Amos 9:10
Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke.
Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: Ulykken kommer ikke nær oss og når oss ikke.
Alle syndere i mitt folk skal falle for sverd, de som sier: Ulykken skal verken innhente eller nå oss.
Med sverd skal alle synderne i mitt folk dø, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller komme over oss.
Alle syndere i mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller ramme oss.
'Ved sverdet skal alle syndere i mitt folk falle, de som sier: 'Ulykken skal ikke ramme oss.'
Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller forhindre oss.
Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, som sier: Det onde skal ikke overvinne oss eller hindre oss.
Alle syndere blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: Ulykken vil ikke nå oss eller komme til oss.
Alle syndere blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: 'Ulykke vil aldri nærme seg oss eller komme foran oss.'
Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå eller møte oss.
Alle synderne blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: «Det onde vil ikke inntreffe oss.»
Alle synderne blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ulykken skal ikke nå eller møte oss.
Med sverd skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: 'Ondskap kommer ikke nær oss, ikke rammer det oss.'
All the sinners of My people will die by the sword, those who say, 'Disaster shall not overtake or confront us.'
Alle syndere blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: 'Vår ulykke skal ikke komme nær oss eller nå oss.'
Alle Syndere af mit Folk skulle døe ved Sværdet, de, som sige: Ulykken skal ikke naae os eller komme os tilforn.
All the sinners of my people shall die by the sword, which say, The evil shall not overtake nor prevent us.
Alle mine folks syndere skal dø for sverdet, de som sier: Ondskapen skal ikke komme over oss eller forutse oss.
All the sinners of my people shall die by the sword, who say, The evil shall not overtake nor prevent us.
All the sinners of my people shall die by the sword, which say, The evil shall not overtake nor prevent us.
Alle synderne blant mitt folk skal dø ved sverdet, de som sier: 'Ondskap vil ikke nå oss eller møte oss.'
Ved sverdet skal alle syndere blant mitt folk dø, de som sier: 'Ulykke når oss ikke, eller går foran oss, for vår skyld.'
Alle syndere blant mitt folk skal dø for sverdet, de som sier: Ondskapen skal ikke nå oss eller møte oss.
Alle synderne blant mitt folk, som sier: Ondskapen vil ikke nå oss eller komme over oss, skal falle for sverdet.
But all the wicked doers of my people, that saye: Tush, the plage is not so nye, to come so hastely vpon vs: those shal perish with the swerde.
But all the sinners of my people shall dye by the sword, which say, The euill shal not come, nor hasten for vs.
But all the sinners of my people shall die by the sword, which say, The euyll shall not come, nor hasten for vs.
All the sinners of my people shall die by the sword, which say, The evil shall not overtake nor prevent us.
All the sinners of my people will die by the sword, who say, 'Evil won't overtake nor meet us.'
By sword die do all sinners of My people, Who are saying, `Not overtake, or go before, For our sakes, doth evil.'
All the sinners of my people shall die by the sword, who say, The evil shall not overtake nor meet us.
All the sinners of my people shall die by the sword, who say, The evil shall not overtake nor meet us.
All those sinners among my people will be put to the sword who say, Evil will not overtake us or come face to face with us.
All the sinners of my people will die by the sword, who say, 'Evil won't overtake nor meet us.'
All the sinners among my people will die by the sword– the ones who say,‘Disaster will not come near, it will not confront us.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg der befale sverdet, og det skal drepe dem. Jeg vil feste mitt blikk på dem til ulykke og ikke til det gode.
8Se, Herrens Guds øyne er rettet mot det syndige riket, og jeg vil utslette det fra jordens overflate. Likevel vil jeg ikke fullstendig utslette Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg gir befaling, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag, slik en rister i sikten, uten at et korn faller til jorden.
11Så sier Herren Gud: Slå i hendene og stamp med foten og rop: «Å!» over alle de onde, avskyelige gjerningene til Israels hus; for ved sverdet, hungersnøden og pesten skal de falle.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er under beleiring, skal dø av sult. Slik lar jeg min harme få fullt utløp over dem.
15Hver den som blir funnet, blir gjennomboret, og hver den som blir tatt, faller for sverdet.
1Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå søylehodet, så dørtersklene skjelver! Knus dem over hodet på dem alle! Deres siste rest vil jeg drepe med sverd. Ingen som flykter, skal slippe unna, og ingen som kommer seg unna, skal bli berget.
2Om de bryter seg ned i dødsriket, skal min hånd ta dem derfra. Og om de stiger opp til himmelen, skal jeg føre dem ned derfra.
9Og det skal skje: Om det blir ti menn igjen i ett og samme hus, skal de dø.
15Sverdet er ute, og pest og sult er inne. Den som er ute på marken, skal falle for sverdet, og den som er i byen, skal hungeren og pesten fortære.
11Den dagen reiser jeg opp Davids falne hytte; jeg murer igjen bruddene og reiser hans ruiner. Jeg bygger den opp som i gamle dager.
