2 Kongebok 7:15
De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
De dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Budbærerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan. Se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hastverket. Sendebudene kom tilbake og meldte det til kongen.
De fulgte etter dem til Jordan. Og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbærerne vendte tilbake og fortalte kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budbringerne kom tilbake og meldte det til kongen.
Og de fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper, som syrerne hadde kastet fra seg i all hast. Og budbringerne kom tilbake og fortalte kongen.
Og de drog etter dem til Jordan; og, se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet bort i sin hast. Og budbringeren kom tilbake og fortalte kongen.
Da de fulgte etter dem helt til Jordan, lå hele veien full av klær og utstyr arameerne hadde kastet fra seg i hast. Sendebudene vendte tilbake og fortalte kongen det.
De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne kom tilbake og fortalte det til kongen.
Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som de syriske soldatene hadde kastet fra seg i hastverk. Budbringerne kom tilbake og rapporterte til kongen.
Og de dro etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og kar som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og gjenstander som arameerne hadde kastet fra seg i sin flukt. Da kom budbærerne tilbake og fortalte kongen.
They followed them as far as the Jordan, and they found the whole way littered with clothes and equipment the Arameans had thrown away in their haste. So the messengers returned and reported to the king.
De fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budene kom tilbake og rapporterte til kongen.
Og der de droge efter dem indtil Jordanen, see, da (laae) al Veien fuld af Klæder og Tøi, som de Syrer havde kastet, der de hastede; og Budene kom igjen og gave Kongen det tilkjende.
And they went after them unto Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
De fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og ting som syrerne hadde kastet fra seg i hasten. Budene kom tilbake og fortalte det til kongen.
And they went after them to the Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
And they went after them unto Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
De dro etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr, som syrerne hadde kastet i sin hast. Budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte etter dem til Jordan, og hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i hasten. Sendebudene vendte tilbake og rapporterte til kongen.
Og de fulgte etter dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som syrerne hadde kastet fra seg i hast. Og budbringerne vendte tilbake og fortalte det til kongen.
De fulgte dem til Jordan; veien var full av klær og ting som arameerne hadde kastet i flukten. De som ble sendt kom tilbake og fortalte det til kongen.
And whan they wente after the vnto Iordane, beholde, the waye laye full of garmentes and vessels, which the Syrians had cast from the, whyle they made haist. And whan the messaungers came agayne, and tolde the kynge,
And they went after them vnto Iorden, and loe, all the way was full of clothes and vessels which the Aramites had cast from them in their hast: & the messengers returned, and told ye King.
And they went after them euen vnto Iordane, and lo, all the way was full of clothes, and vessels, which the Syrians had cast from them in their haste: And the messengers returned, and tolde the king.
And they went after them unto Jordan: and, lo, all the way [was] full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
They went after them to the Jordan: and, behold, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. The messengers returned, and told the king.
And they go after them unto the Jordan, and lo, all the way is full of garments and vessels that the Aramaeans have cast away in their haste, and the messengers turn back and declare to the king.
And they went after them unto the Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
And they went after them unto the Jordan: and, lo, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. And the messengers returned, and told the king.
And they went after them as far as Jordan; and all the road was covered with clothing and vessels dropped by the Aramaeans in their flight. So those who were sent went back and gave the news to the king.
They went after them to the Jordan; and behold, all the way was full of garments and vessels, which the Syrians had cast away in their haste. The messengers returned, and told the king.
So they tracked them as far as the Jordan. The road was filled with clothes and equipment that the Syrians had discarded in their haste. The scouts went back and told the king.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De kom og ropte på byens portvoktere. De fortalte dem: Vi kom til arameernes leir, og se, der var det ikke et menneske og ikke en lyd av folk—bare hestene sto bundet, eslene bundet, og teltene stod som de var.
11Portvokterne ropte det ut og meldte det inne i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til tjenerne sine: La meg fortelle dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, og derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg ute på marken og sagt: Når de kommer ut av byen, griper vi dem levende og drar inn i byen.
13Da svarte en av tjenerne hans og sa: La dem ta fem av hestene som er igjen her. Se, de har samme skjebne som hele Israels folkemengde som er igjen her; ja, de er som hele Israels folkemengde som allerede er gått til grunne. La oss sende ut og se.
14De tok to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes leir og sa: Gå og se!
16Da gikk folket ut og plyndret arameernes leir. Og en sea fint mel kostet én sekel, og to sea bygg én sekel, etter Herrens ord.
5Så sto de opp i skumringen for å gå til arameernes leir. Da de kom til utkanten av arameernes leir, se, der var det ikke et menneske.
6For Herren hadde latt arameernes leir høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Da sa de til hverandre: Se, Israels konge har leid inn kongene hos hettittene og kongene i Egypt til å komme over oss.
7De brøt opp og flyktet i skumringen, og de forlot teltene, hestene og eslene sine. Leiren stod som den var, og de flyktet for livet.
8Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk. De tok sølv, gull og klær derfra, gikk bort og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt, tok derfra, gikk bort og gjemte det.
14Da forlot de væpnede fangene og byttet foran lederne og hele forsamlingen.
