Jesaja 9:13
Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
For folket vender ikke om til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Derfor skar Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
Men folket vender ikke om til ham som slår dem, og HERREN, hærskarenes Gud, søker de ikke.
Så Herren hogg av Israel hode og hale, gren og siv, på én dag.
For folket vender ikke tilbake til ham som slo dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og de søker ikke Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt tilbake til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, Allhærs Gud.
Derfor skal Herren hogge av både hodet og halen, palmen og sivet, på én dag.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
For folket vender seg ikke til den som slår dem, og de søker ikke Herren, Hærens Herre.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, heller ikke søker de Herren, hærskarenes Gud.
Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
So the LORD will cut off from Israel both head and tail, both palm branch and reed in a single day.
Så skal Herren hogge av Israel både hode og hale, palmetopp og siv, på én dag.
Og Folket er ikke omvendt til den, som slaaer det, og de søge ikke den Herre Zebaoth.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
For folket vender seg ikke til ham som slår dem, og søker ikke Hærskarenes Herre.
For the people do not turn to him who strikes them, nor do they seek the LORD of hosts.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og de søkte ikke Herren, Allhærs Gud.
Folket har ikke vendt om til ham som slår dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, og de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
Men folkets hjerte vendte seg ikke til ham som sendte dem straffen, og de ba ikke til hærskarenes Herre.
For the people turneth not vnto him, that chastiseth them, nether do they seke the LORDE of hoostes.
For the people turneth not vnto him that smiteth them, neither doe they seeke the Lord of hostes.
For the people turneth not vnto hym that chastiseth them, neither do they seeke the Lorde of hoastes.
For the people turneth not unto him that smiteth them, neither do they seek the LORD of hosts.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Hosts.
And the people hath not turned back unto Him who is smiting it, And Jehovah of Hosts they have not sought.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
Yet the people have not turned unto him that smote them, neither have they sought Jehovah of hosts.
But the heart of the people was not turned to him who sent punishment on them, and they made no prayer to the Lord of armies.
Yet the people have not turned to him who struck them, neither have they sought Yahweh of Armies.
The people did not return to the one who struck them, they did not seek reconciliation with the LORD of Heaven’s Armies.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men folket vendte ikke om til ham som slo dem, og Herren over hærskarene søkte de ikke.
6Og dem som trekker seg bort fra Herren, og dem som ikke har søkt Herren og ikke spurt ham.
10Israels stolthet vitner dem midt imot, men de vender ikke om til Herren sin Gud, og de søker ham ikke, til tross for alt dette.
25Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
7Men folket mitt henger fast ved frafallet; selv når de roper til Den Høyeste, reiser han dem ikke opp på noen måte.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
13Slik som han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope, men jeg vil ikke høre, sier Herren over hærskarene.
27For de vendte seg bort fra ham og aktet ikke på noen av hans veier,
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
6Med småfeet og buskapen skal de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg bort fra dem.
4Da skal de rope til HERREN, men han svarer dem ikke; han vil skjule ansiktet for dem den tiden, fordi de har gjort ondt i sine gjerninger.
6Vend om til ham som dere har gjort dypt opprør mot, Israels barn.
14Den eldste og den ansette er hodet, og profeten som lærer løgn, er halen.
4Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
11Herren sa til meg: Be ikke for dette folkets beste.
16Herren har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem. Prestene viste man ingen respekt, og de gamle fikk ingen nåde.
17For ondskapen brenner som ild; den fortærer tistler og torner, den setter skogkrattene i brann, og de velter opp som en røyksøyle.
3Herre, er ikke dine øyne vendt mot sannhet? Du slo dem, men de følte ingen smerte; du gjorde ende på dem, men de nektet å ta imot tukt. De gjorde ansiktet hardere enn stein og nektet å vende om.
10De har vendt tilbake til forfedrenes misgjerninger, de som nektet å høre mine ord. De fulgte andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt, som jeg sluttet med deres fedre.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
10Herren talte til Manasse og til folket hans, men de ville ikke høre.
35Selv mens de levde i sitt rike, i din store godhet som du hadde gitt dem, i det vide og fruktbare landet som du satte foran dem, tjente de deg ikke og vendte ikke om fra sine onde gjerninger.
4Du skal si til dem: Så sier Herren: Faller folk uten å reise seg? Om noen vender seg bort, vender han da ikke tilbake?
5Hvorfor har dette folket, Jerusalem, vendt seg bort i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de nekter å vende tilbake.
6Jeg har gitt akt og lyttet, men de taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Hver og en farer av sted i sitt eget løp, som en hest som stormer inn i striden.
10Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
14Det blir som en jaget gasell og som en saueflokk uten noen som samler; hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
4Vær ikke som fedrene deres, som de første profetene ropte til og sa: Så sier Herren, Allhærs Gud: Vend nå om fra de onde veiene og de onde gjerningene deres! Men de ville ikke høre og ga meg ikke akt, sier Herren.
33De vendte ryggen til meg og ikke ansiktet. Jeg lærte dem igjen og igjen, men de ville ikke høre og ta imot tukt.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra landet Egypt. Lukk opp munnen din, så vil jeg fylle den.
9Jeg slo dere med kornbrann og meldugg; deres mange hager og vinmarker, fikentrær og oliventrær ble fortært av gresshoppen. Men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
11Men nå er jeg ikke som i de første dagene mot resten av dette folket, sier Herren over hærskarene.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
4Deres gjerninger lar dem ikke vende tilbake til sin Gud, for en horånd er i deres indre, og de kjenner ikke Herren.
6Du har forlatt meg, sier Herren. Du vender deg bort. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg. Jeg er trett av å vise nåde.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
9Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av landet Egypt. De holdt fast ved andre guder, bøyde seg for dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
19Man river til seg på høyre side og er likevel sulten, man spiser på venstre side og blir ikke mett. Hver og en spiser kjøttet av sin egen arm.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren, hærskarenes Gud, enda landet deres var fylt av skyld mot Israels Hellige.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med dem som bor i landet, sier Herren. Se, jeg overgir menneskene, hver og en, i hendene på sin neste og i hendene på sin konge. De skal knuse landet, og jeg vil ikke berge noen fra deres hånd.
14Og du, be ikke for dette folket; løft ikke for dem verken klagerop eller bønn, for jeg hører ikke når de roper til meg på grunn av sin ulykke.
4Ve, syndige folk, et folk tynget av misgjerning, ætt av ugjerningsmenn, sønner som ødelegger! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, de har vendt seg bort.
5Hvorfor vil dere bli slått enda mer? Vil dere fortsette i frafall? Hvert hode er sykt, og hvert hjerte er svakt.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, ødeleggelse og spott, slik dere ser med egne øyne.
17Min Gud vil forkaste dem, for de har ikke hørt på ham. De skal bli vandrere blant folkene.
5Men de hørte ikke og vendte ikke øret sitt til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.