypterbekken. Da skal dere, Israels barn, bli samlet, én etter én.
14Den eldste og den ansette er hodet, og profeten som lærer løgn, er halen.