Jesaja 1:5
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
Hvorfor skal dere bli slått enda mer? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere bare fortsette i frafall? Hele hodet er sykt, hele hjertet er sykt.
Hvorfor vil dere bli slatt enda mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere fortsette å bli slått? Dere gir ytterligere opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere fortsatt bli slått? Dere vil bare gjøre mer opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet besvimer.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere vil gjøre opprør igjen; hele hodet er sykt, og hele hjertet svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått når dere bare øker deres opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere bli slått mer? Dere fortsetter bare å gjøre opprør. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere rammes mer? Dere gjør stadig opprør; hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skulle dere bli slått enda mer? Dere vil gjøre opprør mer og mer. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
Why will you still be struck down? Why do you continue to rebel? Every head is sick, and every heart is faint.
Hvorfor bli slått igjen? Dere vil bare fortsette å gjøre opprør. Hele hodet er syk, hele hjertet lider.
Hvorfor skulde I slaaes ydermere, (da) I (dog kun) forøge (eders) Afvigelse? det ganske Hoved er sygt, og det ganske Hjerte er svagt.
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere fortsette å bli slått? Dere vil bare gjøre opprør igjen og igjen. Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Why should you be stricken any more? you will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Hvorfor skulle dere bli slått mer, når dere gjør opprør mer og mer? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor skal dere fortsatt bli slått? Dere legger til frafall! Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er sykelig.
Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
Hvorfor vil dere ha stadig mer straff? Hvorfor fortsetter dere i deres onde veier? Hvert hode er utmattet og hvert hjerte er svakt.
Wherfore shulde ye be plaged eny more? For ye are euer fallinge awaye. The whole heade is sick, and the herte is very heuy.
Wherefore shoulde ye be smitten any more? For ye fall away more and more: the whole head is sicke, and the whole heart is heauie.
Why shoulde ye be stricken any more? for ye are euer fallyng away: euery head is diseased, and euery heart heauy:
Why should ye be stricken any more? ye will revolt more and more: the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why should you be beaten more, That you revolt more and more? The whole head is sick, And the whole heart faint.
Wherefore are ye stricken any more? Ye do add apostacy! Every head is become diseased, and every heart `is' sick.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will ye be still stricken, that ye revolt more and more? the whole head is sick, and the whole heart faint.
Why will you have more and more punishment? why keep on in your evil ways? Every head is tired and every heart is feeble.
Why should you be beaten more, that you revolt more and more? The whole head is sick, and the whole heart faint.
Why do you insist on being battered? Why do you continue to rebel? Your head has a massive wound, your whole heart is sick.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Fra fotsåle til hode er det ikke noe helt: sår og blåmerker og friske slag—ikke renset, ikke forbundet, ikke lindret med olje.
7Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
4Ve, syndige folk, et folk tynget av misgjerning, ætt av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
12For så sier Herren: Ulegelig er ditt brudd, ditt sår er alvorlig.
13Ingen fører din sak for å forbinde; legemidler og helbredelse finnes ikke for deg.
14Alle dine elskere har glemt deg, de spør ikke etter deg. For med fiendens slag har jeg slått deg, med hard tukt, på grunn av din store skyld; dine synder er mange.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Ulegelig er din smerte. På grunn av din store skyld, fordi dine synder er mange, har jeg gjort dette mot deg.
18Din vei og dine handlinger har voldt deg dette. Det er din ondskap – den er bitter, den når helt inn til hjertet ditt.
23Men dette folket har et trossig og gjenstridig hjerte; de har veket av og gått sin vei.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
18Hvorfor er min smerte uten ende og mitt sår uhelbredelig, uvillig til å leges? Vil du virkelig være for meg som en svikefull bekk, et vann det ikke går an å stole på?
13Også jeg har gjort deg syk ved å slå deg, jeg legger øde på grunn av dine synder.
19Det finnes ingen legedom for ditt brudd; såret ditt er uhelbredelig. Alle som hører ryktet om deg, klapper i hendene over deg, for hvem er det som ikke stadig har blitt rammet av din ondskap?
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
31Kast fra dere alle lovbruddene dere har gjort, og lag dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?
35Herren skal slå deg med onde byller på knær og legger, som ikke kan leges, fra fotsålen til issen.
13Da Efraim så sin sykdom og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assur og sendte bud til kongen Jareb. Men han kan ikke helbrede dere og kan ikke lindre såret hos dere.
1Samaria skal bøte for sin skyld, for hun har gjort opprør mot sin Gud; de skal falle for sverd, småbarna deres skal knuses, og de gravide kvinnene deres skal rives opp.
5Men han ble gjennomboret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen som ga oss fred, var lagt på ham, og ved hans sår fikk vi legedom.
1Kom, la oss vende tilbake til Herren! For han har revet i stykker, men han vil lege oss; han har slått, men han vil forbinde oss.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
20Forkynn dette i Jakobs hus, la det lyde i Juda og si:
10Gjør dette folkets hjerte sløvt, gjør ørene tunge og blind øynene, så de ikke ser med øynene, ikke hører med ørene, ikke forstår med hjertet, ikke vender om og blir helbredet.
2De som har veket av, har sunket dypt i slakting; men jeg skal tukte dem alle.
19Din ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå og se at det er ondt og bittert at du forlater Herren din Gud, og at min frykt ikke er hos deg, sier Herren, Allhærs Gud.
9For hennes sår er uhelbredelige; de er kommet til Juda, de har nådd helt til mitt folks port, til Jerusalem.
3Herre, er ikke dine øyne vendt mot sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du gjorde ende på dem, men de nektet å ta imot tukt. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
22Når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette rammet meg?—så er det på grunn av dine mange synder at dine skjørt er løftet opp, og dine hæler er mishandlet.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
35De slo meg, men jeg ble ikke såret; de banket meg, men jeg merket det ikke. Når våkner jeg? Jeg vil søke det igjen.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, den som er brukket, har dere ikke forbundet, den bortdrevne har dere ikke ført tilbake, den fortapte har dere ikke lett etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
6Derfor angriper en løve fra skogen, en ørkenulv herjer dem, en leopard ligger på lur ved byene deres. Hver den som går ut, blir revet i stykker. For deres overtredelser er mange, deres frafall er stort.
7Skulle jeg tilgi deg for dette? Barna dine har forlatt meg, de sverger ved guder som ikke er Gud. Jeg mettet dem, men de drev hor; i horehuset stimlet de sammen.
12Men dere har gjort verre enn fedrene deres. Se, hver og en av dere følger sitt onde, harde hjerte uten å høre på meg.
13Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
5Alt dette på grunn av Jakobs overtredelse og på grunn av Israels hus’ synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
16Vask dere, gjør dere rene! Ta bort det onde i deres gjerninger fra mine øyne. Slutt å gjøre ondt.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
3For hendene deres er tilsølt av blod, fingrene av skyld; leppene deres har talt løgn, tungen deres mumler urett.
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
17For hans grådighets skyld ble jeg vred og slo ham; jeg skjulte meg og var vred. Men han gikk frafallsk på sitt hjertes vei.
5Israels stolthet vitner mot dem; Israel og Efraim snubler i sin skyld, også Juda snubler sammen med dem.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.