1 Kongebok 18:43
Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå og se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Da sa Elia: Gå tilbake, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp, se ut mot havet! Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå tilbake sju ganger.
Og han sa til tjeneren sin: 'Gå opp nå og se ut mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Syv ganger sa han: 'Gå igjen.'
Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå, se mot havet. Og han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Og han sa: Gå igjen sju ganger.
Og han sa til sin tjener: Gå nå opp, og se mot havet. Og han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Og han sa: Gå igjen, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp og så, men sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå sju ganger til.
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøsiden. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting der. Elia sa: Gå tilbake sju ganger.
og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elias sa: Gå opp igjen sju ganger.
og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot havet!' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Da sa Elia: 'Gå tilbake syv ganger.'
Then he said to his servant, "Go and look toward the sea." So he went and looked and said, "There is nothing." Seven times Elijah told him, "Go back."
Elia sa til tjeneren sin: «Gå opp og se mot havet.» Tjeneren gikk opp og så, men sa: «Det er ingenting.» Elia sa: «Gå tilbake syv ganger.»
Og han sagde til sin Dreng: Kjære, gak op, see til paa Veien til Havet; og han gik op og saae til og sagde: Der er ikke Noget; og han sagde: Gak igjen (derhen) syv Gange.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
Han sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
Han sa til sin tjener: Gå opp nå og se mot sjøen. Han gikk opp og så, og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen syv ganger.
Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot sjøen.' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Sju ganger sa han: 'Gå tilbake.'
Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot sjøen. Han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå opp igjen, syv ganger.
Og han sa til sin tjener: Gå nå og se mot havet. Han gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elia sa: Gå tilbake sju ganger; og han gikk sju ganger.
& sayde vnto his lad: Go vp, and loke towarde the See. He wente vp & loked, & sayde: There is nothinge. He sayde: Go agayne seuen tymes.
And sayde to his seruant, Goe vp now and looke towarde the way of the Sea; he went vp, and looked, and sayde, There is nothing. Againe he sayd, Goe againe seuen times.
And sayde to his seruaunt: Go vp I pray thee and loke towarde the way of the sea. And he went vp, and loked, and sayde: There is nothing. And againe he sayde: Go againe seuen times.
And said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, [There is] nothing. And he said, Go again seven times.
He said to his servant, Go up now, look toward the sea. He went up, and looked, and said, There is nothing. He said, Go again seven times.
and saith unto his young man, `Go up, I pray thee, look attentively the way of the sea;' and he goeth up and looketh attentively, and saith, `There is nothing;' and he saith, `Turn back,' seven times.
And he said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
And he said to his servant, Go up now, look toward the sea. And he went up, and looked, and said, There is nothing. And he said, Go again seven times.
And he said to his servant, Go now, and take a look in the direction of the sea. And he went up, and after looking said, There is nothing. And he said, Go again seven times; and he went seven times.
He said to his servant, "Go up now, look toward the sea." He went up, and looked, and said, "There is nothing." He said, "Go again" seven times.
He told his servant,“Go on up and look in the direction of the sea.” So he went on up, looked, and reported,“There is nothing.” Seven times Elijah sent him to look.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!
45Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
46Herrens hånd kom over Elia. Han bandt kappen opp om livet og løp foran Ahab helt til Jisreel.
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp til toppen av Karmel, bøyde seg mot jorden og la ansiktet mellom knærne.
1Etter lang tid kom Herrens ord til Elia i det tredje året: Gå og vis deg for Ahab; så vil jeg sende regn over landet.
2Da gikk Elia for å vise seg for Ahab. Hungersnøden var hard i Samaria.
11Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!
12Men når jeg går bort fra deg, kan Herrens ånd føre deg til et sted jeg ikke vet om. Når jeg kommer og melder det til Ahab og han ikke finner deg, kommer han til å drepe meg. Og din tjener har fryktet Herren fra sin ungdom av.
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
28Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
19Men offiseren hadde svart Guds mann: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han svarte: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
16De sa til ham: Se, hos dine tjenere er det femti dyktige menn. La dem gå og lete etter din herre; kanskje Herrens ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et av fjellene eller i en av dalene. Men han sa: Dere skal ikke sende noen.
17Likevel presset de ham så han ble brydd, og han sa: Send dem da. De sendte femti mann, som lette i tre dager uten å finne ham.
18Da de kom tilbake til ham, han var da blitt i Jeriko, sa han til dem: Sa jeg ikke til dere: Gå ikke?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
8Han svarte: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Da sa han: Hva har jeg gjort siden du vil overgi din tjener i Ahabs hånd for å drepe meg?
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
13Kongen sendte igjen en tredje offiser med femti mann. Den tredje offiseren gikk opp, kom og falt på kne for Elia. Han ba ham inntrengende og sa til ham: Guds mann, la nå mitt liv og livet til disse dine tjenere, de femti, være dyrebart i dine øyne.
3Da ble han redd; han brøt opp og flyktet for å berge livet. Han kom til Beersjeba i Juda og lot tjeneren sin bli igjen der.
16Da gikk Obadja Ahab i møte og fortalte det, og Ahab gikk Elia i møte.
17Da Ahab fikk se Elia, sa han til ham: Er det du, du som fører ulykke over Israel?
15Da sa Herrens engel til Elia: Gå ned med ham; vær ikke redd for ham. Så reiste han seg og gikk ned med ham til kongen.
14Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Da dreper han meg.
13Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og stilte seg i åpningen til hulen. Og se, en røst kom til ham og sa: 'Hva gjør du her, Elia?'
11Men Josjafat sa: «Finnes det ikke her en profet for Herren, så vi kan søke Herren gjennom ham?» Da svarte en av Israels konges tjenere: «Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over hendene til Elia.»
10Vit da at ikke ett ord av Herren faller til jorden uten å bli oppfylt av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte ved sin tjener Elia.
9Han sendte til ham en offiser med femti mann. Offiseren gikk opp til ham, og se, han satt på toppen av fjellet. Han sa til ham: Guds mann, kongen sier: Kom ned!
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
17Da kom Herrens ord til Elia tisjbitt:
18'Reis deg, gå ned og møt Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Nabots vingård; der har han gått ned for å ta den i eie.'
5Ahab sa til Obadja: Gå gjennom landet til alle vannkilder og alle bekkefar. Kanskje vi finner gress så vi kan holde hester og muldyr i live og slippe å miste buskapen.
6De delte landet mellom seg for å dra gjennom det. Ahab gikk én vei alene, og Obadja gikk én vei alene.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
36Ved tiden da grødeofferet bæres fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er etter ditt ord jeg har gjort alt dette.
17Etter dette ble sønnen til husets kvinne syk. Sykdommen hans ble svært alvorlig, så det til slutt ikke var pust igjen i ham.
3Men Herrens engel sa til Elia fra Tisjbe: Stå opp, gå for å møte sendebudene til kongen i Samaria, og si til dem: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at dere går for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron?
14Så gikk han fra Elisa og kom til sin herre. Han spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg: Du skal bli frisk.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
8Han sto opp, spiste og drakk. I styrken fra den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell, Horeb.
9Der kom han inn i en hule og overnattet. Da kom Herrens ord til ham, og det lød: 'Hva gjør du her, Elia?'
11Da sa han: 'Gå ut og still deg på fjellet for Herrens ansikt!' Og se, Herren gikk forbi. En stor og sterk vind som rev fjellene løs og knuste klippene foran Herren; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.