Joel 1:16
Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
Er ikke maten tatt bort rett for øynene våre? Fra vår Guds hus er glede og jubel borte.
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, ja, gleden og jubelen fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for øynene våre, og fra vår Guds hus gleden og jubelen?
Er ikke maten borttatt for våre øyne, og gleden og fryden fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort rett foran våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten vi ser, kuttet bort, og gleden og fryden borte fra huset til vår Gud?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, gleden og fryden borte fra vår Guds hus?
Er ikke maten borte foran øynene våre, og gleden og jubelen fra Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke kjøttofferen revet bort for våre øyne, ja, gleden og fryden fra vårt Guds hus?
Er ikke grødeofferet tatt bort for våre øyne, ja, glede og hyllest fra vår Guds hus?
Er ikke maten revet bort foran øynene våre, glede og fryd fra vår Guds hus?
Isn’t the food cut off before our eyes, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten borte midt foran øynene våre, gledene og frydene borte fra vår Guds hus?
Mon Maden ikke være afskaaren for vore Øine, (ja) Glæde og Fryd fra vor Guds Huus?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten avskåret foran våre øyne, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
Is not the food cut off before our eyes, yes, joy and gladness from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, yea, joy and gladness from the house of our God?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne, glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne? Glede og fryd fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort foran våre øyne, ja, glede og jubel fra vår Guds hus?
Er ikke maten tatt bort for våre øyne? Gleden og fryden fra vår Guds hus?
Shal not ye meates be taken awaye before oure eyes, the myrth also & ioye from the house of oure God?
Is not the meate cut off before our eyes? & ioy, and gladnesse from the house of our God?
Is not the meate cut of before our eyes, yea mirth and ioy from the house of our God?
Is not the meat cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; Joy and gladness from the house of our God?
Is not before our eyes food cut off? From the house of our God joy and rejoicing?
Is not the food cut off before our eyes, `yea', joy and gladness from the house of our God?
Is not the food cut off before our eyes, [yea], joy and gladness from the house of our God?
Is not food cut off before our eyes? joy and delight from the house of our God?
Isn't the food cut off before our eyes; joy and gladness from the house of our God?
Our food has been cut off right before our eyes! There is no longer any joy or gladness in the temple of our God!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Klag som en jomfru, kledd i sekkestrie, over sin ungdoms brudgom.
9Grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, olivenoljen er visnet.
11Bli til skamme, bønder! Hyl, vinbønder, over hvete og over bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket bort, og fikentreet visnet; granatepletreet, ja, daddelpalmen og epletreet – alle markens trær er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskene.
13Spenn sekkestrie om dere og klag, prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, min Guds tjenere! For grødeoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra huset til deres Gud.
14Kunngjør en faste, rop ut en høytidssamling! Samle de eldste, alle som bor i landet, i Herren deres Guds hus, og rop til Herren!
15Ve den dagen! For Herrens dag er nær; som ødeleggelse fra Den Allmektige kommer den.
17Såkornet råtner under jordklumpene; lagerhusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet er tørket inn.
18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.
15Gleden i vårt hjerte er tatt bort; dansen vår er blitt til sorg.
16Kronen er falt fra vårt hode; ve oss, for vi har syndet.
17For dette er vårt hjerte blitt sykt, for alt dette er våre øyne blitt dunkle.
10Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare marken; i vingårdene synges det ikke, det ropes ikke. Ingen tråkker vin i karene; hurraropet har jeg gjort ende på.
20Se, Herre, og legg merke til hvem du har handlet slik mot! Skal kvinner spise sin egen frukt, de små de har fostret? Skal prest og profet drepes i Herrens helligdom?
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og binde sekkestrie om seg.
13Men se: glede og fest! De slakter okser og slakter småfe, de spiser kjøtt og drikker vin: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi!»
17Selv om fikentreet ikke blomstrer og vintreet ikke gir frukt, selv om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, selv om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
1For se, Herren, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda staven og støtten, all tilførsel av brød og all tilførsel av vann.
