Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'For et slit!' og dere fnyser av det, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er revet i hjel, det halte og det syke; slik bærer dere fram et offer. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for et strev! Og dere blæser foraktelig av det, sier HERREN over hærskarene. Dere bringer det som er røvet, det halte og det syke - slik bringer dere gaver. Skulle jeg ta imot dette fra deres hånd? sier HERREN.
Dere sier: Se, for en byrde! Og dere snøfter foraktelig, sier hærskarenes Herre. Dere bringer stjålne, lamme og syke dyr som offer. Skal jeg godta slike gaver fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, for en byrde det er! og dere har sneert av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere har brakt det som var revet i stykker og det halte og syke; således har dere brakt et offer. Skal jeg akseptere dette av deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: Se, hvor slitne vi er! og dere har sett ned på det, sier Herren over hærskarene; og dere har brakt inn det som var revet, og det som var halte, og det som var syke; så dere har brakt et offer: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier: For en møye! Og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bærer fram det som er røvet, halt og sykt, som offer. Skal jeg ha glede av slikt fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Hvor trykkende det er!' Og dere blåser det bort, sier Herren over hærskarene. Dere bringer til offertjenesten det som er røvet, det halte og det syke. Skal jeg akseptere det fra deres hånd? sier Herren.
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
Dere har også sagt: 'Se, hvilken byrde!' Og dere har blåst av det, sier Herren over hærskarene; og dere brakte det som var revet i stykker, det halte og det syke. Slik brakte dere et offer: Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: 'Se, hvilken byrde!' og dere snur ryggen til det, sier Herren, hærskarenes Gud. Dere bringer det stjålne, det halte og syke; slik bringer dere ofre. Skulle jeg godta dette fra deres hånd? sier Herren.
You say, 'What a burden!' and you sniff at it with contempt, says the LORD of Hosts. When you bring stolen, lame, or sick animals and offer them as sacrifices, should I accept them from your hands? says the LORD.
Dere sier også: 'Å, for en byrde!' og dere fnyser av det, sier Herren, hærskarenes Gud. Og dere bringer fram det stjålne, det halte og det syke; så bringer dere fram offergaver. Skal jeg like dette fra deres hender? Sier Herren.
Og I sagde: See, hvilken Møie! dog I kunde blæse det frem, sagde den Herre Zebaoth; og I fremførte det Røvede og det Halte og det Syge, og fremførte Madoffer (deraf); skulde jeg have Behagelighed til Saadant af eders Haand? sagde Herren.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
You said also, Behold, what a weariness it is! and you have sneered at it, says the LORD of hosts; and you brought what was torn, and the lame, and the sick; thus you brought an offering: should I accept this from your hand? says the LORD.
Ye said also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought that which was torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
Dere sier også, 'Se, for et slit det er!' og dere har snufset på det," sier Herren, hærskarenes Gud; "og dere har brakt det som ble tatt med vold, det halte og det syke; slik bringer dere offeret. Skal jeg akseptere dette fra dere?" sier Herren.
Og dere sier: 'Se, for en byrde,' og blåser luft. Dere har brakt det som er stjålet, halt og sykt. Skal jeg godta det fra deres hånd? sier Herren.
Dere sier også: Se, hvilken byrde! Og dere blåser foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere har brakt frem det som er tatt med vold, det halte og syke, og slik bærer dere frem offeret: Skal jeg ta imot dette fra deres hånd? sier Herren.
Og dere sier, Se, for en trøtthet det er! og dere sukker ved det, sier Herren over hærskarene. Og dere har gitt det som er skadet av dyr, og det som har fått foten sin skadet og er sykt; dette er det offeret dere gir: Vil dette være til behag for meg fra deres hender? sier Herren.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Now saye ye: It is but laboure and trauayle, and thus haue ye thought scorne at it, (sayeth the LORDE off hoostes) offerynge robbery, yee the lame and the sicke. Ye haue brought me in a meatofferynge, shulde I accepte it of youre honde, sayeth the LORDE?
Ye said also, Beholde, it is a wearines, and ye haue snuffed at it, sayth the Lord of hostes, and ye offred that which was torne, and the lame and the sicke: thus yee offred an offring: shoulde I accept this of your hand, sayth the Lord?
And ye saide, beholde it is a weerynesse, and you haue snuffed at it saith the Lorde of hoastes, and ye haue offered the stolne, and the lame, and the sicke, ye haue offered an offering: shoulde I accept this of your handes, saith the lorde?
Ye said also, Behold, what a weariness [is it]! and ye have snuffed at it, saith the LORD of hosts; and ye brought [that which was] torn, and the lame, and the sick; thus ye brought an offering: should I accept this of your hand? saith the LORD.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Hosts; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
And ye have said, `Lo, what a weariness,' And ye have puffed at it, said Jehovah of Hosts, And ye have brought in plunder, And the lame and the sick, And ye have brought in the present! Do I accept it from your hand? said Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
Ye say also, Behold, what a weariness is it! and ye have snuffed at it, saith Jehovah of hosts; and ye have brought that which was taken by violence, and the lame, and the sick; thus ye bring the offering: should I accept this at your hand? saith Jehovah.
