Jesaja 5:7
For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
For HERRENS, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans kjæreste planting. Han ventet rett, men se - urett! Han ventet rettferd, men se - rettferdsskrik!
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
For the vineyard of the Lord of Hosts is the house of Israel, and the people of Judah are the planting of His delight. He expected justice but saw bloodshed; He expected righteousness but heard cries of distress.
For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
Thi den Herre Zebaoths Viingaard er Israels Huus, og Judæ Mænd ere hans Lysters Plantelse; og han forventede Ret, og see, (da er der) Plagen, (og) Retfærdighed, og see, (da er der) Skrig.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah are his pleasant plant: and he looked for justice, but behold, oppression; for righteousness, but behold, a cry.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
As for the vynyarde of the LORDE of hoostes it is the house of Israel, and whole Iuda his fayre plantinge. Of these he loked for equyte, but se there is wronge: for rightuousnesse, lo, It is but misery.
Surely the vineyard of the Lord of hostes is the house of Israel, and the men of Iudah are his pleasant plant, and hee looked for iudgement, but beholde oppression: for righteousnesse, but beholde a crying.
As for the vineyarde of the Lorde of hoastes, it is the house of Israel: and the man of Iuda, the plant of his pleasure: Of these he loked for equitie, but see there is oppression for ryghteousnesse, and lo it is a crying.
For the vineyard of the LORD of hosts [is] the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For the vineyard of Yahweh of Hosts is the house of Israel, And the men of Judah his pleasant plant: And he looked for justice, but, behold, oppression; For righteousness, but, behold, a cry of distress.
Because the vineyard of Jehovah of Hosts `Is' the house of Israel, And the man of Judah His pleasant plant, And He waiteth for judgment, and lo, oppression, For righteousness, and lo, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vine-garden of the Lord of armies is the people of Israel, and the men of Judah are the plant of his delight: and he was looking for upright judging, and there was blood; for righteousness, and there was a cry for help.
For the vineyard of Yahweh of Armies is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry of distress.
Indeed Israel is the vineyard of the LORD of Heaven’s Armies, the people of Judah are the cultivated place in which he took delight. He waited for justice, but look what he got– disobedience! He waited for fairness, but look what he got– cries for help!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min venn og hans vingård: Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
2Han gravde den opp, ryddet den for stein og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Så ventet han at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
3Og nå, dere som bor i Jerusalem, og dere menn i Juda, døm, jeg ber dere, mellom meg og vingården min!
4Hva mer var å gjøre med vingården min som jeg ikke har gjort? Hvorfor ventet jeg at den skulle bære druer, men den bar villdruer?
5Så vil jeg la dere vite hva jeg gjør med vingården min: Jeg tar bort hekken, og den skal bli avbeitet; jeg bryter ned muren, og den skal bli tråkket ned.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes, og det skal vokse opp torner og tistler. Jeg befaler også skyene at de ikke skal la regn falle over den.
16Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: På alle torg skal det være klagesang, og på alle gater skal de si: Ve! Ve! Man kaller bonden til sorg, og de som kan klagesang, til jamring.
17Og i alle vingårder blir det klagesang, for jeg går gjennom midt iblant dere, sier Herren.
11Derfor, fordi dere tramper på den fattige og tar kornavgift fra ham, har dere bygd hus av hogd stein, men dere skal ikke bo i dem; dere har plantet prektige vingårder, men dere skal ikke drikke vinen deres.
14Herren går til rette med sitt folks eldste og dets fyrster: «Det er dere som har ødelagt vingården; det som er røvet fra den fattige, finnes i husene deres.»
16Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har uttalt ulykke over deg på grunn av ondskapen i Israels hus og Judas hus—fordi de gjorde dette for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
7Min vinranke har den gjort til øde, mitt fikentre til en stubbe. Den har ribbet det helt nakent og kastet det fra seg; greinene står hvite.
8Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en åker, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli til høydedrag i skogen.
5For før høsten, når blomstringen er til ende og blomsten blir til modnende drue, da skal han kutte av rankene med beskjæringsknivene og ta bort skuddene og skjære dem av.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt og holdent av ekte frø. Hvordan er du blitt forvandlet for meg til degenererte skudd av en fremmed vin?
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som etterhøst på en vinranke skal de grundig plukke Israels rest. Vend hånden din tilbake som drueplukkeren over drueklasene.
11For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12På den tiden skal jeg ransake Jerusalem med lamper og straffe mennene som sitter stivnet på sitt bunnfall, de som sier i sitt hjerte: «Herren gjør verken godt eller ondt.»
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel: Se, jeg rykker dem opp fra deres land, og også Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlodd ned. De har gjort min lystelige del til en øde ørken.
8Den var plantet i god jord, ved mye vann, for å sette grener og bære frukt, for å bli en prektig vinranke.
6Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
15Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
1Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv. Jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han; jo bedre det gikk i landet, desto mer prydet de steinstøttene.
7Dere som gjør retten til malurt og kaster rettferd ned på jorden!
5Enda en gang skal du plante vingårder på fjellene i Samaria; de som planter, skal plante og få nyte frukten.
13På mitt folks jord skal det skyte opp torn og tistel, ja, over alle de gledesfylte husene i den jublende byen.
10På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal dere innby hver og en sin neste til å sitte under vintreet og under fikentreet.
24Derfor, slik halm blir fortært av ild og tørt gress faller sammen i flammen, skal deres rot råtne, og blomsten deres virvle bort som støv. For de har forkastet Herrens, Allhærs Guds, lov og foraktet ordet fra Israels Hellige.
17Som markvoktere ligger de rundt henne på alle kanter, for hun har gjort opprør mot meg, sier Herren.
6Det skal bli etterplukk igjen i den, som når en slår et oliventre: to eller tre oliven i toppen av den øverste greinen, fire eller fem på dens fruktgreiner, sier Herren, Israels Gud.
1Hør dette ordet som jeg lar lyde som en klagesang over dere, Israels hus.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Hugg trær og kast opp en voll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; hele byen er full av undertrykkelse i sitt indre.
13For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
5Alt dette på grunn av Jakobs overtredelse og på grunn av Israels hus’ synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas offerhauger? Er det ikke Jerusalem?
13Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen skal nå igjen høsteren, og vintråkkeren såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle haugene skal smelte.
29Skulle jeg ikke straffe dem for dette? sier Herren. Skulle ikke jeg hevne meg på et slikt folk?
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
30Du skal profetere for dem alle disse ordene og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han sin røst lyde. Han brøler over sin beitemark; som vintråkkere roper han mot alle som bor på jorden.
3Israel var hellig for Herren, den førstegrøden av hans høst. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykke kom over dem, sier Herren.
12For det skal sås i fred: Vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Resten av dette folket vil jeg gi alt dette i arv.
3For så sier Herren til mennene i Juda og til Jerusalem: Bryt ny jord for dere, og så ikke blant torner.
2En ødelegger rykker opp mot deg. Vokt borgen, hold vakt på veien, spenn beltet om livet, samle all din styrke.
1Hør dette, dere prester! Lytt, Israels hus! Hør etter, kongehus! For dere er det dommen gjelder: Dere har vært en snare ved Mispa, et nett utspent over Tabor.