Jesaja 58:3
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, og du vet det ikke? Se, på fastedagen søker dere etter det dere har lyst til, og alle deres arbeidere driver dere hardt.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Se, dere faster for strid og trette og for å slå med ondskapsfull knyttneve. Dere faster ikke i dag slik at deres røst kan bli hørt i det høye.
5Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket plager seg selv? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag Herren har behag i?
6Nei, dette er fasten jeg velger: å løse urettens lenker, løsne åkets bånd, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk.
7Er det ikke å dele brødet ditt med den sultne og føre de hjemløse og fattige inn i huset? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke gjemme deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.
1Rop av full hals, hold ikke tilbake! Løft stemmen din som et horn, og forkynn for mitt folk deres lovbrudd, for Jakobs hus deres synder.
2Dag etter dag søker de meg, de vil gjerne kjenne mine veier, som et folk som gjør rett og ikke har forlatt sin Guds lov. De spør meg om rette dommer, de vil gjerne komme nær til Gud.
5Si til hele folket i landet og til prestene: Når dere fastet og bar sorg i den femte og i den sjuende måneden, og det i sytti år – var det for meg dere fastet?
6Og når dere spiser og drikker, er det ikke for dere selv dere spiser og for dere selv dere drikker?
16Når dere faster, skal dere ikke se dystre ut som hyklerne; for de vansirer ansiktene sine for at folk skal se at de faster. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.
17Men du, når du faster, smør hodet ditt og vask ansiktet ditt,
18så du ikke skal vise deg for folk som fastende, men for din Far som er i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
13Harde ord har dere talt mot meg, sier Herren. Men dere sier: Hva har vi talt mot deg?
14Dere sier: Det er forgjeves å tjene Gud. Hva har vi igjen for at vi har holdt hans forskrifter og gått i sørgedrakt for Herren over hærskarene?
14Da kom disiplene til Johannes til ham og sa: 'Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men dine disipler faster ikke?'
17Dere har trettet ut Herren med ordene deres. Dere sier: Hvordan har vi trettet ham ut? Ved at dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og i slike har han behag, eller: Hvor er rettens Gud?
13Dersom du holder foten tilbake på sabbaten og lar være å gjøre dine egne ærend på min hellige dag, dersom du kaller sabbaten en glede, Herrens helligdag aktverdig, og du ærer den ved ikke å gå dine egne veier, ikke søke din egen vinning og ikke tale tomme ord,
12Når de faster, hører jeg ikke deres rop; og når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
18Johannes' disipler og fariseernes disipler pleide å faste. De kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, mens dine disipler ikke faster?
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
14Kunngjør en faste, rop ut en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og slitet deres på det som ikke metter? Hør nøye på meg og spis det som er godt, så skal dere fryde dere over fete retter.
33De sa til ham: Hvorfor faster Johannes’ disipler ofte og holder bønner, og på samme måte også fariseernes, mens dine spiser og drikker?
18Var det ikke slik fedrene deres gjorde, så vår Gud lot all denne ulykken komme over oss og over denne byen? Og dere øker vreden mot Israel ved å vanhellige sabbaten!
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope om hjelp, og han skal si: «Her er jeg.» Når du tar bort åket fra din midte, det å peke med fingeren og ond tale,
10når du gir den sultne av deg selv og metter den som er i nød, da skal lyset ditt gå opp i mørket, og ditt mørke bli som høylys dag.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
13Dere sier: «For et slit!» og dere snøfter foraktelig, sier Herren over hærskarene. Dere kommer med det som er stjålet, med det som er halt og det som er sykt, og så bringer dere offergaven. Skulle jeg ta imot slikt fra deres hånd? sier Herren.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av deres hånd, at dere skal trampe ned mine forgårder?
9Ansiktsuttrykket deres vitner mot dem; sin synd bekjenner de som i Sodoma, de skjuler den ikke. Ve dem! De har ført ulykke over seg selv.
12Men også nå, sier Herren: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og klage.
16Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
10For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hånene fra dem som håner deg, har falt over meg.
19De sier: «La ham skynde seg, la hans verk komme fort, så vi får se det! La Israels Helliges plan komme nær og komme, så vi kan få vite det!»
6Dere har sådd mye, men brakt lite i hus; dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener, får lønnen sin i en pung med hull.
13Og dette gjør dere også: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klagerop, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
24Våkn opp! Hvorfor sover du, Herre? Reis deg! Forkast oss ikke for alltid.
19Så sier Herren over hærskarene: Fasten i den fjerde, den femte, den sjuende og den tiende måneden skal bli for Judas hus til jubel og glede og til gode høytider. Elsk sannhet og fred!
4Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
4De svake har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, den som er brukket, har dere ikke forbundet, den bortdrevne har dere ikke ført tilbake, den fortapte har dere ikke lett etter. Med makt og hardhet har dere hersket over dem.
8Når dere bærer fram et blindt dyr for å ofre det, er det ikke galt? Når dere bærer fram et halt eller sykt dyr, er det ikke galt? Ta det med til stattholderen din! Vil han være tilfreds med deg eller vise deg velvilje? sier Herren over hærskarene.
14Derfor våket Herren over ulykken og førte den over oss. For Herren vår Gud er rettferdig i alle de gjerninger han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.
15Når dere brer ut hendene, skjuler jeg øynene for dere. Selv om dere ber mye, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
3Jeg vendte ansiktet mot Herren Gud for å søke ham med bønn og inderlige bønner, med faste, sekk og aske.
17Ser du ikke hva de gjør i Judas byer og på Jerusalems gater?
7Men nå, Herren, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; alle er vi et verk av din hånd.
13Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
7Den tørste gav du ikke vann, og den sultne nektet du brød.
4Da skal de rope til HERREN, men han svarer dem ikke; han vil skjule ansiktet for dem den tiden, fordi de har gjort ondt i sine gjerninger.