2 Kongebok 7:19
Men offiseren hadde svart Guds mann: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han svarte: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
Men offiseren hadde svart Guds mann: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han svarte: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
Og den stormannen hadde svart Guds mann: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen, kunne slikt skje?» Da hadde han sagt: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Men adjutanten hadde svart Guds mann: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Offiseren hadde svart gudsmannen og sagt: Selv om HERREN laget vinduer i himmelen, kunne dette da skje? Han hadde svart: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Den offiseren hadde svart Guds mann og sagt: 'Selv om Herren skulle lage åpninger i himmelen, kan dette skje?' Elisja hadde svart: 'Du skal se det med egne øyne, men ikke spise av det.'
Og den adelsmannen hadde svart gudsmannen og sagt: Nå, se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne slikt skje? Og han hadde sagt: Se, du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
Og den herren svarte mannen av Gud og sa: Nå, se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
Offiseren hadde svart Guds mann og sagt: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han hadde sagt: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
Da svarte offiseren Guds mann: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Han sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Og den herren svarte Guds mann og sa: Nå, se, hvis Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan slikt skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte den samme herre Guds mann og sa: Nå, se, om Herren kunne lage vinduer i himmelen, kunne dette da være mulig? Og han svarte: Se med dine egne øyne, men du skal ikke få smake av det.
Og den herren svarte Guds mann og sa: Nå, se, hvis Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan slikt skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Men den offiseren hadde svart Guds mann: Se, om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette ordet likevel skje? Og han hadde sagt: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
The officer had answered the man of God, "Look, even if the Lord were to open the floodgates of the heavens, could this happen?" The man of God had replied, "You will see it with your own eyes, but you will not eat any of it!"
Da hadde offiseren svart Guds mann og sagt: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han hadde sagt: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Og Høvedsmanden havde svaret den Guds Mand og sagt: Ja, see, dersom Herren gjorde Vinduer paa Himmelen, mon det kunde skee efter dette Ord? og han havde sagt: See, du skal det see med dine Øine og ikke æde deraf.
And that lord answered the man of God, and said, Now, behold, if the LORD should make windows in heaven, might such a thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Og adelsmannen svarte Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne en slik ting skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
And that lord answered the man of God, and said, Now, behold, if the LORD should make windows in heaven, might such a thing be? And he said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat thereof.
And that lord answered the man of God, and said, Now, behold, if the LORD should make windows in heaven, might such a thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Og den kapteinen hadde svart mannen av Gud og sagt: Se, hvis Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? og han hadde sagt: Se, du skal se det med dine øyne, men ikke spise av det.
Kapteinen hadde svart Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje?' Og han hadde sagt: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
og den høvdingen hadde svart Guds mann, og sagt: Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne en slik ting skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen svarte Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa til ham: Du skal få se det med dine egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
And the knyghte answered the man of God, and sayde: Beholde, though ye LORDE made wyndowes in heauen, how coulde soch a thinge come to passe? Neuertheles he sayde: Beholde, with thine eyes shalt thou se it, and shalt not eate therof.
But the prince had answered the man of God, and saide, Though the Lorde would make windowes in the heauen, coulde it come so to passe? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but thou shalt not eate thereof.
Whervnto that lorde aunswered the man of God, and sayde: Yea and if the Lorde made windowes in heauen, might it come to passe? And he sayd: Beholde, thou shalt see it with thyne eyes, and shalt not eate thereof.
And that lord answered the man of God, and said, Now, behold, [if] the LORD should make windows in heaven, might such a thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
and that captain answered the man of God, and said, Now, behold, if Yahweh should make windows in heaven, might such a thing be? and he said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it:
and the captain answereth the man of God, and saith, `And lo, Jehovah is making windows in the heavens -- it is according to this word?' and he saith, `Lo, thou art seeing with thine eyes, and thereof thou dost not eat;'
and that captain answered the man of God, and said, Now, behold, if Jehovah should make windows in heaven, might such a thing be? and he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof:
and that captain answered the man of God, and said, Now, behold, if Jehovah should make windows in heaven, might such a thing be? and he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof:
And that captain said to the man of God, Even if the Lord made windows in heaven, would such a thing be possible? And he said to him, Your eyes will see it, but you will not have a taste of the food.
and that captain answered the man of God, and said, "Now, behold, if Yahweh should make windows in heaven, might such a thing be?" and he said, "Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it."
But the officer replied to the prophet,“Look, even if the LORD made it rain by opening holes in the sky, could this happen so soon?” Elisha said,“Look, you will see it happen with your own eyes, but you will not eat any of the food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Ved denne tiden i morgen skal en sea fint mel koste én sekel og to sea bygg én sekel ved porten i Samaria.
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
17Kongen satte den offiseren som han støttet seg på, til å ha tilsyn ved porten. Men folket trampet ham ned i porten, så han døde, slik Guds mann hadde sagt, da kongen kom ned til ham.
18Det gikk som Guds mann hadde talt til kongen: To sea bygg for én sekel og en sea fint mel for én sekel skal det være ved denne tiden i morgen ved porten i Samaria.
