1 Kongebok 20:5
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Sendebudene kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Ditt sølv og ditt gull og dine koner og dine sønner skal du gi meg."
Sendebudene kom tilbake og sa: Sa sier Benhadad: Jeg sendte bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg dette budskapet og sa at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og dine barn.
Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,
Og budbringeren kom tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt til deg og sagt, Du skal gi meg ditt sølv og gull, dine hustruer og barn;
Senere kom budene tilbake og sa: «Så sier Benhadad: Siden jeg ba deg gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
Budbringerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sagt at du skal gi meg ditt sølv og gull, dine koner og barn,,
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Budbringerne vendte tilbake og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg har sendt deg med bud om at du skal overgi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn;
Budbringerne kom igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg har sendt bud til deg og sagt: Du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn,
Da kom budbærerne igjen og sa: "Så sier Ben-Hadad: Jeg har allerede sendt bud om ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn til meg.
But the messengers came back and said, 'This is what Ben-Hadad says: I sent to demand your silver, gold, wives, and children. You must give them to me.'
Men budbærerne kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte deg et bud med beskjed om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine hustruer og dine barn.
Derefter kom Budene igjen og sagde: Saa siger Benhadad, sigende: Efterdi jeg sendte til dig og lod sige: Du skal give mig dit Sølv og dit Guld og dine Hustruer og dine Børn,
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Men budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Selv om jeg sendte til deg og sa at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn,
And the messengers came again, and said, Thus speaks Benhadad, saying, Although I have sent to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Budbringerne kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte til deg og sa: Gi meg ditt sølv og ditt gull, dine hustruer og dine barn;
Budbringerne kom tilbake og sa: 'Så sa Ben-Hadad: Sannelig, jeg sendte til deg og sa: Ditt sølv og gull og dine koner og sønner skal du gi meg.
Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
Senere kom representantene tilbake med dette budskapet fra Ben-Hadad: 'Jeg har sendt bud om at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner og dine barn.
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messaungers came agayne, & sayde: Thus sayeth Benadab: For so moch as I haue sent vnto the, sayenge: Thy syluer & thy golde, thy wyues & thy childre
And when the messengers came againe, they said, Thus commandeth Ben-hadad, & saith, When I shal send vnto thee, and command, thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy women, and thy children,
And when the messengers came againe, they sayd, thus sayth Benhadad: Forasmuch as I haue sent vnto thee, saying, Thou shalt deliuer me thy siluer and thy golde, and thy wyues, and thy children:
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Benhadad, saying, Although I have sent unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
The messengers came again, and said, Thus speaks Ben Hadad, saying, I sent indeed to you, saying, You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
And the messengers turn back and say, `Thus spake Ben-Hadad, saying, Surely I sent unto thee, saying, Thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy sons, to me thou dost give;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
And the messengers came again, and said, Thus speaketh Ben-hadad, saying, I sent indeed unto thee, saying, Thou shalt deliver me thy silver, and thy gold, and thy wives, and thy children;
Then the representatives came back again, and said, These are the words of Ben-hadad: I sent to you saying, Give up to me your silver and your gold, your wives and your children;
The messengers came again, and said, "Ben Hadad says, 'I sent indeed to you, saying, "You shall deliver me your silver, and your gold, and your wives, and your children;
The messengers came again and said,“This is what Ben Hadad says,‘I sent this message to you,“You must give me your silver, gold, wives, and sons.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ben-Hadad, kongen av Aram, samlet hele hæren sin; trettito konger var med ham, og hester og vogner. Han dro opp, omringet Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud til Ahab, Israels konge, inn i byen.
3Han sa til ham: «Så sier Ben-Hadad: Sølvet og gullet ditt er mitt, og dine koner og dine beste sønner er mine.»
4Israels konge svarte: «Som du har sagt, min herre konge: Jeg og alt som er mitt, er ditt.»
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
7Da kalte Israels konge til seg alle landets eldste og sa: «Se nå og merk dere at han er ute etter ondt! Han har jo sendt bud til meg om mine koner og mine sønner og mitt sølv og mitt gull, og jeg nektet ham det ikke.»
8Da sa alle de eldste og hele folket til ham: «Hør ikke på ham, og samtykk ikke.»
9Så sa han til Ben-Hadads sendebud: «Si til min herre kongen: Alt det du første gang sendte til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gjøre.» Sendebudene gikk og ga ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: «Så må gudene gjøre mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skulle rekke til håndfuller for hele folket som følger meg.»
11Israels konge svarte: «Si: Den som spenner på seg rustningen, skal ikke skryte som den som tar den av.»
