5Er dette den fasten jeg velger, en dag da mennesket plager seg selv? Å bøye hodet som et siv og bre ut sekk og aske som leie? Kaller du dette faste, en dag Herren har behag i?
6Nei, dette er fasten jeg velger: å løse urettens lenker, løsne åkets bånd, slippe de undertrykte fri og bryte hvert åk.
7Er det ikke å dele brødet ditt med den sultne og føre de hjemløse og fattige inn i huset? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke gjemme deg for dem som er ditt eget kjøtt og blod.
8Da skal lyset ditt bryte fram som morgenrøden, og din helbredelse raskt spire. Din rettferd skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal være din baktropp.
9Da skal du kalle, og Herren skal svare; du skal rope om hjelp, og han skal si: «Her er jeg.» Når du tar bort åket fra din midte, det å peke med fingeren og ond tale,