1 Kongebok 20:17
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
De unge mennene hos provinsenes høvdinger dro ut først. Ben-Hadad sendte ut folk, og de meldte ham: "Det har gått folk ut fra Samaria."
De unge mennene til landshøvdingene drog ut først. Benhadad sendte ut folk, og de meldte ham: Det er menn som drar ut fra Samaria.
Tjenerne til provinsens ledere gikk først ut. Ben-Hadad sendte ut speidere, og de meldte til ham: «Mennene kommer ut fra Samaria.»
De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.
Og de unge mennene fra prinsene av provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de fortalte ham og sa: Det har kommet menn ut av Samaria.
De unge krigerne rykket ut først. Benhadad sendte speidere, som rapporterte: «Det kommer folk ut fra Samaria.»
De tjenere som var under provinshøvdingene, gikk først ut. Ben-Hadad sendte noen for å undersøke, og de meldte fra: «Det kommer noen menn ut av Samaria.»
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene fra provinshøvdingene dro ut først; og Benhadad sendte bud, og de meldte til ham at det kom menn ut av Samaria.
De unge mennene hos provinsens fyrster gikk ut først, og Ben-Hadad sendte bud, og de sa: "Det er folk som kommer ut av Samaria."
De unge mennene som sto under provinsens ledere, gikk først ut. Ben-Hadad sendte speidere, og de fortalte ham: "Det kommer folk ut fra Samaria."
The young men of the provincial leaders went out first, and Ben-Hadad sent scouts who reported to him, 'Men have come out from Samaria.'
De unge krigerne under herreførernes kommando dro først ut. Budbringere dro ut og meldte til Ben-Hadad: «Menn drar ut fra Samaria.»
Og Landsfyrsternes Drenge droge først ud; og Benhadad sendte hen, og de gave ham tilkjende og sagde: Der drage Mænd ud af Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene blant provinsens fyrster gikk først ut, og Ben-Hadad sendte speidere, og de rapporterte til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
De unge mennene av fyrstene i provinsene gikk ut først; og Ben-Hadad sendte ut, og de sa til ham: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
De unge mennene i provinsenes ledere gikk ut først, og Ben-Hadad sendte folk, og de meldte: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
Først gikk tjenerne til høvdingene, som ledet avdelingene, ut; og da Ben-Hadad ble informert om det, sa de til ham: 'Menn har kommet ut fra Samaria.'
And the yonge men of the rulers of the londe wente forth first. Benadab sent forth, & they brought him worde, & sayde: There come men out of Samaria.
So the seruants of the princes of the prouinces went out first: and Ben-hadad sent out, & they shewed him, saying, There are men come out of Samaria.
And the seruauntes of the gouernours of the shyres went out first, and Benhadad sent out, & they shewed him, saying: There are men come out of Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Benhadad sent out, and they told him, saying, There are men come out of Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the heads of the provinces go out at the first, and Ben-Hadad sendeth, and they declare to him, saying, `Men have come out of Samaria.'
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the young men of the princes of the provinces went out first; and Ben-hadad sent out, and they told him, saying, There are men come out from Samaria.
And the servants of the chiefs who were over the divisions of the land went forward first; and when Ben-hadad sent out, they gave him the news, saying, Men have come out from Samaria.
The young men of the princes of the provinces went out first; and Ben Hadad sent out, and they told him, saying, "Men are coming out from Samaria."
The servants of the district governors led the march. When Ben Hadad sent messengers, they reported back to him,“Men are marching out of Samaria.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
20Hver felte sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på hest sammen med ryttere.
21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
24«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: «Så må gudene gjøre mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.»
11Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
12Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
14Ahab spurte: «Ved hvem?» Han svarte: «Så sier Herren: Ved de unge mennene hos provinsenes stormenn.» Ahab sa: «Hvem skal begynne kampen?» Han svarte: «Du.»
15Da mønstret han de unge mennene hos provinsenes stormenn; de var to hundre og trettito. Etter dem mønstret han hele folket, alle Israels sønner, sju tusen.
16De dro ut ved middagstider, mens Ben-Hadad satt og drakk seg drukken i skurene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine.»
30De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
32De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
5Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
10De kom og ropte på byens portvoktere. De fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk—bare hestene sto bundet, eslene bundet, og teltene stod som de var.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
20Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Ma'aka og hele Kinneret-området sammen med hele Naftalis land.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og han sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og brakte ut arameerne fra den andre siden av elven; Sjofak, hærføreren til Hadadeser, sto i spissen for dem.
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte kommandantene for sine styrker mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, overga dem til sine tjenere, og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, Arams konge, som bodde i Damaskus, og sa:
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
32Da vognførerne fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De vendte seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte.
4Jeg sender ild mot Hasaels hus, den skal fortære Ben-Hadads palasser.
2De kom og fortalte Josjafat: «En stor hær rykker mot deg fra den andre siden av havet, fra Edom. Se, de er i Haseson-Tamar; det er En-Gedi.»
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
27Jeg setter ild på Damaskus’ mur, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.