11Det ropes over vinen i gatene; all glede er sloknet, jubelen i landet er tatt bort.
37Fredelige enger er blitt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
11Alt hennes folk stønner og søker brød. De gir sine kostbare eiendeler for mat for å holde livet oppe. Se, Herre, og legg merke til, for jeg er blitt foraktet.
6Han har lagt sin bolig øde som en hage, han ødela hans møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren forkastet sitt alter, han avviste sin helligdom. Han overgav murene rundt hennes palasser i fiendens hånd; de lot larm lyde i Herrens hus som på en høytidsdag.
14Nær er Herrens store dag, nær og kommer meget raskt. På Herrens dag høres et bittert skrik; der roper helten.
9Kvinnene i mitt folk driver dere ut fra deres hyggelige hjem; min herlighet tar dere for alltid fra deres barn.
4Den dagen skal man stemme i en spottvise om dere og jamre en bitter klage: «Vi er helt ødelagt! Mitt folks del har han forandret; akk, han tar den fra meg! Til en avfaller deler han ut våre åkrer.»
17Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: «Skån, Herre, ditt folk! Gi ikke din eiendom til vanære, så folkeslagene får råde over dem! Hvorfor skal en si blant folkene: Hvor er deres Gud?»
9I mine ører har Herren, Allhærs Gud sagt: Sannelig, mange hus skal bli øde, store og vakre uten noen som bor i dem.
5Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
9For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, for øynene deres og i deres dager lar jeg fra dette stedet forstumme lyden av jubel og lyden av glede, lyden av brudgom og lyden av brud.
10Når du forkynner for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
8Derfor, bind sekkestrie om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
11Vil du, for alt dette, holde deg tilbake, Herre? Vil du tie og plage oss så sterkt?
11Se, dager kommer, sier Herren Gud, da jeg sender hunger i landet – ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens ord.
20Sannelig er vår motstander utryddet; det som var igjen av dem, har ilden fortært.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det nå komme!
21Si: Så sier Herren: Menneskenes lik skal falle som møkk på markens overflate, som kornbånd bak høsteren, uten at noen samler dem.
16Over dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner av tårer. For langt borte fra meg er en trøster som kan gi min sjel nytt liv. Mine barn er øde, for fienden har fått overtaket.
18For en røst av klage høres fra Sion: Hvordan er vi ødelagt! Vi er svært til skamme, for vi har forlatt landet, for de har kastet ned boligene våre.
19Hør, kvinner, Herrens ord! La øret deres ta imot ordet fra hans munn. Lær døtrene deres klagesang og hver kvinne sin nabo sørgesang.
24Skammen har fortært det våre fedre har strevd for fra vår ungdom: deres småfe og storfe, deres sønner og deres døtre.
19Har du helt forkastet Juda? Avskyr du Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes noen legedom for oss? Vi ventet på fred, men det kom ikke noe godt, på en tid til helbredelse, men se, det kom bare redsel.
51Vi er blitt til skamme, for vi har hørt spott; skam har dekket ansiktene våre, for fremmede er kommet inn i Herrens hus, i de hellige rom.
15Hva er det med dere, at dere knuser mitt folk og maler ansiktet på de fattige? lyder ordet fra Herren, hærskarenes Gud.
5Våkn opp, dere drukkmenn, og gråt! Hyl, alle som drikker vin, over mosten, for den er tatt bort fra munnen deres.
33Glede og jubel er tatt bort fra den fruktbare mark og fra Moabs land. Vin fra vinpressene har jeg gjort slutt på; ingen tråkker med jubelrop, jubelrop høres ikke mer.
18Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag. I hans nidkjærhets ild skal hele jorden bli fortært, for han gjør ende, ja en brå og skremmende ende, på alle som bor på jorden.
1Ve meg! For jeg er blitt som ved innsamling av sommerfrukt, som etterplukket i vinhøsten. Det finnes ingen drueklase å spise; min sjel lengter etter en førstefiken.