And you say, See, what a weariness it is! and you let out your breath at it, says the Lord of armies; and you have given what has been cut about by beasts, and what is damaged in its feet and ill; this is the offering you give: will this be pleasing to me from your hands? says the Lord.
You say also, 'Behold, what a weariness it is!' and you have sniffed at it," says Yahweh of Armies; "and you have brought that which was taken by violence, the lame, and the sick; thus you bring the offering. Should I accept this at your hand?" says Yahweh.
You also say,‘How tiresome it is.’ You turn up your nose at it,” says the LORD of Heaven’s Armies,“and instead bring what is stolen, lame, or sick. You bring these things for an offering! Should I accept this from you?” asks the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
7Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
8Når dere bærer fram et blindt dyr for å ofre det, er det ikke galt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Ta det med til stattholderen din! Vil han være tilfreds med deg eller vise deg velvilje? sier Herren over hærskarene.
9Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
10Om det bare var noen blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren over hærskarene, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant folkeslagene. På alle steder blir det brent røkelse og båret fram en ren offergave for mitt navn. For stort er mitt navn blant folkeslagene, sier Herren over hærskarene.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er besmittet, og maten på det er foraktelig.»
14Forbannet være den som bedrar, som har en hann i sin flokk og likevel lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og av fett fra gjøkalver; blod av okser, lam og bukker har jeg ikke lyst til.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av deres hånd, at dere skal trampe ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme gaver! Røkelse er en styggedom for meg. Nymåne og sabbat, utrop til samling—jeg orker ikke urett og høytid.
14Nymånene og høytidene deres hater min sjel; de er blitt en byrde for meg, jeg er trett av å bære dem.
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
12Må Herren utrydde fra Jakobs telt den som gjør dette, både den som våker og den som svarer, også den som kommer med offergave til Herren, hærskarenes Gud.
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
23Du kom ikke til meg med lam til brennoffer, og med dine slaktoffer æret du meg ikke. Jeg har ikke tynget deg med grødeoffer og ikke gjort deg trett med røkelse.
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
22Selv om dere bærer fram brennoffer og grødeoffer for meg, har jeg ikke behag i dem; fredsoffer av deres fete dyr vil jeg ikke se på.
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og offergaven.
7Dere lot fremmede, uomskårne på hjerte og kropp, komme inn i min helligdom for å være der og vanhellige mitt hus, da dere bar fram mitt brød, fettet og blodet; slik brøt de min pakt, i tillegg til alle deres avskyeligheter.
21Så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Legg brennofferne deres til slaktoffrene og spis kjøttet.
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
29Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
1Og nå er dette budet til dere, prester.
2Om dere ikke vil høre og ikke legger dere på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren, hærskarenes Gud, så vil jeg sende forbannelsen over dere og jeg vil forbande velsignelsene deres; ja, jeg har allerede forbannet dem, fordi dere ikke tar det til hjertet.
36«Herrens byrde» skal dere ikke lenger nevne, for ordet «byrde» gjør dere til hver enkelt sin egen sak. For dere har forvrengt ordene til den levende Gud, Herren, Allhærs Gud, vår Gud.
37Slik skal du si til profeten: «Hva har Herren svart deg? og: Hva har Herren talt?»
38Men dersom dere sier: «Herrens byrde», så sier Herren: Fordi dere sier dette ordet, «Herrens byrde», enda jeg har sendt bud til dere og sagt: «Dere skal ikke si: Herrens byrde,»
20Hva skal jeg med røkelse som kommer fra Saba, og med den beste kalmus fra et fjernt land? Brennofrene deres blir ikke til velbehag, og slaktofrene deres behager meg ikke.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
8Men dere har gått bort fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har også jeg gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
4Da skal Judas og Jerusalems offer være Herren til behag, som i fordums dager og som i tidligere år.
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop; og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
10og så komme og stå fram for meg i dette huset som er kalt med mitt navn, og si: «Vi er berget», for så å gjøre alle disse avskyelige ting?
5Og nå, så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
21Så sier Herren: Vokt dere nøye for deres egen skyld! Bær ikke byrde på sabbatsdagen og bring ikke noen byrde inn gjennom Jerusalems porter.
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
3Den som slakter en okse, er som en som slår i hjel et menneske; den som ofrer et lam, er som en som knekker nakken på en hund; den som bærer fram grødeoffer, er som en som ofrer svineblod; den som brenner røkelse, er som en som priser det onde. Også de har valgt sine egne veier, og i sine styggedommer finner de sin lyst.
10Så sier Herren om dette folket: De elsker å flakke omkring, de holder ikke føttene tilbake. Herren har ikke hatt behag i dem; nå vil han huske deres skyld og straffe deres synder.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene? Dere har gjort dere prester slik folkene i landene har: Hver den som kommer for å la seg innvie med en ung okse og sju værer, blir prest for dem som ikke er Gud.
33Når dette folket eller en profet eller en prest spør deg: «Hva er Herrens byrde?», skal du si til dem: «Dere er byrden!» Og jeg vil kaste dere bort, sier Herren.
24Men hvis dere virkelig hører på meg, sier Herren, så dere ikke bærer byrde inn gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men helliger sabbatsdagen og lar være å gjøre noe arbeid på den,
7Jeg førte dere inn i det fruktbare landet for at dere skulle spise av dets frukt og dets gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.