43Han sa til tjeneren sin: Gå opp, vær så snill, og se ut mot havet! Han gikk opp, så ut og sa: Det er ingenting. Da sa han: Gå tilbake, sju ganger.
44Den sjuende gangen sa han: Se, en liten sky som en manns hånd stiger opp av havet. Da sa han: Gå opp og si til Ahab: Spenn for og dra ned, så ikke regnet holder deg tilbake!
16Still dere også nå fram og se denne store gjerningen som HERREN gjør for øynene deres.
17Er det ikke hvetehøsten i dag? Jeg vil rope til HERREN, og han skal sende torden og regn. Da skal dere kjenne og se hvor stort det onde er som dere har gjort i HERRENS øyne ved å be dere om en konge.
20Og slik gikk det med ham: Folket trampet ham ned i porten, og han døde.
1Elia fra Tisjbe, en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for: Det skal i disse årene verken komme dugg eller regn uten etter mitt ord.
2Da kom Herrens ord til ham:
23Likevel bød han skyene der oppe og åpnet himmelens dører.
17For det kom et ord til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake og gå den veien du kom.
31Han sa: Må Gud gjøre så mot meg og enda mer, om Elisas, Sjafats sønns, hode blir sittende på ham i dag!
10Han sa: Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det skje deg slik; hvis ikke, skal det ikke skje.
27Han svarte: Nei, måtte Herren hjelpe deg! Hvorfra skulle jeg hjelpe deg – fra treskeplassen eller fra vinpressen?
7Kongen sa til Guds mann: Kom hjem med meg og styrk deg, så vil jeg gi deg en gave.
8Men Guds mann sa til kongen: Selv om du ga meg halvparten av huset ditt, ville jeg ikke gå med deg. Jeg vil verken spise brød eller drikke vann på dette stedet.
9For slik har jeg fått befaling ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød og ikke drikke vann, og du skal ikke vende tilbake samme veien som du kom.
13Når jeg lukker himmelen så det ikke kommer regn, eller befaler gresshoppen å ete opp landet, eller sender pest blant mitt folk,
17«For så sier Herren: Dere skal verken se vind eller se regn, men likevel skal denne dalen bli fylt med vann. Dere skal drikke, både dere, buskapen og dyrene deres.»
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
21Han ropte til Guds mann som var kommet fra Juda: Så sier Herren: Fordi du har trosset Herrens ord og ikke holdt det budet som Herren din Gud ga deg,
21Og nå ser de ikke lyset, det strålende i skyene; en vind blåser forbi og renser dem.
7Etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke kommet regn i landet.
8Da kom Herrens ord til ham:
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
6De svarte ham: En mann kom oss i møte og sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere, og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron? Derfor: Sengen som du gikk opp i der, skal du ikke komme ned fra; du skal dø.
7Han sa til dem: Hvordan så mannen ut, han som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
5Se opp mot himmelen og se; betrakt skyene, de er høyere enn deg.
22Finnes det i folkenes tomme guder noen som kan sende regn? Eller kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, Herre, vår Gud? Til deg setter vi vårt håp, for du er den som har gjort alt dette.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
17Elisa ba og sa: Herre, åpne øynene hans, så han kan se! Da åpnet Herren den unge mannens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt omkring Elisa.
19Da sa Mika: Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto omkring ham, på hans høyre og venstre side.
16Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt sendebud for å rådspørre Baal-Sebub, guden i Ekron – er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel å søke svar hos? – derfor skal du ikke komme ned fra sengen du gikk opp i der; du skal dø.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.
17Da sa Israels konge til Josjafat: Sa jeg ikke til deg at han ikke profeterer godt om meg, men bare ondt?
7Jeg holdt også regnet tilbake for dere da det ennå var tre måneder til innhøstingen. Jeg lot det regne over én by, men over en annen lot jeg ikke regn falle. Ett jordstykke fikk regn, og jordstykket som ikke fikk regn, tørket bort.
41Han sa: «Hent mel.» Han kastet det i gryta og sa: «Øs opp til folket, så de kan spise.» Da var det ikke lenger noe skadelig i gryta.
9Amasja sa til Guds mann: Hva skal jeg da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropp? Guds mann svarte: Herren kan gi deg mer enn dette.
11«Be Herren din Gud om et tegn, dypt ned i dødsriket eller høyt der oppe.»
43Tjeneren hans sa: «Hvordan skal jeg sette dette fram for hundre mann?» Men han sa: «Gi det til folket, så de får spise! For så sier Herren: De skal spise og få til overs.»
14Da sa Elisja: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står til tjeneste for: Om det ikke var for Josjafat, kongen i Juda, ville jeg verken bry meg om deg eller se på deg.»
41Elia sa til Ahab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av regn.
33Mens han ennå talte med dem, se, kom sendebudet ned til ham, og han sa: Se, denne ulykken kommer fra Herren. Hva skulle jeg vel vente på Herren for lenger?
4Har du øyne av kjøtt? Ser du slik mennesker ser?
1Be Herren om regn i vårregnets tid! Herren skaper tordenskyer; han gir dem regnskyll, og hver og en får markens vekst.