15De mennene som var nevnt ved navn, sto fram, tok seg av fangene og kledde alle som var nakne med klær fra byttet. De kledde dem, skodde dem, gav dem mat og drikke og salvet dem. Alle som var svake, førte de på esler. De brakte dem til Jeriko, Palmestaden, til deres brødre; deretter vendte de tilbake til Samaria.
23Han stelte i stand et stort gjestebud for dem; de spiste og drakk. Så sendte han dem av sted, og de gikk til sin herre. Etter dette kom ikke lenger røverflokker fra Aram inn i Israels land.
24Siden, etter dette, samlet Ben-Hadad, kongen i Aram, hele hæren sin. Han dro opp og beleiret Samaria.
15Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, samlet de seg alle sammen.
5Kongen av Aram sa: Dra av sted, så skal jeg sende et brev til Israels konge. Han drog av sted og tok med seg ti talenter sølv, seks tusen sekel gull og ti klesskift.
14Så gikk Joab og folket som var med ham, fram mot arameerne til kamp, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem.
16Da arameerne så at de var blitt slått av Israel, sendte de bud og brakte ut arameerne fra den andre siden av elven; Sjofak, hærføreren til Hadadeser, sto i spissen for dem.
17Da dette ble meldt til David, samlet han hele Israel, krysset Jordan, kom over til dem og stilte opp mot dem. David stilte opp for å møte arameerne til kamp, og de gikk til strid mot ham.
5Sendebudene kom tilbake og sa: «Så sier Ben-Hadad: Jeg har sendt bud til deg og sagt: Sølvet ditt og gullet ditt og dine koner og sønner skal du gi meg.»
6«Men i morgen på denne tiden sender jeg mine tjenere til deg; de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus. Alt som er dine øynes lyst, skal de legge hendene på og ta med seg.»
18På den tiden dro Hasael, kongen av Aram, opp og angrep Gat; han inntok byen. Deretter satte Hasael kursen for å dra opp mot Jerusalem.
23Ved årets skifte dro arameernes hær opp mot ham. De kom til Juda og Jerusalem og utryddet alle lederne i folket blant folket, og alt byttet sendte de til kongen i Damaskus.
24Selv om de kom med en liten flokk menn, gav Herren en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud. Over Joas fullbyrdet de straffedommer.
7Derfor bærer de over Poppelbekken det de har vunnet, og det de har lagt opp i forråd.
14Han tok alt gullet og sølvet og alle gjenstandene som fantes i Herrens hus og i skattkamrene i kongens hus, og han tok også gislene. Så vendte han tilbake til Samaria.
29De lå i leir rett imot hverandre i sju dager. På den sjuende dagen kom det til kamp, og Israels sønner slo arameerne, hundre tusen fotsoldater på én dag.
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Ved denne tiden i morgen skal en sea fint mel koste én sekel og to sea bygg én sekel ved porten i Samaria.
8Arams konge var i krig med Israel. Han rådførte seg med tjenerne sine og sa: På det og det stedet vil jeg slå leir.
9Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Ta deg i vare for å gå forbi dette stedet, for der ligger arameerne i bakhold.
25Josjafat og folket hans kom for å plyndre dem. De fant hos dem i mengde både gods og lik og kostbare gjenstander. De tok for seg så mye at de ikke kunne bære det. I tre dager plyndret de byttet, det var så stort.
32Da vognstyrkens høvedsmenn så at han ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.
7For han lot ikke Joahas ha folk igjen, annet enn femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Kongen i Aram hadde nemlig ødelagt dem og knust dem som støv på treskeplassen.
26Men han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg da mannen vendte seg fra vognen sin for å møte deg? Er dette tiden for å ta imot sølv og å ta imot klær, olivenlunder og vingårder, sauer og storfe, tjenere og tjenestekvinner?
13Deretter plukket han opp Elias kappe som var falt ned fra ham. Han vendte tilbake og stilte seg ved bredden av Jordan.
11Da ble Arams konge svært urolig for dette. Han kalte til seg tjenerne sine og sa: Vil dere ikke fortelle meg hvem av oss som står på Israels konges side?
7Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet sytti mann. De la hodene deres i kurver og sendte dem til ham, til Jisreel.
21Israels konge dro ut og slo hester og vogner, og han slo arameerne med et stort slag.
7Femti mann av profetdisiplene gikk av sted og stilte seg imot dem på avstand, mens de to sto ved Jordan.
3Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
5Kaldeerhæren forfulgte kongen og nådde ham på slettene ved Jeriko. Hele hæren hans ble spredt fra ham.
27Israels sønner ble mønstret og forsynt og dro ut for å møte dem. Israels sønner slo leir rett imot dem som to små geiteflokker, men arameerne fylte landet.
15Da vant han hjertet til alle Judas menn som én mann, og de sendte bud til kongen: «Vend tilbake, du og alle dine tjenere.»
18Det gikk som Guds mann hadde talt til kongen: To sea bygg for én sekel og en sea fint mel for én sekel skal det være ved denne tiden i morgen ved porten i Samaria.
33Da vognførerne så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra ham.
17Da David fikk melding om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og gikk til kamp med ham.
13De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens redsel var over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.
15Men kong Joram hadde vendt tilbake for å la seg lege i Jisre’el for de sårene arameerne hadde påført ham da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Jehu sa: Hvis dere er enige med meg, la ingen flyktning slippe ut av byen for å gå og melde det i Jisre’el.