Malaki 3:14
Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans forskrift og at vi har gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
Dere har sagt: Det er fåfengt å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans bud og vandrer i sorg for HERRENS, hærskarenes Guds ansikt?
Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud. Hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå i sorgdrakt foran Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud, hva nytte har vi av å holde hans forskrifter eller å gå med sorg for Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: Det er meningsløst å tjene Gud; hva har vi å vinne ved å holde hans bud og gå sorgfullt foran HERREN over hærer?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgeklær for Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud. Hva gagner det at vi holder hans forskrifter, og at vi går sorgfulle for Herren, Allhærs Gud?'.
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
Dere har sagt at det er forgjeves å tjene Gud; hva får vi da ut av å holde hans bud og vandre sørgmodig foran HERRENS hærskarer?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud: og hva nytte er det at vi har holdt hans forskrifter, og har vandret sorgfullt foran Herren over hærskarene?
Dere sier: «Å tjene Gud er forgjeves. Hva har vi igjen for å oppfylle hans krav og for å gå sorgfulle for Herrens, hærskarenes Guds åsyn?»
You have said, 'Serving God is futile. What profit is there in keeping his requirements or walking mournfully before the Lord of Hosts?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans forskrifter eller å gå i sorgklær for hans ansikt, hærskarenes Gud?
I sagde: (Det er) forfængeligt at tjene Gud, og hvad Vinding (er derved), at vi tage vare paa hans Varetægt, og at vi gaae i Sørgeklæder for den Herre Zebaoths Ansigt?
Ye have said, It is vain to serve God: and what profit is it that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud; hva nytte har vi av å holde hans forskrifter og å vandre med sorg for Herrens, hærskarenes Guds, åsyn?
You have said, 'It is vain to serve God: and what profit is it that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?'.
Ye have said, It is vain to serve God: and what profit is it that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?
Dere har sagt: 'Det er forgjeves å tjene Gud'; og 'Hva har vi fått ut av å holde hans bud og av å vandre sørgmodig for Herren, hærskarenes Gud?
Dere har sagt: 'Det er nytteløst å tjene Gud! Hva får vi igjen for å holde hans bud og gå ydmykt for Gud, hærskarenes Herre?'
Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva nytte har vi av å holde hans befalinger og vandre med sorg for Herren over hærskarene?
Dere har sagt: Det er til ingen nytte å tjene Gud. Hva har vi fått ut av å holde hans bud og gå i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
Ye haue sayed: It is but lost laboure, to serue God: What profit haue we for kepynge his commaundementes, and for walkinge humbly before the LORDE off hoostes?
Ye haue saide, It is in vaine to serue God: and what profite is it that we haue kept his commandement, and that we walked humbly before the Lord of hostes?
Ye haue saide: it is but vayne to serue God, and what profite is it that we haue kept his commaundement, & that we haue walked humbly before the face of the Lorde of hoastes?
Ye have said, It [is] vain to serve God: and what profit [is it] that we have kept his ordinance, and that we have walked mournfully before the LORD of hosts?
You have said, 'It is vain to serve God;' and 'What profit is it that we have kept his charge, and that we have walked mournfully before Yahweh of Hosts?
Ye have said, `A vain thing to serve God! And what gain when we kept His charge? And when we have gone in black, Because of Jehovah of Hosts?
Ye have said, It is vain to serve God; and what profit is it that we have kept his charge, and that we have walked mournfully before Jehovah of hosts?
Ye have said, It is vain to serve God; and what profit is it that we have kept his charge, and that we have walked mournfully before Jehovah of hosts?
You have said, It is no use worshipping God: what profit have we had from keeping his orders, and going in clothing of sorrow before the Lord of armies?
You have said, 'It is vain to serve God;' and 'What profit is it that we have followed his instructions, and that we have walked mournfully before Yahweh of Armies?
