Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «Jeg skal nå si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren og gjemt seg ute på marken. De sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og så komme inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: «La meg nå fortelle dere hva arameerne har gjort med oss. De vet at vi er sultne, og de har gått ut av leiren for å skjule seg ute på marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og trenge inn i byen.»
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de dratt ut av leiren for å gjemme seg på marken og sier: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og trenger inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til tjenerne sine: 'Jeg skal fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg ute på markene. De tenker at vi skal gå ut av byen, så de kan ta oss levende og gå inn i byen.'
Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
Og kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg i marken og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet vi er sultne, derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi ta dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har dratt ut av leiren for å gjemme seg i marken og tenkt: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og trenge inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva den syriske hæren har gjort mot oss. De vet at vi sulter, og derfor har de forlatt leiren for å gjemme seg ute på marken, med den tanke at når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og få dem inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. Derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, skal vi gripe dem levende og komme inn i byen.
The king got up in the night and said to his servants, "I will tell you what the Arameans have done to us. They know we are hungry, so they have gone out of the camp to hide in the countryside, thinking, 'When they come out of the city, we will capture them alive and take the city.'"
Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.
Og Kongen stod op om Natten og sagde til sine Tjenere: Kjære, jeg vil kundgjøre eder, hvad de Syrer have gjort med os: De vide, at vi lide Hunger, derfor ere de udgangne af Leiren for at skjule sig paa Marken, sigende: Naar de udgaae af Staden, da ville vi gribe dem levende og komme i Staden.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå skal jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har forlatt leiren for å skjule seg på marken, og de sier: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore they have gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Nå vil jeg vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, så de har gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi ta dem levende og komme inn i byen.
Kongen stod opp om natten og sa til sine tjenere: 'La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne. De har forlatt leiren for å gjemme seg på åkeren, i håp om at når vi går ut av byen, vil de ta oss levende og storme byen.'
Og kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og de sier: Når de går ut av byen, skal vi ta dem levende, og komme oss inn i byen.
Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: Dette er det arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de forlatt leiren og gjemmer seg i det åpne landet. Når vi kommer ut av byen, vil de ta oss levende og komme inn i byen.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we be hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
And the kynge arose in the nighte, & sayde vnto his seruauntes: I will tell you how ye Syrians deale with vs: they knowe yt we suffer honger, and are gone out of the tetes, to hyde them selues in the felde, and thynke thus: whan they go out of the cite, we wyll take them alyue, & come in to the cite.
Then the King arose in the night, and saide vnto his seruants, I wil shew you now, what the Aramites haue done vnto vs. They know that we are affamished, therefore they are gone out of the campe to hide them selues in the fielde, saying, When they come out of the citie, we shall catch them aliue, and get into the citie.
And the king arose in the night, & sayde vnto his seruauntes: I wil shewe you nowe what the Syrians haue done vnto vs: They knowe that we be hungrie, and therefore are they gone out of the pauillions to hyde them selues in the fielde, saying: When they come out of the citie, we shall catche them alyue, and get in to the citie.
¶ And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now shew you what the Syrians have done to us. They know that we [be] hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall catch them alive, and get into the city.
The king arose in the night, and said to his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king riseth by night, and saith unto his servants, `Let me declare, I pray you, to you that which the Aramaeans have done to us; they have known that we are famished, and they are gone out from the camp to be hidden in the field, saying, When they come out from the city, then we catch them alive, and unto the city we enter.'
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
And the king arose in the night, and said unto his servants, I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry; therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.
Then the king got up in the night and said to his servants, This is my idea of what the Aramaeans have done to us. They have knowledge that we are without food; and so they have gone out of their tents, and are waiting secretly in the open country, saying, When they come out of the town, we will take them living and get into the town.
The king arose in the night, and said to his servants, "I will now show you what the Syrians have done to us. They know that we are hungry. Therefore are they gone out of the camp to hide themselves in the field, saying, 'When they come out of the city, we shall take them alive, and get into the city.'"
The king got up in the night and said to his advisers,“I will tell you what the Syrians have done to us. They know we are starving, so they left the camp and hid in the field, thinking,‘When they come out of the city, we will capture them alive and enter the city.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
3Fire menn som var spedalske, holdt til ved byporten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk. De tok sølv, gull og klær derfra, gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok derfra, gikk bort og gjemte det.
9Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
10De kom og ropte på byens portvoktere. De fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk—bare hestene sto bundet, eslene bundet, og teltene stod som de var.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet én sekel, og to sea bygg én sekel, etter Herrens ord.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisa: Skal jeg slå dem i hjel, far? Skal jeg slå dem i hjel?
22Han svarte: Du skal ikke slå dem i hjel. Slår du vel dem i hjel som du har tatt til fange med sverdet og buen din? Sett brød og vann fram for dem; la dem spise og drikke og så gå til sin herre.
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
29De lå i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels sønner slo arameerne, hundre tusen fotsoldater på én dag.
30De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
35Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
24«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
17De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
18Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
24Selv om de kom med en liten flokk menn, gav Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Over Joas fullbyrdet de straffedommer.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.