12Da han hørte dette ordet, satt han og drakk med kongene i skurene. Han sa til tjenerne sine: «Gjør dere klare!» Og de stilte seg opp mot byen.
13Se, en profet kom fram til Ahab, Israels konge, og sa: «Så sier Herren: Har du sett hele denne store hopen? Se, i dag gir jeg den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.»
30De som var igjen, flyktet inn i byen, til Afek. Men muren falt over tjuesju tusen mann som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre kammer.
31Da sa tjenerne hans til ham: «Vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss binde sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.»
32De bandt sekkestrie om hoftene og tau rundt hodet, og de kom til Israels konge og sa: «Din tjener Ben-Hadad sier: La mitt liv få bli spart, vær så snill.» Han svarte: «Lever han ennå? Han er min bror.»
33Mennene tok dette som et godt tegn, og de skyndte seg og tok ham på ordet: «Din bror Ben-Hadad!» Han sa: «Kom, hent ham!» Ben-Hadad kom ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
34Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, overga dem til sine tjenere, og kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, Arams konge, som bodde i Damaskus, og sa:
19Det er en pakt mellom meg og deg, mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg en gave av sølv og gull. Gå og bryt pakten din med Baesa, Israels konge, så han trekker seg bort fra meg.
20Ben-Hadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Ma'aka og hele Kinneret-området sammen med hele Naftalis land.
16De dro ut ved middagstider, mens Ben-Hadad satt og drakk seg drukken i skurene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene hos provinsenes stormenn gikk ut først. Ben-Hadad sendte ut noen, og de meldte til ham: «Menn har gått ut fra Samaria.»
18Han sa: «Om de er kommet for fred, ta dem levende; og om de er kommet for krig, ta dem levende.»
19Da gikk de ut av byen, de unge mennene hos provinsenes stormenn, og hæren som fulgte etter dem.
20Hver felte sin mann, og arameerne flyktet. Israel forfulgte dem, og Ben-Hadad, kongen av Aram, slapp unna på hest sammen med ryttere.
2Da tok Asa sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og han sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
3«Det er en pakt mellom meg og deg, og mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull. Gå og bryt din pakt med Basja, Israels konge, så han trekker seg tilbake fra meg.»
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte kommandantene for sine styrker mot Israels byer. De slo Ijon, Dan, Abel-Majim og alle forrådsbyene i Naftali.
4Na'aman gikk og fortalte det til sin herre: Slik og slik har den unge jenta fra Israels land sagt.
5Kongen av Aram sa: Dra av sted, så skal jeg sende et brev til Israels konge. Han drog av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
22Så kom profeten fram til Israels konge og sa: «Gå bort, styrk deg! Tenk deg om og se hva du vil gjøre, for ved årsskiftet vil kongen av Aram dra opp mot deg.»
23Arams konges tjenere sa til ham: «Deres guder er fjellguder; derfor var de sterkere enn oss. Men la oss kjempe mot dem på sletten, så skal vi nok bli sterkere enn dem.»
24«Gjør nå dette: Avsett kongene, hver fra sin plass, og sett stattholdere i deres sted.»
25«Mønstre deg en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. Så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi nok bli sterkere enn dem.» Han hørte på dem og gjorde slik.
26Ved årsskiftet mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å føre krig mot Israel.
9Hasael gikk for å møte ham. Han tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto framfor ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg for å spørre: Kommer jeg til å bli frisk av denne sykdommen?
39Da kongen gikk forbi, ropte han til kongen og sa: «Din tjener dro ut midt i striden, og se, da kom en mann bort og førte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen! Hvis han blir borte, skal ditt liv stå i stedet for hans, ellers skal du veie ut en talent sølv.»
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
12En av tjenerne hans sa: Nei, herre konge! Det er Elisa, profeten i Israel, som forteller Israels konge de ordene du taler i soverommet ditt.
15Hiskia ga alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble meldt til ham: Guds mann er kommet hit.
3Israels konge sa til tjenerne sine: Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss? Men vi sitter bare og gjør ikke noe for å ta det fra kongen i Aram.
30Kongen av Aram hadde gitt denne ordren til vognstyrkens høvedsmenn: Dere skal ikke kjempe mot verken liten eller stor, bare mot Israels konge alene.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
5Han som sto over huset, han som sto over byen, de eldste og oppfostrerne sendte til Jehu og sa: Dine tjenere er vi; alt du sier til oss, vil vi gjøre. Vi gjør ingen til konge. Gjør det du finner rett.
7David tok de gylne skjoldene som tjenerne til Hadadeser hadde, og han førte dem til Jerusalem.
18Men til Juda-kongen, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.