Jesaja 5:13
Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
Derfor går mitt folk i eksil fordi det mangler kunnskap. Dets stormenn dør av sult, og folkemengden er uttæret av tørst.
Derfor går mitt folk i fangenskap fordi det ikke har kunnskap; de fornemme sulter, og mengden tørster bort.
Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
Derfor føres mitt folk bort i fangenskap, fordi det mangler kunnskap. Dets fornemme lider sult, og dets folkemengde tørster.
Derfor må mitt folk gå i eksil, fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn skal lide sult, og mengden av folket skal tørste i tørken.
Derfor er mitt folk blitt bortført, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn har sultet, og deres menneskemasse tørster.
Derfor er mitt folk blitt ført i fangenskap, fordi de mangler forståelse; og deres hederlige menn er sultne, og deres folk er tørket opp av tørst.
Derfor er mitt folk ført bort fordi de mangler kunnskap; deres ærefulle menn er blitt sultne, og folket i sin helhet tørster.
Derfor skal folket mitt gå i eksil, fordi de mangler kunnskap, deres ærerike menn blir fortært av sult, og deres mengde tørster av tørst.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor er mitt folk ført i fangenskap, fordi de mangler innsikt; deres edle menn sulter, og folkemassen tørster.
Derfor går folket mitt i fangenskap fordi de ikke har kunnskap, deres ærefulle menn er sultne, og mengden tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil på grunn av mangel på kunnskap; deres fornemme menn vil sulte, og mengden deres skal tørste.
Therefore, my people have gone into exile because of lack of knowledge; their nobles are dying of hunger, and their multitudes are parched with thirst.
Derfor skal mitt folk gå i landflyktighet uten å forstå. Deres ærefulle menn skal være sultne, og deres masser skal tørste av tørst.
Derfor er mit Folk bortført, fordi det haver ikke Kundskab, og dets ærede (Folk) er blevet til hungrige Folk, og dets menige (Folk) er forsmægtet af Tørst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
Therefore my people have gone into captivity, because they have no knowledge: and their honorable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Derfor går mitt folk i fangenskap av mangel på kunnskap; deres ærefulle menn er utsultet, og deres mengder tørster.
Derfor skal mitt folk gå i eksil uten kunnskap, dens herlige menn sulte, og dens mange tørste.
Derfor går mitt folk i fangenskap for mangel på kunnskap; deres store menn lider sult, og folkemengden tørster.
På grunn av dette er mitt folk ført bort som fanger til fremmede land for mangel på kunnskap; lederne deres sulter, og deres høylytte festdeltakere er tørst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because they have no knowledge: and their honourable men are famished, and their multitude dried up with thirst.
Therfore cometh my folck also in captiuyte, because they haue no vnderstondynge. Their glory shalbe myxte with huger, and their pryde shalbe marred for thurste.
Therefore my people is gone into captiuitie, because they had no knowledge, and the glorie thereof are men famished, and the multitude thereof is dried vp with thirst.
Therfore commeth my folke into captiuitie, because they haue no vnderstandyng: Their glorie is famished with hunger, and their multitude dryed vp with thirst.
Therefore my people are gone into captivity, because [they have] no knowledge: and their honourable men [are] famished, and their multitude dried up with thirst.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge; Their honorable men are famished, And their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people removed without knowledge, And its honourable ones are famished, And its multitude dried up of thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
Therefore my people are gone into captivity for lack of knowledge; and their honorable men are famished, and their multitude are parched with thirst.
For this cause my people are taken away as prisoners into strange countries for need of knowledge: and their rulers are wasted for need of food, and their loud-voiced feasters are dry for need of water.
Therefore my people go into captivity for lack of knowledge. Their honorable men are famished, and their multitudes are parched with thirst.
Therefore my people will be deported because of their lack of understanding. Their leaders will have nothing to eat, their masses will have nothing to drink.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor har Dødsriket utvidet sitt gap og åpnet munnen på vidt gap uten mål. Ned stiger hennes glans og hennes mengde, hennes larm og alle som jubler i henne.
6Mitt folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap. Fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg deg som prest for meg. Siden du har glemt din Guds lov, vil også jeg glemme dine barn.
7Jo flere de ble, desto mer syndet de mot meg; deres ære gjør jeg om til skam.
13For to onder har mitt folk gjort: Meg forlot de, kilden med levende vann, og de hogg seg sisterner, sprukne sisterner som ikke holder vann.
22For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke. De er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kan de ikke.
3Stormennene sendte tjenerne sine etter vann; de kom til sisternene, men fant ikke vann. De vendte tilbake med karene sine tomme. De ble skamfulle og ydmyket og dekket til hodet.
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
12Da skal de flakke fra hav til hav og fra nord til øst. De skal streife omkring for å søke etter Herrens ord, men de finner det ikke.