12så de kan ta i eie resten av Edom og alle folkeslagene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør dette.
17Alle som har satt seg fore å dra til Egypt for å bo der som fremmede, skal dø ved sverd, hungersnød og pest; ingen av dem skal slippe unna eller overleve den ulykken som jeg fører over dem.
3Døden skal være å foretrekke framfor livet for alle som er igjen av denne onde slekten, på alle de stedene hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, hærskarenes Gud.
3Du skal si til skogen i Negev: Hør Herrens ord! Så sier Herren Gud: Se, jeg tenner en ild i deg. Den skal fortære i deg hvert friske tre og hvert tørre tre. Den flammende ilden skal ikke slokne, og alle ansikter skal bli svidd av den fra sør til nord.
4Da skal alt levende se at jeg, Herren, har satt den i brann; den skal ikke slokne.
9Se, Herrens dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede, for å gjøre landet til øde og utrydde syndere fra det.
28Men overtredere og syndere blir knust sammen; de som forlater Herren, går til grunne.
6Sverdet skal herje i byene hans, det skal gjøre ende på portbommene, og det skal fortære på grunn av deres planer.
22Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem. De unge mennene skal dø for sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, og over ørkenens beitemarker en sørgesang, for de er lagt øde uten noen som passerer. De hører ikke lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
2Når de sier til deg: «Hvor skal vi gå?» skal du svare dem: Så sier Herren: Den som er for døden, til døden; den som for sverdet, til sverdet; den som for hungersnøden, til hungersnøden; den som for fangenskapet, til fangenskapet.
16Så sier Herren, hærskarenes Gud: Tenk etter og kall på klagekvinnene, la dem komme! Send bud etter de kyndige kvinnene, la dem komme!
29For se, i den byen som bærer mitt navn, begynner jeg å sende ulykke. Skulle dere da slippe ustraffet? Dere skal ikke slippe ustraffet! For sverdet kaller jeg over alle som bor på jorden, sier Herren, Allhærs Gud.
9Jeg vil straffe hver den som hopper over terskelen den dagen, de som fyller sin herres hus med vold og svik.
3Derfor sier Herren: Se, jeg legger onde planer mot denne slekten; fra det skal dere ikke kunne fri nakken, og dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ond tid.
12På den tiden skal jeg ransake Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stivnet på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
20Du skal ikke forenes med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk. Aldri skal en ætt av ugjerningsmenn nevnes.
21Ung og gammel ligger på bakken i gatene; mine jomfruer og mine unge menn er falt for sverdet. Du drepte på din vredes dag, du slaktet uten å spare.
10Ved sverd skal dere falle. Ved Israels grense vil jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er veldig, veldig stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: ‘Herren har forlatt landet, Herren ser ikke.’»
10«Derfor skal heller ikke jeg skåne; mitt øye skal ikke vise medlidenhet. Deres gjerning lar jeg komme over deres eget hode.»
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»
13Derfor hogg Herren av fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
10Da sa jeg: Å, min Herre Gud! Sannelig, du har bedratt dette folket og Jerusalem da du sa: «Fred skal dere ha», men sverdet når helt til livet.
38Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendens land skal fortære dere.
9Hva planlegger dere mot HERREN? Han gjør ende på det; nød skal ikke reise seg en gang til.
25Angst kommer; de vil søke fred, men det er ingen.
9Min hånd skal være mot de profetene som ser tomhet og spår løgn. I mitt folks råd skal de ikke være, i Israels hus’ register skal de ikke skrives, og til Israels land skal de ikke komme. Da skal dere kjenne at jeg er Herren Gud.
4Det gjenstår ikke annet enn å knele blant fangene og falle blant de drepte. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fremdeles rakt ut.
12En tredjedel av deg skal dø av pest, og av hungersnød skal de gå til grunne i din midte; en tredjedel skal falle for sverd rundt deg; og en tredjedel vil jeg spre til alle vinder, og jeg vil trekke sverdet etter dem.
9Den dagen vil jeg gjøre ende på alle de folkeslagene som kommer mot Jerusalem.
2Men også han er vis; han fører ulykken, og sine ord tar han ikke tilbake. Han reiser seg mot huset til dem som gjør ondt og mot hjelpen til dem som gjør urett.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
10Gå opp på vinrankene hennes og ødelegg, men gjør ikke ende på dem! Riv bort rankene, for de hører ikke Herren til.
12Så sier HERREN: Om de enn er ved full styrke og mange, skal de likevel bli skåret ned og forsvinne. Jeg har plaget deg; jeg skal ikke plage deg mer.
7Jeg kastet dem med kasteskovlen ved landets porter. Jeg gjorde dem barnløse og ødela mitt folk. Fra sine veier vendte de ikke om.
8Assur skal falle for et sverd som ikke er et menneskes, et sverd som ikke er av mennesker skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og de unge mennene hans skal bli under tvangsarbeid.