You have said,‘It is useless to serve God. How have we been helped by keeping his requirements and going about like mourners before the LORD of Heaven’s Armies?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er besmittet, og maten på det er foraktelig.»
13Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
14Forbannet være den som bedrar, som har en hann i sin flokk og likevel lover og ofrer et skadet dyr til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren over hærskarene, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
15Hva er Den allmektige, at vi skulle tjene ham, og hva gagner det oss om vi påkaller ham?
9For han har sagt: Det lønner seg ikke for et menneske å søke Guds velbehag.
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren over hærskarene til dere, prester, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
7Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
8Når dere bærer fram et blindt dyr for å ofre det, er det ikke galt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Ta det med til stattholderen din! Vil han være tilfreds med deg eller vise deg velvilje? sier Herren over hærskarene.
9Og nå: Bønnfall nå Gud, at han må være nådig mot oss! Etter at dette er kommet fra deres hånd, skulle han da ta imot noen av dere? sier Herren over hærskarene.
10Om det bare var noen blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ild på mitt alter forgjeves! Jeg har ikke behag i dere, sier Herren over hærskarene, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
15Nå priser vi de overmodige lykkelige. Ja, de som gjør ondt, lykkes; ja, de setter Gud på prøve og slipper unna.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av deres hånd, at dere skal trampe ned mine forgårder?
5Og nå, så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
6Dere har sådd mye, men brakt lite i hus; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener, får lønnen sin i en pung med hull.
7Så sier Herren, Allhærs Gud: Gi nøye akt på deres veier!
3«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
7Fra deres fedres dager har dere veket fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren over hærskarene. Men dere sier: Hvordan skal vi vende tilbake?
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: Hvordan har vi ranet deg? I tienden og offergaven.
5Så sier Herren: Hva for urett fant fedrene deres hos meg, siden de fjernet seg fra meg, fulgte det tomme og selv ble tomme?
7Men dere ville ikke høre på meg, sier Herren. Dere gjorde meg rasende med det hendene deres har gjort, til ulykke for dere.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
9Dere ventet på mye, men se, det ble lite. Dere bar det hjem, men jeg blåste det bort. Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens hver og en av dere har det travelt med sitt eget hus.
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
8Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og Herrens lov er hos oss»? Sannelig, se, løgnens penn hos skriverne har gjort den til løgn.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
17Han sa: Late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.
12Se, dere alle har sett det; hvorfor kommer dere da med tomt snakk?
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Alle sammen har dere gjort opprør mot meg, sier Herren.
17Jeg slo dere med kornbrann, rust og hagl i alt det hendene deres gjorde, men dere vendte ikke om til meg, sier Herren.
13Dere som gleder dere over ingenting, som sier: «Er det ikke med vår egen kraft vi har skaffet oss makt?»
8Men dere har gått bort fra veien, dere har fått mange til å snuble ved loven, dere har ødelagt Levis pakt, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Derfor har også jeg gjort dere foraktet og nedverdiget for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
21Vik ikke av; følg ikke det som er tomt og verdiløst, som verken gagner eller redder – for tomhet er det.
3For du sier: «Hva gagner det deg? Hva har jeg igjen om jeg lar være å synde?»
9Hva får den som arbeider, igjen for alt sitt strev?
19Og når dere sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?» skal du svare dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres eget land, slik skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
8Se, dere stoler på løgnaktige ord som ikke gagner.
11Hennes ledere dømmer for bestikkelser, hennes prester underviser for betaling, hennes profeter spår for penger. Likevel støtter de seg til HERREN og sier: «Er ikke HERREN midt iblant oss? Ulykke skal ikke komme over oss.»
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
16Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
40La oss ransake våre veier og granske dem og vende tilbake til Herren.
10Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst og fulgt hans lover, som han ga oss ved sine tjenere, profetene.
12De har fornektet Herren og sagt: «Det er ikke han. Ulykke skal ikke komme over oss; sverd og hungersnød skal vi ikke se.»