13Den dagen skal de vakre jomfruene og de unge mennene besvime av tørst.
18Rettferdig er Herren, for jeg har trosset hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte! Mine unge kvinner og mine unge menn er gått i fangenskap.
19Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg. Mine prester og mine eldste omkom i byen mens de søkte mat for å holde livet oppe.
4Alle har vendt seg bort, alle som én er de blitt fordervet; det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.
12Lyre og harpe, tromme og fløyte og vin er på deres fester, men de bryr seg ikke om Herrens gjerning; hans henders verk ser de ikke.
10Derfor vender hans folk seg hit, og de drikker vann i fullt mål.
7Derfor skal dere nå gå i eksil først av alle de bortførte, og de som velter seg, får slutt på drikkegildet sitt.
14Fangen skal snart bli løst; han skal ikke dø og gå i gropen, og han skal ikke mangle sitt brød.
6Mitt folk er bortkomne sauer. Hyrdene deres har ført dem vill; fra fjell til høyde har de drevet dem. De har glemt sin hvileplass.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
5Hungrige og tørste; i dem sviktet kreftene.
4Forstår da ikke alle som gjør urett, de som sluker mitt folk slik de spiser brød? De påkaller ikke Herren.
15For mitt folk har glemt meg; til det som er tomt og verdiløst brenner de røkelse. De har fått dem til å snuble på sine veier, på de eldgamle stiene, så de går på stier, en vei som ikke er jevnet.
13Derfor, så sier Herren Gud: Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte; se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste; se, mine tjenere skal glede seg, men dere skal bli til skamme.
4Jeg sa: Det er bare småkårsfolk; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds lov og rett.
38Tørke over hennes vann, så det tørker ut! For det er et land med utskårne bilder, og de går av hengslene for skrekkbildene.
17Slik skal de mangle brød og vann, bli forferdet, hver og en og hans bror, og tæres bort på grunn av sin skyld.
17Men hvis dere ikke vil høre, skal jeg gråte i lønndom; min sjel gråter over deres stolthet. Mitt øye skal gråte bittert og renne over, for Herrens flokk er tatt til fange.
11De har gjort den til øde; den sørger for meg, øde ligger den. Hele landet er lagt øde, for ingen tar det inn over seg.
11Har et folk byttet bort sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin herlighet mot det som ikke gagner.
31Dere av denne slekten, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt; vi kommer ikke tilbake til deg lenger»?
11Mellom radene presser de olje, de tråkker vinpressene, men de tørster.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tæres bort; de mektige på jorden tæres bort.
25Spar føttene dine for å bli bare og halsen din for tørste! Men du sa: «Det er håpløst! Nei, jeg elsker fremmede, etter dem vil jeg gå.»
2Hvorfor kom jeg, og det var ingen? Jeg ropte, men ingen svarte. Er min hånd blitt for kort til å forløse, eller har jeg ikke kraft til å frelse? Se, ved min trussel tørker jeg ut havet, jeg gjør elvene til ørken; fiskene deres stinker fordi det ikke er vann, og de dør av tørst.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
5Og nå, hva har jeg her? sier Herren. For mitt folk er tatt uten betaling; de som hersker over dem, driver dem til klagerop, sier Herren, og hele dagen blir mitt navn hånet.
14Hvorfor sitter vi her? Samle dere! La oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der. For Herren vår Gud har gjort ende på oss og gitt oss giftig vann å drikke, fordi vi har syndet mot Herren.
6Fra datter Sion er all hennes prakt gått bort. Hennes fyrster er som hjorter som ikke finner beite; uten kraft må de gå foran forfølgeren.
13De fulgte sitt hjertes stivhet og Baalene, slik fedrene deres lærte dem.
13Deres rikdom skal bli til rov, og husene deres til øde. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke vinen deres.
3Derfor sørger landet, og alle som bor der, visner bort; både markens dyr og himmelens fugler – også havets fisker blir borte.
11Når grenene tørker inn, blir de brukket; kvinner kommer og brenner dem. For dette er et folk uten forståelse; derfor vil han som skapte dem, ikke vise dem barmhjertighet, og han som formet dem, vil ikke vise dem nåde.
20Høsten er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke reddet.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
15Deres konge skal gå i eksil, han og stormennene hans sammen, sier Herren.
9De vise blir gjort til skamme, de blir slått med skrekk og fanges. Se, Herrens ord har de forkastet; hvilken visdom har de da?
22Men det er et folk som er plyndret og røvet; alle er de fanget i huler og gjemt i fangehull. De er blitt til rov, og ingen redder, til bytte, og ingen sier: Gi tilbake!
13Se, er det ikke fra Herren, Allhærs Gud, at folk sliter seg ut for ilden og at folkeslag strever for ingenting?