2 Kongebok 7:5
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, se, der var det ikke et menneske.
De sto opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
De brøt opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, se, da var det ikke et menneske der.
I skumringen stod de opp og gikk til arameernes leir. Da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en eneste menneske der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.
Så de reiste seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til leirens ytterste del, var det ingen der.
Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Ved skumringstiden sto de opp for å gå til arameernes leir. Når de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
I skumringen stod de opp for å gå til den syriske leiren, men da de kom til leirens ytterste del, så de at det ikke var en eneste mann der.
Ved skumringen sto de opp for å gå til syriernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ikke en mann der.
At twilight, they got up and went to the camp of the Arameans. When they reached the edge of the camp, they found no one there.
Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.
Og de gjorde sig rede i Tusmørket at komme til de Syrers Leir; der de kom til det Yderste af de Syrers Leir, see, da var der ikke en Mand.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, there was no man there.
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir. Da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ikke et menneske der.
And they rose up at twilight, to go to the camp of the Syrians: and when they came to the outermost part of the camp of Syria, behold, there was no one there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, there was no man there.
I skumringen sto de opp for å gå til syrernes leir, og da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir. Da de kom til kanten av leiren, se, der var det ingen mennesker.
Og de sto opp i skumringen for å gå til syrernes leir; men da de kom til den ytterste delen av leiren, var det ingen der.
I skumringen sto de opp for å gå til arameernes leir; men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
And so they gat them vp early, to come vnto the hoost of the Syrians. And whan they came to the vttemost ende of ye tentes, beholde, there was no body.
So they rose vp in the twilight, to goe to the campe of the Aramites: and when they were come to the vtmost part of the campe of the Aramites, loe, there was no man there.
And they rose vp in the twylight to go to the hoast of the Syrians: And when they were come to the vtmost part of the hoast of Syria, behold there was no man there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians: and when they were come to the uttermost part of the camp of Syria, behold, [there was] no man there.
They rose up in the twilight, to go to the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
And they rise in the twilight, to go in unto the camp of Aram, and they come in unto the extremity of the camp of Aram, and lo, there is not a man there,
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
And they rose up in the twilight, to go unto the camp of the Syrians; and when they were come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
So in the half light they got up to go to the tents of Aram; but when they came to the outer line of tents, there was no one there.
They rose up in the twilight, to go to the camp of the Syrians. When they had come to the outermost part of the camp of the Syrians, behold, there was no man there.
So they started toward the Syrian camp at dusk. When they reached the edge of the Syrian camp, there was no one there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk. De tok sølv, gull og klær derfra, gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok derfra, gikk bort og gjemte det.
9Men de sa til hverandre: Det vi gjør, er ikke rett. Denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi tier. Venter vi til morgengry, kommer skyld over oss. Kom, la oss gå og melde det i kongens hus.
10De kom og ropte på byens portvoktere. De fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk—bare hestene sto bundet, eslene bundet, og teltene stod som de var.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet én sekel, og to sea bygg én sekel, etter Herrens ord.
3Fire menn som var spedalske, holdt til ved byporten. De sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
4Hvis vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom nå, la oss gå over til arameernes leir; lar de oss leve, får vi leve, og dreper de oss, så dør vi.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
13Han sa: Gå og finn ut hvor han er, så vil jeg sende folk og ta ham til fange. Og det ble meldt ham: Se, han er i Dotan.
14Da sendte han dit hester, vogner og en stor hær. De kom om natten og omringet byen.
15Tidlig neste morgen sto tjeneren til Guds mann opp og gikk ut. Da fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Tjeneren sa til ham: Å, min herre! Hva skal vi gjøre?
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
28Da kom Guds mann fram og sa til Israels konge: «Så sier Herren: Fordi arameerne har sagt: Herren er fjellenes gud, men ikke dalenes gud, vil jeg gi hele denne store hopen i din hånd. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.»
29De lå i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels sønner slo arameerne, hundre tusen fotsoldater på én dag.
30De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
35Striden tiltok den dagen, og kongen ble stående i vognen, vendt mot arameerne. Men om kvelden døde han, og blodet fra såret rant ned i vognkassen.
36Ved solnedgang gikk ropet gjennom leiren: Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
5Da gav Herren Israel en redningsmann, så de kom seg ut fra under arameernes hånd. Israelittene bodde igjen i teltene sine som før.
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
2Arameiske streifstyrker hadde dratt ut og tatt til fange en ung jente fra Israels land. Hun kom i tjeneste hos Na'amans kone.
21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
13Joab rykket fram til kamp mot arameerne med folket som var med ham, og de flyktet for ham.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren sammen med tjeneren din, Purah,
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
24Selv om de kom med en liten flokk menn, gav Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Over Joas fullbyrdet de straffedommer.
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
17De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
7Da kom en Guds mann til ham og sa: Konge, la ikke Israels hær komme med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims menn.
31Kongen i Aram hadde gitt befaling til vognførerne sine, trettito i tallet: Dere skal ikke kjempe mot noen liten eller stor, bare mot Israels konge.
35Samme natt gikk Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen mann. Da de sto tidlig opp neste morgen, lå det døde kropper overalt.
36Da dro Herrens engel ut og slo i assyrerleiren hundre og åttifem tusen. Da de sto tidlig opp om morgenen, se, der lå alle døde kropper.
34Kampen tiltok den dagen, og Israels konge sto støttet i vognen, vendt mot arameerne, til kvelden kom; ved solnedgang døde han.
20Da de kom til Samaria, sa Elisa: Herre, åpne øynene til disse, så de kan se! Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
5Reis dere, la oss gå opp om natten og ødelegge borgene hennes.